Strålende av Swensen

Men da aksjonen rykket inn avisannonser og trykket opp plakater til legekontor landet rundt med påskriften «JA til god pasientbehandling – NEI til unødig byråkrati», møtte aksjonen motstand fra en av sine egne.
FASTLEGE Elisabeth Swensen i Seljord gikk ut mot sine kolleger da hun opplevde at Fastlegeaksjonen ville ta kampen mot myndighetene inn på legekontoret. Swensen vil ikke bruke pasientene som brekkstang mot myndighetene. Det er en klok grensesetting.
En rekke fagforeninger og yrkesgrupper har det siste året ytret seg kraftig mot myndighetene og regjeringen. Flere gjorde alvor av sine krav om høyere lønn og bedre arbeidsvilkår – og i vår opplevde vi flere streiker. Det er selvsagt legitimt. Samtidig er det maktpåliggende at virkemidler er tilpasset virkeligheten: Norge er et av verdens beste land å leve i. Norsk arbeidsliv er blant de beste å arbeide i.
Selv ikke i verdens rikeste land kan alle yrkesgrupper tjene mer enn gjennomsnittet.
DET ER lett å forstå at det både er fristende og nødvendig å bruke sterke virkemidler når man opplever at motstanderen er i ferd med å rasere en meget god ordning. Nærmest samtlige norske fastleger har opplevd forslaget til revidert fastlegeforskrift på en slik måte.
Å sette ting på spissen, er på sett og vis rollen til en fagforening – eller en gruppering som Fastlegeaksjonen. Det enkleste vil alltid være å karikere og overdrive motstanderens standpunkter. At legene ønsker seg god pasientbehandling, mens myndighetene vil ha unødig byråkrati, blir en slik påstand.
DEN NORSKE legeforening, som både er en faglig forening og fagforening, er en sjelden konstruksjon i europeisk sammenheng. I de fleste sammenlignbare land er disse funksjonene delt. Én forening med to mandat stiller særskilte krav til å sortere i problemstillingene. Legeforeningen har erfaring og tradisjon for å håndtere denne dualismen.
FOR ENHVER pressgruppe eller fagforening er det krevende å beholde evnen til analytisk og intellektuell resonnering når det stormer som verst.
Det er her Swensens absolutte nei til å bruke pasientene i kampen mot myndighetene fremstår som klartenkt og prinsippfast.
Kommentar, Dagens Medisin 13/2012