Legene gjør ikke jobben sin
- De siste to årene har vi måttet frata 22 pasienter førerkort i klasse C og D. Dette bør ikke være vår oppgave, sier overlege Jostein Grimsmo ved rehabiliteringsavdelingen på Feiringklinikken til Dagens Medisin. Han mener at en del leger ikke gjør jobben sin.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
AKERSHUS: Pasientene som ble fratatt førerkort klasse C, D eller kjøreseddel ved Feiringsklinikkens rehabiliteringsavdeling, skulle ha mistet sertifikatet i god tid før de kom til Feiring.
- Dette er jo enhver leges plikt, men det er et dårlig utgangspunkt for rehabilitering å bli fratatt kjørerkortet når pasienten kommer hit til avdelingen. Da har det allerede gått flere uker eller måneder siden de ble syke eller ble behandlet for angina, sier overlege Jostein Grimsmo ved rehabiliteringsavdelingen på Feiringklinikken i Akershus til Dagens Medisin.
Bekrefter inntrykket
Konstituert seksjonsoverlege Torkel Steen ved hjerteovervåkingen på Aker universitetssykehus er konsulent i førerkortmedisin for Sosial- og helsedirektoratet. Han bekrefter Grimsmos observasjon: - Vi har ikke registre på dette, men mitt inntrykk som kardiolog og konsulent for direktoratet og tidligere Helsetilsynet, er at legene veldig ofte ikke melder fra. Mange av sakene vi får er knyttet til fornyelse av førerkortet, og da kan det ha gått flere år siden vedkommende var hjertesyk og burde ha blitt fratatt utvidet førerkort, uttaler Steen. Han er klar på at legene påtar seg et stort ansvar ved ikke å melde fra. - Jeg vil tro at det kan få rettslige følger, uten at jeg kjenner til at dette har skjedd, sier Steen. I følge førerkortforskriften skal pasienter som har koronarsykdom fratas sertifikatet i klasse C og D (lastebil, buss og trailer) samt kjøreseddel (buss og taxi) i henholdsvis minst tre og seks måneder. Førerkortklassene kan senere tilbakeleveres etter søknad til fylkesmannen, etter utredning og observasjonstid. Jostein Grimsmo mener at legene unnlater å gjøre jobben sin både bevisst og ubevisst. - Jeg tror at dette dels handler om at de synes det er veldig ubehagelig, og dels at de rett og slett glemmer det, sier Grimsmo. Ulykkesrisiko
En metaanalyse gjort ved Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at hjertesyke har 23 prosent større risiko for å bli utsatt for trafikkulykke enn friske, noe TØI definerer som lav risiko. - Tror du hjertesyke utgjør en fare i trafikken? - Landsforeningen for hjerte- og lungesyke gjorde en undersøkelse blant yrkessjåfører for en stund tilbake. Helsetilstanden deres var nedslående. Trolig er det mange friske som kjører bil i dag og som representerer en større fare når det gjelder risikoen for trafikkulykke enn pasienter som er behandlet for hjertesykdom, mener Grimsmo. Torkel Steen kjenner ikke til TØI-studien, men har flere betenkeligheter knyttet til det metodiske. - Førere med høyest risiko er allerede luket ut, og vi vet ikke hvordan risikoen ville sett ut dersom alle hjertesyke var inkludert. For øvrig er det svakheter knyttet til både ulykkesregistrering, fastsettelse av dødsårsak ved illebefinnende og gyldigheten av svarene som er gitt i større registerstudier, kommenterer Steen. Bør skåne fastlegene
Hvem bør ta oppgaven med å frata pasienten førerkortet? Jostein Grimsmo mener at allmennlegene bør skånes. - Én løsning er at sykehuslegene informerer når pasienten kommer til den første kontrollen etter operasjon eller utblokking. Nesten uten unntak skjer denne kontrollen ved poliklinikken. Men dersom dette ikke blir gjort på sykehuset, har jo allmennlegene et like stort ansvar. Ofte er det fastlegen som friskmelder, og da vil problemstillingen uansett dukke opp, sier Grimsmo, som legger til at pasientene også har et eget ansvar og plikter å si fra om helseforhold knyttet til bilkjøring. Uenig
Fastlege Kjell Maartmann-Moe og leder i Alment praktiserende lægers forening (Aplf) mener at fastlegene har en rolle i denne sammenhengen. - Dette er jo enhver leges plikt, og jeg synes ikke at fastlegene skal skånes. Det kan være en belastende prosess å frata en pasient førerkortet, men det er likevel en eventuell belastning vi fastleger må ta, sier Maartmann-Moe, som oppfordrer kolleger til å samarbeide med spesia-listene hvis prosessen blir vanskelig.
