- Leger jukser bevisst
Forsikringsbransjen opplever at leger bevisst gir uriktige opplysninger for at en pasient skal få utbetalt forsikringsoppgjør. Reidun Førde, som leder Rådet for legeetikk, medgir at dette er et problem for Legeforeningen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- Vi har eksempler på svindelforsøk der leger, bevisst eller ubevisst, har gitt uriktige opplysninger, sier informasjonsdirektør Preben Sandborg Røe i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) til Dagens Medisin.
Forsikringsbransjen frykter at så mye som ti prosent av alle utbetalingene på skadeforsikring de foretar, er svindel. Når det gjelder livsforsikringer er de mer usikre, men antar at fem prosent av utbetalingene er forsikringssvindel. Dette utgjør tre milliarder kroner i året og koster hver enkelt av oss 1500 kroner i dyrere forsikringer.
Ulike opplysninger
Ett av de mest klassiske eksemplene er når legen hevder overfor forsikringsselskapet at pasienten fikk ryggskaden og alle plagene som følge av et forsikringstilfelle av ny dato, mens det overfor Rikstrygdeverket påstås at plagene har vært vedvarende over lengre tid. - Når samme lege skriver to legeerklæringer som avviker på så vesentlige punkter, må det være gjort bevisst for at pasienten skal komme bedre ut av det økonomisk, sier Preben Sandborg Røe. Problematisk for Dnlf
- Dette er et problem, medgir Reidun Førde. Hun er leder for Legeforeningens Råd for legeetikk. Selv om Rådet ikke har behandlet lignende saker som omtalt ovenfor, behandler det hvert år en rekke saker som gjelder legeerklæringer. - Sakene dreier seg om pasienter som ikke er fornøyd med erklæringene legen skriver ut - eller kolleger som mener en lege har for tett binding til pasienten, det offentlige eller forsikringsselskapet, bekrefter Førde. Førde påpeker at de etiske reglene i denne sammenhengen er entydige: - En lege skal presisere opplysninger erklæringen bygges på; om det er opplysninger fra pasienten eller undersøkelser av denne. Erklæringen må ikke gi inntrykk å være mer objektiv enn den i realiteten er. Konflikt
I 1999 skrev leger ut 25.000 legeerklæringer som pasienten brukte for å kreve utbetaling av forsikring. Preben Sandborg Røe kan ikke anslå hvor mange av dem som er falske erklæringer. - Legene har en svært sterk faglig identitet som pasientens rådgiver og hjelper, og det er bra. Men det blir galt når legen, for å hjelpe pasienten, misbruker sin rolle som en nøytral medisinsk ekspert overfor forsikringsselskapene og trygdeverket, sier han. Som en kuriositet kan FNHs informasjonsdirektør også berette en selvopplevd historie. Den handler om hvordan en dyrlege bevisst oppfordret ham til å svindle forsikringsselskapet. - Dyrlegen rådet meg til å tegne forsikring på hunden; da ville jeg få dekket behandlingene legen allerede hadde påbegynt, sier Preben Sandborg Røe. - Systematisert svindel
Det er ikke bare norske leger som svindler norske forsikringsselskap. Det er en kjent sak at nordmenn forsøker seg på svindel etter at de kommer fra utenlandsopphold med krav om forsikringsutbetaling etter ulykker og skader. «Mann i 30-årene utsatt for en dykkerulykke med skade i ansiktet som ble operert». I virkeligheten fikk mannen utført ansiktsløftning. Forsikringsselskapet fattet mistanke fordi han hevdet å ha dykket et sted der dykking sjelden skjer. «Kvinne i 20-årene fikk store skader etter voldtekt i Peru. Operert. Krav: 55.000 kroner.» I virkeligheten foretok denne kvinnen en brystforstørrende operasjon med silikon. Forsikringsselskapet sjekket saken og fant at den angivelige voldtekten ikke var politianmeldt, og operasjonen var utført ved en spesialklinikk for plastisk kirurgi. «Kvinne i 40-årene behandlet for tarmslyng på Filippinene. Krav: 80.000 kroner». Kvinnen fikk i realiteten utført en slankeoperasjon i form av fettsuging. - Dette er svindel satt i system. Her er leger og sykehus organisert i et nettverk. Jeg tviler på at dette er tilfelle i Norge, men vi skal likevel ikke være blind for at slikt kan skje også her, sier Preben Sandborg Røe. Opphav:
