Beredskap bygges før krisen, også for legemidler

USA har varslet straffetoll på importerte legemidler. EU svarer med Critical Medicines Act for å sikre europeisk produksjon og forsyning. Her hjemme har Kjetil Berg i Farma Norge nylig påpekt at norsk legemiddelberedskap avhenger av at Norge oppfattes som et attraktivt og forutsigbart marked. Han har helt rett, men bildet er større enn generiske legemidler.

Beredskap har to sider. Den ene er forsyningsberedskap: lagre, produksjonskapasitet og tilgang på de etablerte legemidlene helsetjenesten bruker hver dag. Den andre er innovasjonsberedskap: evnen til raskt å ta i bruk nye vaksiner og behandlinger når en krise krever det. Pandemien minnet oss om begge. Det var ikke gamle legemidler som løste covid-krisen, men splitter ny innovasjon, utviklet, godkjent og tatt i bruk i rekordfart. Norge fikk tilgang gjennom EU-samarbeidet og Sverige. Det skal vi være takknemlige for, men det bør også forplikte. Et land som fikk drahjelp sist, bør selv være en aktiv bidragsyter i europeisk helseberedskap, ikke en gratispassasjer.

Norge har alt som skal til

Manglende prioritering og vilje til å forebygge RS-virus er en tydelig illustrasjon på norsk treghet. Hvert år er RSV en av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelse av spedbarn i Norge. Forebygging finnes, den er anbefalt av Folkehelseinstituttet, og metodevurderingen konkluderer likt. Likevel venter Norge på en politisk beslutning, mens Sverige, Danmark og resten av Vest-Europa allerede beskytter sine spedbarn. I verste fall kommer norsk oppstart først i 2027. Sanofi er blant leverandørene på dette området og har åpenbart en kommersiell interesse, men det endrer ikke det prinsipielle: Når faglige anbefalinger foreligger og nabolandene handler mens Norge venter, svekkes både folkehelsen og tilliten til at norske beslutningssystemer virker i det tempoet en krise vil kreve.

Hvorfor er dette beredskap? Fordi de samme systemene som i dag avgjør hvor raskt en ny vaksine eller behandling når norske pasienter, er systemene som i en krise skal ta imot neste generasjons vaksiner og legemidler. Et beslutningssystem som bruker halvannet år til daglig, bygger ikke om til krisetempo over natten. Beredskapsevne er noe man har fordi man bruker den.

De gode nyhetene er at Norge har alt som skal til for å lykkes. Høy tillit mellom myndigheter og befolkning, gode helseregistre, sterke fagmiljøer og ordnede offentlige finanser. Sykehusinnkjøp har med sine anbudskriterier for leveringssikkerhet vist at Norge kan utvikle løsninger som resten av Europa ser til. Det nordiske antibiotikasamarbeidet viser det samme: små land som samarbeider og opptrer forutsigbart, oppnår tilgang som hver for seg ville vært utenfor rekkevidde. Det som mangler, er ikke forutsetninger. Det er tempo og forutsigbarhet i beslutningene.

Beredskap, tilgang og politikk henger sammen

Beredskap er samtidig et delt ansvar, og industrien bidrar allerede. Regjeringens mål er at Norge skal være blant de mest attraktive landene i Europa for gjennomføring av kliniske studier. Det er en ambisjon industrien deler og er en del av. Hver studie gir pasienter tidlig tilgang til ny behandling, bygger kompetanse i helsetjenesten og knytter Norge til de globale nettverkene som blir avgjørende i en krise.

Det er over ti år siden forrige legemiddelmelding. Den ble skrevet før pandemien, før krigen i Europa og før legemidler ble handelspolitiske pressmidler. Norge trenger en ny og fremoverlent legemiddelmelding som ser beredskap og tilgang i sammenheng.

En ny legemiddelmelding må svare på tre ting. Den må se helseberedskap, pasienttilgang og næringspolitikk i sammenheng, ikke som tre adskilte politikkområder. Den må sette måltall for tiden fra europeisk godkjenning til norsk beslutning. Og den må etablere et rammeverk der vurdering og tilgang kan skje parallelt, slik flere europeiske land allerede praktiserer.

Ingenting av dette kan gjøres i krisen. Det må gjøres nå. Industrien står klar som partner i arbeidet. Spørsmålet er ikke om en ny krise kommer, men om Norge er klar når den gjør det.

Sanofi er en legemiddelprodusent som blant annet produserer vaksiner mot RS-virus. Utover dette er det ikke oppgitt interessekonflikter.