- Lever lenger av fett
Pasienter med lungesvikt går ofte ned i vekt. En studie ved Rikshospitalet viser at kostveiledning kan snu den negative utviklingen. - Så lite som to kilos vektøkning kan bedre allmenntilstanden og gi bedre prognose, sier klinisk ernæringsfysiolog Liv Førli.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Forskning fra Nederland viser at en vektøkning på mer enn to kilo bedrer overlevelsen.
Lungesviktpasienter blir ofte andpustne bare av å spise. I tillegg er de hypermetabole - stoffskiftet er økt uten at årsaken til dette er klarlagt. Resultatet er at de ofte får i seg for lite mat og går ned i vekt. Faller vekten med mer enn ti prosent, blir prognosen dårligere.
Økte kaloriinntaket
En fersk studie fra Rikshospitalet viser at kostveiledning fører til at pasientene får i seg mer mat og øker i vekt. Klinisk ernæringsfysiolog Liv Førli fulgte 42 undervektige lungepasienter, som var under utredning med tanke på transplantasjon. Halvparten fikk vanlig sykehuskost, mens den andre halvparten fikk kostveiledning, deriblant tilbud om mer kaloririke måltider og energidrikker. Alle hadde en kroppsmasseindeks (BMI) under 19 og var underernært. I løpet av de to ukene på sykehuset gikk behandlingsgruppen opp over en kilo i vekt. Energiinntaket økte til vel 11 MJ eller vel 2600 kcal. Den gruppen som ikke fikk energirik kost og individuell veiledning, hadde et energiinntak på vel 8 MJ (1900 kcal) pr. dag. Cirka halvparten av pasientene hadde kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), de fleste med emfysem, den andre halvparten hadde ulike lungelidelser. Situasjonen snus
- Dette viser at det nytter å gi pasientene individuell oppfølging. Forskjellen mellom gruppene var statistisk sett signifikant, sier Førli. I tillegg fulgte hun en kontrollgruppe på 29 normalvektige lungepasienter. Målet for denne gruppen var å unngå vektnedgang, og det lyktes. Studien blir snart publisert i tidsskriftet Respiration. Førli fortsatte veiledningen av de undervektige lungepasientene etter at de kom hjem. Nå fikk alle kostveiledning. Begge de to undergruppene økte i vekt med mellom to og tre kilo i løpet av totalt fire måneder. Disse resultatene er under bearbeiding og skal publiseres senere i år. - To kilo høres lite ut? - Det handler ofte om å snu en negativ utvikling. Vi ser ofte at lungesviktpasienter mister vekt i forbindelse med en infeksjon eller en dårlig periode. Etterpå klarer de ikke å hente inn igjen vekten, men fortsetter å gå ned. Forskning fra Nederland viser at en vektøkning som er større enn to kilo, bedrer overlevelsen. Trolig skyldes ikke dette bare vektøkningen i seg selv, men at man klarer å snu situasjonen slik at pasienten i stedet for å spise mindre enn han trenger, kanskje spiser litt mer og bedrer allmenntilstanden, sier Førli. Flere måltider
- Hva skal til rent praktisk for at pasientene skal klare å spise nok til å øke vekten eller unngå vektnedgang? - Måltidene må gjerneinneholde mer fett, og de må være hyppigere. Man må også utnytte gode perioder i løpet av dagen. Ofte er lungepasienter bedre utover ettermiddagen og kvelden, og da er det viktig å utnytte disse timene til å få i seg mat. Å ha noe for hånden i kjøleskap eller fryser som kan tines eller varmes i mikrobølgeovn, er et av mange praktiske råd vi ofte gir. Det er svært viktig å motivere pasientene til å finne løsninger og spise når de kan. Man kan ikke gi dem en diettliste og tro at problemet er løst. - Kan næringsdrikker hjelpe? - Resultatene tyder på at slike drikker ikke var avgjørende for vektøkningen, men at de kan være til hjelp, sier Førli. Kommunale ernæringsfysiologer
