Landsmøte i fordragelighet
Positive tall om legerollen, mange debutanter, få kontroversielle saker og midnattssol preget årets landsstyremøte i Tromsø.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Debattene var konstruktive, men fagpolitikerne avgjorde ikke særlig mye på møtet.
I diskusjonen om leger og legemiddelindustrien ble de tillitsvalgte enige om å sende forslagene tilbake til sentralstyret for videre diskusjon.
Legeforeningens organisasjon ble ikke drøftet i detalj: Det kommer neste landsstyremøte tilbake til.
Pillebransjens oppvaskmøte Det ble de to legene fra legemiddelindustrien som i stor grad preget debatten om legenes forhold til «pillebransjen». Olav Flaten i GlaxoSmithKline sa i sitt innlegg at nå var industrien lei av å bli sett på som spedalske. På Legeforeningens landsstyremøte i Tromsø foreslo han at industrien skal trekke sine reklamestands fra alle kurs som gir legene kurstimer. Det samme hadde Pfizers Grethe Aasved gått inn for dagen før. Vil endre legekursene
Olav Flaten mener industrien i stedet skal bruke pengene til å arrangere egne kurs for legene, både i inn- og utland. Arne Røde i Akershus legeforening foreslo at Legeforeningen skal kreve at alle tellende kurs er fullstendig fri for legemiddelbransjen. Dette forslaget ble det ikke stemt over - landsstyret vedtok i stedet å sende det tilbake til sentralstyret. Det samme gjorde landsstyret med et forslag som gikk ut på å anmode industrien om å gå sammen i et felles fond som kan brukes til videre- og etterutdanning. Dagens Medisin skrev i siste utgave (11/2002) at Pfizer har trukket seg som sponsor til Nordisk Kongress for allmennmedisin i Trondheim. Også AstraZeneca har fulgt etter. Til sammen skulle disse to firmaene betale rundt 200.000 kroner i leie. Dobbeltmoral
På landsstyremøtet sa Olav Flaten at hvis hans firma ikke allerede hadde betalt leien, ville også GlaxoSmithKline ha trukket seg fra kongressen. Flaten mener industrien må ta signalene fra Legeforeningen på alvor: - Slik det er nå, kan vi få sette opp stands på legekurs, men får ikke ha dem inne i selve kurslokalet. Vi får heller ikke snakke noe særlig, og det kommer stadig nye restriksjoner. Vi blir behandlet som spedalske, og det liker vi ikke noe særlig, sier Olav Flaten til Dagens Medisin. Han er enig med direktør Grethe Aasved i Pfizer om at når signalene fra legene er at industrien ikke er ønsket på kurs med tellende timer, får industrien heller holde seg totalt fraværende. De to representantene fra industrien sa det ikke direkte, men det skinte tydelig gjennom at de mener legene selv må ta stilling til dobbeltmoralen i at industrien er uønsket, men samtidig velkommen! Vil drøfte reaksjoner
Olav Flaten vil nå snarest ta kontakt med sine kolleger i Legemiddelindustriforeningen - og drøfte saken der. Når en fullstendig tilbaketrekking fra slike kurs kan finne sted, vet han ikke. Bjørn Gjelsvik i Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) er opptatt av at Legeforeningen må tenke gjennom regelverket i forhold til industrien, og så komme med reglene. Han er klinkende klar på at videre- og etterutdanningen må være fri for subsidier fra industrien. - Legeforeningen har til nå holdt fast ved at legers videre- og etterutdanning skal være uavhengig av finansiering fra farmasøytisk industri. Vi har klart det for allmennmedisinens del; Fond 2 er fortsatt sterkt nok til virke som en tilstrekkelig finansiering sammen med legenes egenandel, sa Gjelsvik. Myndighetenes ansvar