Endring i retningslinjene I fjor høst kom Sosial- og helsedirektoratet med justerte retningslinjer når det gjelder fylkesmannens vurdering for utvidet førerkort til personer med hjertesykdom. De viktigste endringene i praksis er at fylkesmannens helseavdeling, og ikke lenger fylkeslegen, som fra 1. januar 2003 skal behandle sakene og fatte vedtak. Andre endringer er at pasienter med hjerteinfarkt kan vurderes for dispensasjon for klasse C, D og kjøreseddel etter seks måneder, og ikke 12 som tidligere. Anginapasienter som er revaskularisert, kan vurderes etter tre måneder, mot tidligere 12, skriver Norsk Cardiologisk Selskap på sine hjemmesider, www.hjerte.no. Her nevnes også endringer i forbindelse med ICD (implanterbar kardiodefibrillator). - Generelt er observasjonstiden før vurdering av dispensasjon kortet ned, men det er ingen endringer for hvem som fratas førerkort. Risikovurdering veier tyngst, men vi legger også noe vekt på den enkeltes behov ved vurdering, opplyser kardiolog Torkel Steen, som er konsulent i førerkortmedisin for Sosial- og helsedirektoratet. Opphav:
Konstituert seksjonsoverlege Torkel Steen ved hjerteovervåkingen på Aker universitetssykehus er konsulent i førerkortmedisin for Sosial- og helsedirektoratet. Han bekrefter Grimsmos observasjon: - Vi har ikke registre på dette, men mitt inntrykk som kardiolog og konsulent for direktoratet og tidligere Helsetilsynet, er at legene veldig ofte ikke melder fra. Mange av sakene vi får er knyttet til fornyelse av førerkortet, og da kan det ha gått flere år siden vedkommende var hjertesyk og burde ha blitt fratatt utvidet førerkort, uttaler Steen. Han er klar på at legene påtar seg et stort ansvar ved ikke å melde fra. - Jeg vil tro at det kan få rettslige følger, uten at jeg kjenner til at dette har skjedd, sier Steen. I følge førerkortforskriften skal pasienter som har koronarsykdom fratas sertifikatet i klasse C og D (lastebil, buss og trailer) samt kjøreseddel (buss og taxi) i henholdsvis minst tre og seks måneder. Førerkortklassene kan senere tilbakeleveres etter søknad til fylkesmannen, etter utredning og observasjonstid. Jostein Grimsmo mener at legene unnlater å gjøre jobben sin både bevisst og ubevisst. - Jeg tror at dette dels handler om at de synes det er veldig ubehagelig, og dels at de rett og slett glemmer det, sier Grimsmo. Ulykkesrisiko
En metaanalyse gjort ved Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at hjertesyke har 23 prosent større risiko for å bli utsatt for trafikkulykke enn friske, noe TØI definerer som lav risiko. - Tror du hjertesyke utgjør en fare i trafikken? - Landsforeningen for hjerte- og lungesyke gjorde en undersøkelse blant yrkessjåfører for en stund tilbake. Helsetilstanden deres var nedslående. Trolig er det mange friske som kjører bil i dag og som representerer en større fare når det gjelder risikoen for trafikkulykke enn pasienter som er behandlet for hjertesykdom, mener Grimsmo. Torkel Steen kjenner ikke til TØI-studien, men har flere betenkeligheter knyttet til det metodiske. - Førere med høyest risiko er allerede luket ut, og vi vet ikke hvordan risikoen ville sett ut dersom alle hjertesyke var inkludert. For øvrig er det svakheter knyttet til både ulykkesregistrering, fastsettelse av dødsårsak ved illebefinnende og gyldigheten av svarene som er gitt i større registerstudier, kommenterer Steen. Bør skåne fastlegene
Hvem bør ta oppgaven med å frata pasienten førerkortet? Jostein Grimsmo mener at allmennlegene bør skånes. - Én løsning er at sykehuslegene informerer når pasienten kommer til den første kontrollen etter operasjon eller utblokking. Nesten uten unntak skjer denne kontrollen ved poliklinikken. Men dersom dette ikke blir gjort på sykehuset, har jo allmennlegene et like stort ansvar. Ofte er det fastlegen som friskmelder, og da vil problemstillingen uansett dukke opp, sier Grimsmo, som legger til at pasientene også har et eget ansvar og plikter å si fra om helseforhold knyttet til bilkjøring. Uenig
Fastlege Kjell Maartmann-Moe og leder i Alment praktiserende lægers forening (Aplf) mener at fastlegene har en rolle i denne sammenhengen. - Dette er jo enhver leges plikt, og jeg synes ikke at fastlegene skal skånes. Det kan være en belastende prosess å frata en pasient førerkortet, men det er likevel en eventuell belastning vi fastleger må ta, sier Maartmann-Moe, som oppfordrer kolleger til å samarbeide med spesia-listene hvis prosessen blir vanskelig.
Endring i retningslinjene I fjor høst kom Sosial- og helsedirektoratet med justerte retningslinjer når det gjelder fylkesmannens vurdering for utvidet førerkort til personer med hjertesykdom. De viktigste endringene i praksis er at fylkesmannens helseavdeling, og ikke lenger fylkeslegen, som fra 1. januar 2003 skal behandle sakene og fatte vedtak. Andre endringer er at pasienter med hjerteinfarkt kan vurderes for dispensasjon for klasse C, D og kjøreseddel etter seks måneder, og ikke 12 som tidligere. Anginapasienter som er revaskularisert, kan vurderes etter tre måneder, mot tidligere 12, skriver Norsk Cardiologisk Selskap på sine hjemmesider, www.hjerte.no. Her nevnes også endringer i forbindelse med ICD (implanterbar kardiodefibrillator). - Generelt er observasjonstiden før vurdering av dispensasjon kortet ned, men det er ingen endringer for hvem som fratas førerkort. Risikovurdering veier tyngst, men vi legger også noe vekt på den enkeltes behov ved vurdering, opplyser kardiolog Torkel Steen, som er konsulent i førerkortmedisin for Sosial- og helsedirektoratet. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 05/04
Lisbeth Nilsen