Liv Førli har tidligere arbeidet i kommunehelsetjenesten i Sverige. - Der betjente jeg flere såkalte primervårdsentraler innenfor en kommune. Jeg synes man også i Norge burde ha kommunale ernæringsfysiologer i primærhelsetjenesten. Lungepasienter flest får jo aldri kontakt med transplantasjonsteamet på Rikshospitalet. I kommunene er det også andre, store pasientgrupper som ville hatt nytte av kostveiledning, for eksempel pasienter med type 2-diabetes. Utredninger viser at slik veiledning er lønnsomt for helsebudsjettene, sier Førli. Opphav:
En fersk studie fra Rikshospitalet viser at kostveiledning fører til at pasientene får i seg mer mat og øker i vekt. Klinisk ernæringsfysiolog Liv Førli fulgte 42 undervektige lungepasienter, som var under utredning med tanke på transplantasjon. Halvparten fikk vanlig sykehuskost, mens den andre halvparten fikk kostveiledning, deriblant tilbud om mer kaloririke måltider og energidrikker. Alle hadde en kroppsmasseindeks (BMI) under 19 og var underernært. I løpet av de to ukene på sykehuset gikk behandlingsgruppen opp over en kilo i vekt. Energiinntaket økte til vel 11 MJ eller vel 2600 kcal. Den gruppen som ikke fikk energirik kost og individuell veiledning, hadde et energiinntak på vel 8 MJ (1900 kcal) pr. dag. Cirka halvparten av pasientene hadde kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), de fleste med emfysem, den andre halvparten hadde ulike lungelidelser. Situasjonen snus
- Dette viser at det nytter å gi pasientene individuell oppfølging. Forskjellen mellom gruppene var statistisk sett signifikant, sier Førli. I tillegg fulgte hun en kontrollgruppe på 29 normalvektige lungepasienter. Målet for denne gruppen var å unngå vektnedgang, og det lyktes. Studien blir snart publisert i tidsskriftet Respiration. Førli fortsatte veiledningen av de undervektige lungepasientene etter at de kom hjem. Nå fikk alle kostveiledning. Begge de to undergruppene økte i vekt med mellom to og tre kilo i løpet av totalt fire måneder. Disse resultatene er under bearbeiding og skal publiseres senere i år. - To kilo høres lite ut? - Det handler ofte om å snu en negativ utvikling. Vi ser ofte at lungesviktpasienter mister vekt i forbindelse med en infeksjon eller en dårlig periode. Etterpå klarer de ikke å hente inn igjen vekten, men fortsetter å gå ned. Forskning fra Nederland viser at en vektøkning som er større enn to kilo, bedrer overlevelsen. Trolig skyldes ikke dette bare vektøkningen i seg selv, men at man klarer å snu situasjonen slik at pasienten i stedet for å spise mindre enn han trenger, kanskje spiser litt mer og bedrer allmenntilstanden, sier Førli. Flere måltider
- Hva skal til rent praktisk for at pasientene skal klare å spise nok til å øke vekten eller unngå vektnedgang? - Måltidene må gjerneinneholde mer fett, og de må være hyppigere. Man må også utnytte gode perioder i løpet av dagen. Ofte er lungepasienter bedre utover ettermiddagen og kvelden, og da er det viktig å utnytte disse timene til å få i seg mat. Å ha noe for hånden i kjøleskap eller fryser som kan tines eller varmes i mikrobølgeovn, er et av mange praktiske råd vi ofte gir. Det er svært viktig å motivere pasientene til å finne løsninger og spise når de kan. Man kan ikke gi dem en diettliste og tro at problemet er løst. - Kan næringsdrikker hjelpe? - Resultatene tyder på at slike drikker ikke var avgjørende for vektøkningen, men at de kan være til hjelp, sier Førli. Kommunale ernæringsfysiologer
Liv Førli har tidligere arbeidet i kommunehelsetjenesten i Sverige. - Der betjente jeg flere såkalte primervårdsentraler innenfor en kommune. Jeg synes man også i Norge burde ha kommunale ernæringsfysiologer i primærhelsetjenesten. Lungepasienter flest får jo aldri kontakt med transplantasjonsteamet på Rikshospitalet. I kommunene er det også andre, store pasientgrupper som ville hatt nytte av kostveiledning, for eksempel pasienter med type 2-diabetes. Utredninger viser at slik veiledning er lønnsomt for helsebudsjettene, sier Førli. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Spesialbilag om lunger, Dagens Medisin 03/01
Hanna Hånes
