De stemmeløse

Overlege Geir Ivar Elgjo og professor Lars Uhlin-Hansen ved UNN advarer i  Dagens Medisin om konsekvensene; Diagnoser ikke blir bekreftet. Mistenkelige dødsfall ikke blir oppklart. Legene får mindre lærdom av egen behandling.
EN VESENTLIG forklaring på nedgangen i antall obduksjonen er - selvsagt - pengemangel.  Sjenanse hos leger i forhold til å ta opp temaet med pårørende og høy tiltro til egen ufeilbarlighet, kan være supplerende forklaringer, mener de to legene ved UNN.
Viktigheten av det sistnevnte poenget dokumenteres av internasjonale undersøkelser: For om lag 25 prosent av de obduserte, har klinikeren stilt feil diagnose.
SOM VI HAR forsøkt å påpeke på denne plass tidligere, blir kostnadskontroll i Helse-Norge bortimot umulig all den tid målene for pasientbehandling er for utydelig definert og kvalitetsindikatorene fraværende.
Hvis det er legene som bestemmer hvem som skal obduseres uten noen klarere målsetting, blir ulik praksis en nødvendig konsekvens. Det handler ikke nødvendigvis om motstand til obduksjoner fra legenes side. Men skal norske sykehus obdusere flere, må alle ansatte vite hva både ledelse og organisasjon ønsker å oppnå med å øke antallet obduksjoner. Målene må være eksplisitt definert. I dag tenker nok mange leger at pengene heller bør brukes på levende mennesker på sykehuset.
DEN SISTE uken har regjeringen tatt grep for å sikre en sterkere målstyring av helsevesenet. Det skal den ha honnør før.
Det skal ta maksimalt 20 virkedager fra et sykehus mottar henvisning om kreftmistanke til utredning er fullført og første behandling startet, lovet statsminister Jens Stoltenberg på sin halvårlige pressekonferanse. Det er Helsedirektoratet som på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet frister for diagnostisering og behandling av kreft.
Omtrent samtidig la helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen frem en kvalitetsmåling fra Kunnskapssenteret som viste forskjeller mellom sykehusene i overlevelse ved diagnoser som hjerteinfarkt, slag og hoftebrudd.

MED ET kommunevalg som lurer rett over sommerferien, var regjeringen nødt til å ta grep om kreftomsorgen. Til slutt ble enkeltsakene i mediene så mange og kritikkverdige at regjeringen ikke lenger kunne forbli passiv.
En undersøkelse som er gjengitt i Aftenposten, dokumenterte også betydningen som helse- og omsorg har for nordmenn: Det er det viktigste enkeltområdet for velgerne. Regjeringens kreftgaranti må forstås ut ifra dette.

UANSETT beveggrunner og eventuelle svakheter ved både kreftløftet og kvalitetsindikatorene: Vi hilser en sterkere målstyring i Helse-Norge velkommen.
Om dette kommer til å øke antallet obduksjoner, er heller tvilsomt. Sykehuslederne kan i alle fall ikke sitte og vente på instrukser fra politikerne: Her er det ingen velgere å hente.
Leder, Dagens Medisin 12/2011

Markus Moe,
ansvarlig redaktør