Psykisk helse- og rusklinikk i grønn beredskap: – Over 90 prosent av plassene belagt med pasienter på dom
– Vi gjør det vi kan for å sørge for at vi ikke opplever at veggene våre begynner å bule ut fordi det er så fullt, sier direktøren ved Nordlandssykehuset. En fallitterklæring at man ikke klarer å behandle folk før de begår straffbare handlinger, mener førstestatsadvokat.
Økning i pasienter henvist til sikkerhetsenheten og akuttpsykiatriske enheter har ført til at Psykisk helse- og rus klinikken i Bodø går i grønn beredskap for å sikre nødvendig kapasitet.
– I våre beredskapsplaner står det helt klart at hvis det er nødvendig å iverksette tiltak, så skal vi endre beredskapsnivået vårt. Det kan virke som en uvanlig tankegang knyttet opp mot psykiatrien. For oss er det helt naturlig å bruke det samme planverket og tenke likt, selv om det er forskjeller, sier direktør Siri Tau Ursin på Nordlandssykehuset.
– Jeg har ikke hørt om noen som har gjort noe tilsvarende, tilføyer hun.
Over nitti prosent av plassene på sikkerhetsenheten ved Nordlandssykehuset er belagt med pasienter på dom. Samtidig har de også tidvis varetektssurrogater, som nå grunnet kapasitetsutfordringer må ivaretas ved andre enheter, for eksempel akuttpsykiatrisk avdeling.
Må ta i bruk andre lokaler
Dagens Medisin har tidligere omtalt at «ordinære» psykosepasienter må skrives ut som følge av økningen av dømte til tvungent psykisk helsevern.
Sjefpsykolog Asbjørn Kolseth ved akuttpsykiatrisk avdeling, Ullevål, fortalte blant annet at dømte pasienter blir liggende lenge på sengepostene og at det derfor blir færre plasser for «ordinære» psykosepasienter med behov for lengre behandling på sykehus.
På sikkerhetsenheten ved Sykehuset Telemark nærmer de seg dobbelt så mange dømte som de egentlig har fysisk plasser til og omtrent 60 prosent av personene på sikkerhetsenheten har en dom.
På Nordlandssykehuset innebærer endringen i beredskap blant annet at de rigger seg for å ta i bruk lokaler som i dag ikke brukes til pasientbehandling.
– Vår drift- og eiendomsavdeling er i gang med å sjekke at disse lokalene er i brukbar stand og tilfredsstiller et minstekrav. Vi har vanligvis ikke ledige lokaler stående helt klare, sier Ursin.
Les også: Behandlingstilbud ved alvorlig psykoselidelse truet: – Vanskelig å forstå
Falitterklæring
Ifølge en rapport fra Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern har antallet nye årlige dommer gått gradvis oppover fra 16 i 2002 til 64 i 2021.
Samtidig har antallet døgnplasser i psykisk helsevern gått ned fra 5751 til 3604.
– Vi er bekymret for den store økningen i personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern. Det er en fallitterklæring for psykiatrien at man ikke klarer å behandle folk før de begår straffbare handlinger, sier førstestatsadvokat Hugo Henstein.
– Nå er det nesten slik at man må begå alvorlige straffbare handlinger med fare for liv og helse for andre mennesker før man får behandling, legger han til.
Når over nitti prosent av pasientene ved Nordlandssykehuset er dømte er det veldig mange uten dom som har behov for de plassene, påpeker han.
Henstein mener økningen har sammenheng med endringer i Lov om psykisk helsevern fra 2017. Lovendringen innebar blant annet manglende samtykkekompetanse som vilkår for å kunne underlegges tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern.
Dagens Medisin har tidligere omtalt at bruken av tvang har økt og at pasienter er sykere når de kommer til behandling.
Sjefpsykolog Kolseth uttalte høsten 2021 at man er opptatt av retten til selvbestemmelse og at man hører historier om personer som føler seg uriktig utsatt for tvang. På den andre siden kan det være noen som tar livet sitt- eller andres, hvor den andre stemmen kommer opp igjen, hvorfor er det ingen som tar vare på dem?
