Når sykehuset kan komme til pasienten

Norsk helsetjeneste får flere eldre pasienter med sammensatte behov. Samtidig blir tilgangen på helsepersonell knappere. Vi må derfor bruke de samlede ressursene i kommunene og sykehusene bedre.

Må pasienten alltid flyttes?

I Finnmark blir behovet særlig tydelig. Median kjøretid til nærmeste akuttmottak er 2 timer og 18 minutter. Ved Oslo universitetssykehus er den ni minutter. I Vestre Viken 14 minutter.

En innleggelse med flere timers transport kan innebære en betydelig ekstra belastning for pasienten. Samtidig bindes ambulansepersonell og transportkapasitet opp, og beredskapen reduseres. Derfor må vi oftere spørre om pasienten må flyttes til sykehuset, eller om mer av sykehusets kompetanse kan brukes der pasienten befinner seg.

Beslutningsstøtte er viktig

Revisjonen viste også at hver tredje pasient ble skrevet ut innen ett døgn. Det avdekker at mange først og fremst trenger rask vurdering, undersøkelser, observasjon og avklaring før de kan reise hjem igjen. Dersom mer av dette kan skje nærmere der pasienten bor, kan vi både redusere belastningen for pasienten og bruke ressursene i helsetjenesten bedre.

Denne revisjonen har klare begrensninger. Vurderingene ble gjort retrospektivt, basert på henvisninger og innkomstjournaler, og materialet omfatter bare én måned. Tallene må derfor tolkes med varsomhet, men de peker likevel på et potensial for å organisere deler av pasientforløpet annerledes.

Revisjonen viste også hvor krevende slike vurderinger er. De tre legene var i utgangspunktet langt fra enige om hvilke innleggelser som kunne vært unngått. Nettopp derfor er bedre beslutningsstøtte og tettere samarbeid mellom fagmiljøene viktig.

Ressursene må ses i sammenheng

Kommunen har nærhet til pasienten og kjenner i mange tilfeller både sykdomsbildet og funksjonsnivået godt. Sykehuset har spesialistkompetanse og tilgang til mer avansert diagnostikk og behandling. Gevinsten ligger i å koble disse ressursene tettere sammen.

Fagrevisjonen peker blant annet på manglende tilgjengelige kommunale akuttplasser som en årsak til innleggelser. I andre tilfeller hadde pasienten allerede kommunale tjenester som kunne bidratt til videre oppfølging. Legene fant også eksempler der bedre og lettere tilgjengelig beslutningsstøtte kunne ha åpnet for lokal observasjon, planlagt oppfølging eller flere digitale polikliniske vurderinger.

Kommunene og helseforetakene må derfor utvikle pasientforløp sammen, slik at kapasitet og kompetanse kan brukes bedre på tvers av nivåene.

Det digitale sykehuset

Revisjonen ble gjort i forbindelse med Finnmarkssykehusets arbeid med Digitalt sykehus. Målet med Digitalt sykehus er å gjøre sykehusets kompetanse tilgjengelig tidligere i pasientforløpet.

To av legene som gjennomførte revisjonen, er ansatt ved Finnmarkssykehuset, mens den tredje er fastlege. Dermed har vi fått bedre grunnlag for å vurdere hvordan en fastlege, legevaktlege eller annet helsepersonell i kommunen kan konferere med sykehuset mens pasienten fortsatt befinner seg lokalt: Kliniske funn, prøvesvar og undersøkelser kan vurderes sammen, før det tas stilling til innleggelse.

Det handler om mer enn videokonsultasjoner. En erfaren sykehuslege kan bidra med vurderingskompetanse og beslutningsstøtte, mens helsepersonell lokalt undersøker pasienten, følger utviklingen og gjennomfører tiltak. Sammen kan de avgjøre om pasienten trenger akutt innleggelse, kan observeres lokalt eller bør få planlagt oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. 

Krever lokal kapasitet

Slik kan spesialistkompetansen nå flere pasienter uten at hver vurdering krever fysisk transport. Én sykehuslege kan bidra i vurderingen av pasienter flere steder i fylket, mens helsepersonell som allerede er nær pasienten står for undersøkelser.

Men dette krever lokal kapasitet. Dersom den kommunale akuttplassen er opptatt, sykestuen mangler kapasitet eller kommunen ikke kan observere pasienten gjennom natten, blir sykehuset ofte det eneste reelle alternativet. Digital beslutningsstøtte og kommunale tjenester må derfor utvikles sammen. 

Bedre bruk av hele helsetjenesten

En innleggelse bruker ressurser i hele kjeden. I Finnmark kan transporten binde opp ambulanse og personell i mange timer. På sykehuset kreves leger, sykepleiere, diagnostikk og sengekapasitet. Når pasienten etter kort observasjon reiser hjem igjen, kreves ofte ny transport.

Det er selvsagt mange andre sider ved dette som også må diskuteres videre. Det viktigste er tross alt at pasientene får forsvarlig behandling og oppfølging, og rask behandling når de trenger det.

Men hvis noen flere pasienter kan vurderes og behandles lokalt, slik denne fagrevisjonen viser, kan kommunens helsepersonell og institusjoner brukes mer aktivt i det akutte pasientforløpet. Da kan avgjørende kapasitet frigjøres både i ambulansetjenesten og på sykehusene, og særlig eldre pasienter kan slippe unødvendig transportbelastning.

Ingen oppgitte interessekonflikter