Løgn på blå resept?
Innlegg i Kronikk og debatt, Dagens Medisin 9/00
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Rettferdighetsprinsippet er kanskje et godt styringsmål i den nasjonale helsetjenesten, men vi vet fra vår hverdag at det ikke alltid fungerer. Jeg tror de fleste medisinske fagområder har «sine» pasientgrupper som man mener er utsatt for «urettferdigheter».
Jeg har faktisk fattet din hensikt og ditt alvor i den aktuelle reportasjen. Vi er heller ikke uenige om at den del av den kroniske smertepasientgruppen som har behov for antiepileptika er like «verdige» som en del andre pasientgrupper som får sine utgifter betalt av det offentlige. Jeg er på ingen måte motstander av at også denne gruppen kunne ha fortjent et eget punkt på refusjonslisten. Spørsmålet er imidlertid hvordan man best kan argumentere for en slik utvidelse. Som du kanskje vet er det ikke legene, men politikerne som definerer hva som er «rettferdig» behandling av pasienter i Norge. Vi som leger kan levere argumenter til politikerne, direkte eller i offentlig debatt, om det vi oppfatter som skjevheter i helsetilbudet. Jeg tror likevel ikke at planmessig omgåelse av et regelverk er veien å gå, spesielt ikke når det koster penger.
For å illustrere dette: Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange pasienter med nevrogene smerter som behandles (eller burde behandles) med antiepileptika. Men hvis vi beskjedent antar at ti tusen pasienter har behov for det preparat som du nevner, i en gjennomsnittlig moderat dose på 1600 mg/dag, utgjør dette en medikamentutgift på cirka 160 millioner kroner hvert år. På blå resept betyr det at trygdekontorene årlig ville utbetale over 100 millioner kroner på grunnlag av bevisst falsk diagnose fra legene, hvis din praksis var enerådende. Jeg tror ikke at svindelbegrepet er så absurd som du påstår.
Det kunne imidlertid tenkes at ti tusen ekstra søknader hvert år til trygdekontorene om dekning av de samme utgifter (som trygdekontorene sannsynligvis ville innvilge) kunne medvirke til at politikerne, for eksempel med Annelise Høegh i spissen (de fikk det jo til når det gjaldt migrenemedisiner for få år siden), bestemte at behandling av nevrogene smerter også andre steder enn i ansiktet skulle dekkes under samme punkt som trigeminusnevralgi (punkt 22), fortrinnsvis med en oppdatert utvidelse av det beskjedne medikamentutvalg som er anført der.
Opphav:
| Beslektede artikler: | - Hva går det av deg, Lars Rustad? |
| - Svar til kollega Remo Gerdts | |
| - Lyver daglig på blå resept |
Annonse kun for helsepersonell
Kronikk og debatt, Dagens Medisin09/00
Remo Gerdts
