- Legene nøler med behandlingen
- Mange norske leger er for forsiktige med å skrive ut blodtrykksmedisin. Norge har et særsyn på blodtrykksbehandling sammenlignet med verden for øvrig, mener kardiolog Per Omvik ved Haukeland.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Ifølge Per Omvik viser de norske retningslinjene for blodtrykksbehandling en mye større grad av avventende holdning enn de internasjonale.
- Vi nøler med å gi medikamenter - vil gjerne «vente og se». Den internasjonale trenden er å sette blodtrykk i en større sammenheng, sammen med faktorer som alder, kjønn, kolesterol, vekt og røyking. Det finnes i dag ganske enkle skjema og systemer som hjelper legen til å finne pasientens risiko for alvorlig kardiovaskulær sykdom de neste 10 årene. Disse hjelpemidlene angir når vi bør behandle, fremholder Omvik.
- Men hva med alternativene til medikamentell behandling?
- Man skal alltid be pasienten om å legge om livsstilen - som å gå ned i vekt, stumpe røyken og redusere saltinntaket. Problemet er å få pasientene til å la livsstilsendringene bli varige, og en allmennpraktiker har ingen mulighet til å følge pasienten som en gjeter. Det viser seg også at omlegging av kosthold og livsstil bare har begrenset effekt på selve blodtrykket. Det er likevel viktig å huske at det totale helsebildet blir bedre, svarer han.
- Hva er den vanligste forsømmelsen i blodtrykksbehandling?
- Vi er ikke flinke nok til å senke blodtrykket tilstrekkelig ved hjelp av medikamenter. Mange leger og pasienter ser ut til å være fornøyd når trykket er nede i omkring 150/100. Dette vet vi at ikke er godt nok.
Omvik trekker blant annet frem den store HOT-studien (Hypertension Optimal Treatment). Der var poenget å finne ut hvilken helsegevinst som kan oppnås ved å senke det diastoliske trykket fra 90 til henholdsvis 85 og 80. Det viste seg at man oppnår den gunstigste effekten jo lavere ned man kommer.
- Hvilke medikamenter bør legen velge når medisiner er nødvendig?
- Det er vanskelig å gi noe entydig svar. Mange pasienter trenger mer enn ett medikament. Tradisjonell behandling har gjerne vært betablokkere sammen med vanndrivende medikamenter. Nyere medikamenter, som kalsiumblokkere, har vist seg å være like gode som de gamle medikamentene, men det ser ut som om bivirkningene er færre. Det er en ulempe ved de nyere preparatene at de er dyre.
- Hva bør legen gjøre når pasienten ikke lenger vil ta blodtrykksmedisinen?
- Først og fremst kan man prøve å skifte medikament eller gi supplerende preparater, fremfor å øke dosen. Pasienter som oppgir å ha sluttet på grunn av bivirkninger, kan vi i hvert fall forsøke å diskutere med. Den farligste gruppen er den som slutter uten å gi beskjed, og som uteblir fra kontroller. Det viser seg faktisk at omkring halvparten av pasientene som får blodtrykksmedisin slutter å ta dem i løpet av det første året, poengterer Per Omvik.
Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Tema: Blodtrykk - Dagens Medisin 14/00
Lisbeth Nilsen