Gjelsvik mener at legene med hånden på hjertet kan si til myndighetene at en norsk spesialist i allmennmedisin har oppnådd og vedlikeholdt sin spesialitet ved hjelp av videre- og etterutdanningsaktiviteter som er styrt og finansiert av legene selv, ingen andre. - Dette er avgjørende for vår yrkesgruppes troverdighet. Industrien skal ikke ha noen rolle i legers etterutdanning. Industrien skal selvsagt ha anledning til å markedsføre sine produkter overfor legene. De må få informere om sine nye og gamle medikamenter diagnostiske kits, behandlingsformer og så videre. Vi kan godt kalle det faglig oppdatering eller nødvendig informasjon, men dette er ikke nødvendig medisinsk etterutdanning. Legemiddelinformasjon som inngår i etterutdanningen, må være industriuavhengig og kritisk. Ansvaret for dette ligger hos legene selv, og hos myndighetene, fastslår Gjelsvik. Pasientene tror på binding 75 prosent av befolkningen mener at det i stor, eller i noen grad, er bindinger mellom legene og legemiddelindustrien som påvirker legenes valg av medisiner. Dette viser en norsk spørreundersøkelse som Legeforeningens informasjonsavdeling har utført sammen med Opinion AS i Bergen. Uklart regelverk
President Hans Kristian Bakke innrømmer at Legeforeningen har sett at regelverket ikke oppleves som klart nok - og at det er avdekket brudd på bestemmelsene. Legeforeningen har frem til i dag ikke hatt noen sanksjonsmuligheter overfor leger som bryter med retningslinjene for samarbeid mellom legestanden og farmasøytisk industri. Sanksjonsmuligheter
LMI har kunnet gi bøter til firmaer som bryter retningslinjene. Nå har imidlertid landsstyremøtet besluttet at Rådet for legeetikk får fullmakt til å reagere mot leger som gjennom samarbeid med farmasøytisk industri bidrar til å svekke tilliten til legens faglige vurderinger. Rådet kan nå reagere mot tilsvarende samarbeid med leverandører av medisinsk utstyr. Rådet for legeetikk kan også anvende sanksjonsmuligheter i forhold til saker der samarbeid med industrien kan bidra til å svekke tilliten til legens faglige vurderinger. Rådet kan beklage handlingen overfor legen eller gi legen en reprimande. Hvis legeetikkrådet mener at en lege på en særdeles graverende måte har overtrådt de etiske reglene, kan de sende saken til sentralstyret med forslag om eksklusjon. Også i tilfeller der en lege ikke vil rette seg etter en avgjørelse i Rådet, kan eksklusjon foreslås. Skjerping av annonseregler
Det ble også vedtatt å gi de etiske reglene en tilføyelse om at annonsering som kan skape angst, fordommer eller urealistiske forventninger til helsetjenesten, ikke må forekomme. Ved ervervsmessig annonsering av legetjenester må også den ansvarlige legens navn fra nå av fremgå. President Hans Kristian Bakke tror det er en vei i riktig retning når Legeforeningen har gitt Rådet anledning til å gi legene korreks. - Legene vil oppleve det veldig sterkt hvis de får en slik reaksjon fra Rådet for legeetikk. - På samme lag i flere saker Det var sjelden god kjemi mellom helseminister Dagfinn Høybråten og landsstyresalen i Tromsø. Blant annet takket han legene for å ha vært støttespillere i arbeidet med sykehusreformen. Høybråten fikk også latteren frem - og var selvironisk da han forsnakket seg og sa at Legeforeningen hadde skrevet manus. - Fremdeles er det ikke slik at Dnlf skriver talene mine, humret ministeren. Takket for samspillet
Innledningsvis takket statsråd Dagfinn Høybråten Legeforeningen for innsatsen den har gjort - og gjør - i forhold til røyking og tobakk. - Dere har også vært gode støttespillere i oppspillet til og gjennomføringen av sykehusreformen. Fastlegeordningen er på plass, og den fungerer. Vi ser også at dette bidrar til bedre legedekning over store deler av landet, selv om legedekningen ikke er tilfredsstillende, ikke minst i denne landsdelen, sa ministeren. - Vi skal nå målet!
