Etikk - og kritikk

Resultatet av evalueringen avdekker en bekymringsfull tendens blant norske leger til å oppfatte komiteene som en etisk domstol. Følgelig får komiteene et relativt lite antall saker å arbeide med.

KEK-ene har ingen kontroll- eller sanksjonsmyndighet, men er ment å skape rom for refleksjon og ettertanke og på den måten inspirere til bedre kvalitet på behandlingen.

Etikkomiteene er således nødvendige og viktige instrumenter i kliniske situasjoner, men også for vurderingen av helsepolitiske tiltak som kan medføre utilsiktede og negative konsekvenser. Utilbørlig arbeidspress og stress i arbeidssituasjonen, som gjerne fører til dårlig samvittighet overfor pasienter og pårørende, dreier seg også om moralske valg, slik Førde har påpekt.

Det lave antallet saker som kommer til komiteene, viser seg også å ha sin bakgrunn i en innarbeidet sykehuskultur for tilbakeholdenhet med å kritisere kolleger. Dette synes som en noe foreldet holdning.

I de fleste profesjoner pågår det i dag et bevisstgjøringsarbeid for å få etiske problemstillinger opp på bordet og ut til diskusjon blant utøverne. Mange kan selvsagt oppleve slike diskusjoner som ubarmhjertige og brutale, og det viktigste arbeidet til etiske vurderingskomiteer må derfor være å skape en ramme av kollegial forståelse og trygghet i drøftingene.

Det er vårt inntrykk at i dette arbeidet har organiseringen av KEK-ene vært vellykket. Opplysningsvirksomheten under ledelse av Reidun Førde, ved blant annet seminararrangementer og utarbeidelse av manualer, virker gjennomtenkt og har fått ros fra dem som har vært involvert.

Det virker paradoksalt at KEK-ene i dag etterlyser flere saker å arbeide med, særlig ettersom undersøkelser har vist at det er flere enn nok tilfeller å gripe fatt i. Kanskje kan Legeforeningens tradisjonelle arbeid med etiske problemstillinger være noe av forklaringen. For det er et faktum at i Den norske legeforening (Dnlf), gjennom Rådet for legeetikk, gjøres moralske dilemmasituasjoner ofte til gjenstand for sanksjoner og straff med eksklusjon fra foreningen som strengeste virkemiddel.

Et par merkelige avgjørelser fra rådet bidrar åpenbart etter vårt skjønn til å gi etikk en dårligere valør enn nødvendig. I forrige utgave av Dagens Medisin ble disse gjort rede for av professor Dag Bratlid i en kronikk der han også tar til orde for at rådet, i sin nåværende form, bør legges ned. Slik vi tolker Bratlid, har rådet etter hvert påtatt seg en ytringsdempende rolle for den konstruktive profesjonsdebatten ved å slå ned på det de fleste vil betrakte som helt nødvendige poengteringer i aktuelle debatter (Kristina- og Sudbø-sakene).

Paragraf 5 i rådets retningslinjer oppfordrer til at debatt «mellom kolleger i medisinske og helsepolitiske spørsmål skal holdes på et saklig plan», men det gir ingen mening om dette oppfattes som et krav om å skjerme profesjonen for offentlig innsyn og diskusjon. En slik tolkning gir etikkarbeidet et dårlig rykte og vil uvilkårlig bidra til angst for å bringe moralske dilemmaer ut i det offentlige rom.
Leder, Dagens Medisin 24/08

Lottelise Folge, sjefredaktør i Dagens Medisin