Uverdig og trist
– Terskelen for behandling har blitt hevet. Når de fleste plassene allerede er opptatt av personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern har de heller ikke kapasitet til å behandle andre, sier Henstein.
Han viser til at personer som ender opp i tvungent psykisk helsevern blir lagt inn så kort at de bare får dempet symptomene litt før de blir skrevet ut igjen.
– De får ikke en mer grunnleggende behandling for lidelsen de har. I dag har man ressurser til symptomdemping, ikke behandling av grunnlidelsen.
Det underliggende er at man har redusert antall sengeplasser i psykiatrien – det er hovedgrunnen for situasjonen i dag, mener førstestatsadvokaten.
– Jeg synes det er uverdig og trist, og det får alvorlige konsekvenser at det er strafferettspleien som får ansvar for alvorlig psykisk syke personer som skulle fått behandling.
Ifølge Henstein er konsekvensen av for få sengeplasser at sykehusene er nødt til å ta imot de som har begått alvorlige straffbare handlinger – og står igjen med andre pasienter som kan være psykisk sykere, men som ikke får behandling.
– Det er et kjempestort problem. De som er enda sykere og ikke får hjelp kan ende opp med å gjøre straffbare handlinger og deretter kommer de inn og får behandling. Det er kjempesynd at det går den veien.
Les også: – Hvilke tiltak blir pasientene tilbudt basert på samtykke?
Evnen til å forstå at du er syk reduseres
Klinikksjef Hedda Soløy-Nilsen, ved Nordlandssykehuset, forteller at tidligere kunne man i større grad behandle pasientene lengre på spesialiserte psykoseposter, hvor de kunne få utreding og behandling i lengre forløp.
– Nå er det slik at vilkårene for tvang er strengere, slik at vi har redusert mulighet for mer langvarig behandling. Det medfører mer svingdørseffekt, særlig til akuttenhetene, ifølge Soløy-Nilsen.
I somatikken er det i større grad slik at jo sykere man er, jo mer hjelp vil man ha, påpeker klinikksjefen.
– Ved alvorlig somatisk sykdom ønskes mest mulig hjelp og behandling. For pasienter med alvorlige psykiske lidelser er det ofte slik at jo sykere du er, jo mer kan evnen til å forstå at du er syk, reduseres. Da ønskes ikke nødvendigvis behandling.
I dag blir de alvorligst psykisk syke pasientene skrevet ut raskere enn tidligere fordi vilkår for tvang ikke alltid vurderes oppfylt etter endringene i loven, enten av faglig ansvarlig eller ved at pasienten får medhold av kontrollkommisjonen, ifølge klinikksjefen.
Soløy-Nilsen forteller at de ikke har redusert antallet sykehussengeplasser for de alvorligst syke, men at de erfarer at pasientene er sykere enn før. Dette krever også høyere grad av personellressurser.
Veggene begynner å bule ut
Beredskap ved sykehusene handler ikke bare om når det er stor tilstrømning av pasienter med virussykdommer og sykehuset har fulle intensivavdelinger og sengeposter, forteller direktør Ursin.
I disse situasjonene er de raske til å følge beredskapsplanverket og sørge for at alle rundt får den informasjonen de trenger.
– Det har bare ikke vært tradisjon for å tenke slik knyttet til fulle avdelinger på våre psykiatriske klinikker.
Direktøren understreker at de skal ha et trygt og godt tilbud til de som trenger å være på sykehuset.
– Vi har ansatte som strekker seg ekstremt langt for å få dette til. De skal ha all honnør for arbeidet de gjør.
Ursin forteller at de er bekymret for at situasjonen skal vedvare over lang tid.
– Vi gjør det vi kan for å sørge for at vi kan si «vi kan gå ut av beredskap – vi har lagt til rette» og at vi ikke opplever at veggene våre begynner å bule ut fordi det er så fullt.
Ursin forteller at utfordringene knyttet til antall plasser har vært en diskusjon i lang tid, i alle møter med klinikken.
– Særlig knyttet opp mot de som er for syke til å sone i fengsel – og som det er helt selvsagt at det er vi som skal ta oss av.