Ett av de mest klassiske eksemplene er når legen hevder overfor forsikringsselskapet at pasienten fikk ryggskaden og alle plagene som følge av et forsikringstilfelle av ny dato, mens det overfor Rikstrygdeverket påstås at plagene har vært vedvarende over lengre tid. - Når samme lege skriver to legeerklæringer som avviker på så vesentlige punkter, må det være gjort bevisst for at pasienten skal komme bedre ut av det økonomisk, sier Preben Sandborg Røe. Problematisk for Dnlf
- Dette er et problem, medgir Reidun Førde. Hun er leder for Legeforeningens Råd for legeetikk. Selv om Rådet ikke har behandlet lignende saker som omtalt ovenfor, behandler det hvert år en rekke saker som gjelder legeerklæringer. - Sakene dreier seg om pasienter som ikke er fornøyd med erklæringene legen skriver ut - eller kolleger som mener en lege har for tett binding til pasienten, det offentlige eller forsikringsselskapet, bekrefter Førde. Førde påpeker at de etiske reglene i denne sammenhengen er entydige: - En lege skal presisere opplysninger erklæringen bygges på; om det er opplysninger fra pasienten eller undersøkelser av denne. Erklæringen må ikke gi inntrykk å være mer objektiv enn den i realiteten er. Konflikt
I 1999 skrev leger ut 25.000 legeerklæringer som pasienten brukte for å kreve utbetaling av forsikring. Preben Sandborg Røe kan ikke anslå hvor mange av dem som er falske erklæringer. - Legene har en svært sterk faglig identitet som pasientens rådgiver og hjelper, og det er bra. Men det blir galt når legen, for å hjelpe pasienten, misbruker sin rolle som en nøytral medisinsk ekspert overfor forsikringsselskapene og trygdeverket, sier han. Som en kuriositet kan FNHs informasjonsdirektør også berette en selvopplevd historie. Den handler om hvordan en dyrlege bevisst oppfordret ham til å svindle forsikringsselskapet. - Dyrlegen rådet meg til å tegne forsikring på hunden; da ville jeg få dekket behandlingene legen allerede hadde påbegynt, sier Preben Sandborg Røe. - Systematisert svindel
Det er ikke bare norske leger som svindler norske forsikringsselskap. Det er en kjent sak at nordmenn forsøker seg på svindel etter at de kommer fra utenlandsopphold med krav om forsikringsutbetaling etter ulykker og skader. «Mann i 30-årene utsatt for en dykkerulykke med skade i ansiktet som ble operert». I virkeligheten fikk mannen utført ansiktsløftning. Forsikringsselskapet fattet mistanke fordi han hevdet å ha dykket et sted der dykking sjelden skjer. «Kvinne i 20-årene fikk store skader etter voldtekt i Peru. Operert. Krav: 55.000 kroner.» I virkeligheten foretok denne kvinnen en brystforstørrende operasjon med silikon. Forsikringsselskapet sjekket saken og fant at den angivelige voldtekten ikke var politianmeldt, og operasjonen var utført ved en spesialklinikk for plastisk kirurgi. «Kvinne i 40-årene behandlet for tarmslyng på Filippinene. Krav: 80.000 kroner». Kvinnen fikk i realiteten utført en slankeoperasjon i form av fettsuging. - Dette er svindel satt i system. Her er leger og sykehus organisert i et nettverk. Jeg tviler på at dette er tilfelle i Norge, men vi skal likevel ikke være blind for at slikt kan skje også her, sier Preben Sandborg Røe. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Legeerklæringer og etikk - Den som utsteder attest, legeerklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, legeerklæringer o.l. skal være korrekte og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. (Lov om helsepersonell §15). - En lege må ikke på noen måte søke å skaffe enkeltpasienter eller grupper en uberettiget økonomisk, prioriteringsmessig eller annen fordel. (Etiske regler for leger, kap. I §12). - En legeerklæring skal gi tilstrekkelig informasjon til å fylle sin hensikt og skal være objektiv og nøytral i sin form. Relevante opplysninger må ikke forties eller fordreies. (Etiske regler for leger kap. IV §4). |
Dagens Medisin 05/02
Kristin A. Henriksen