- Formålet med sykehusreformen er å gi mennesker som trenger det, en bedre helsetjeneste. Vi skal ivareta pasientenes tarv og rettigheter bedre enn tidligere. Det har Stortinget gjort klart allerede i formålsparagrafen i helseforetaksloven. Mitt mål som helseminister er å sørge for at dette målet blir nådd. Høybråten påpekte at sykehusreformen omfatter en ytre reform i eierskap og organisering som skal gi bedre muligheter for indre reform, for faglig utvikling, bedre utnyttelse av de samlede ressurser til beste for de menneskene helsetjenesten er satt til å tjene. - Reformen er for det første et skifte i eierskap; fra fylkeskommunalt til statlig eierskap, og dette skjer i form av en ny organisasjonsform for sykehusene, i helseforetak som er regulert gjennom en egen lov. Ett av siktemålene med denne organisasjonsformen er å gi rom for økt ansvarliggjøring og myndiggjøring av sykehusene - innen et fortsatt offentlig eierskap, sa Høybråten. Ansvar om å sørge for
Høybråten trakk frem to forhold som ifølge ham inneholder vesentlige strategiske momenter: - For det første skal de regionale helseforetakene kun konsentrere seg om det som skjer i spesialisthelsetjenestene, i motsetning til de forrige eierne; fylkeskommunene. For det andre; sørge for-ansvaret. - At sykehuseierne, altså de regionale helseforetakene, har spesialisthelsetjenester som sitt eneste arbeidsområde, bør selvsagt føre til dyktiggjøring. For meg som helseminister er dette en sentral suksessfaktor - fordi denne dyktiggjøringen må omfatte to ulike aspekter: De regionale helseforetakene skal utøve eierskap; de skal være lederskap for sykehusene (helseforetakene) i regionen. De skal også sørge for at pasientene blir ivaretatt; de regionale helseforetakene er garantistene som skal sikre retten til nødvendig helsehjelp! De regionale helseforetakene forvalter innbyggernes tillit, og de forvalter innbyggernes penger. Det er det nødvendig at vi har respekt og ydmykhet i forhold til. Dette «sørge for-ansvaret» innebærer to grunnleggende oppgaver. For det første må det regionale helseforetaket ha oversikt over hvilke behov som omfattes av dette ansvaret. For det andre må det sikre at de aktuelle tjenestene når frem til brukerne, altså pasientene. I dette har de regionale foretakene en viktig samfunnsfunksjon. Sykehuskvaliteten
Dagfinn Høybråten vil satse enda mer på kvalitet i sykehusene. For ham er det viktig at kvalitet også er viktig når folk skal velge sykehus. - Vi vet for lite om kvaliteten på det som skjer i norske sykehus. Derfor er Sosial- og helsedirektoratet i gang med å definere og prøve ut ulike kvalitetsindikatorer, som skal brukes til å fortelle både fagmiljøene, eierne - altså de regionale helseforetakene, det politiske miljøet og ikke minst pasientene - hva som oppnås i sykehusene. Statsråden presiserte at pasientene har lovfestet rett til fritt sykehusvalg, men hva skal de velge ut fra? - Kvaliteten på behandlingen er i alle fall ikke kjent på en slik måte at det gir grunnlag for å velge. Dermed blir det i stedet et valg ut fra kjente størrelser, som servicenivå, miljø eller rett og slett ventetid. En velger der det er kortest ventetid - uten å vite om dette har sammenheng med for eksempel langtidsresultater. Opphav:
Pillebransjens oppvaskmøte Det ble de to legene fra legemiddelindustrien som i stor grad preget debatten om legenes forhold til «pillebransjen». Olav Flaten i GlaxoSmithKline sa i sitt innlegg at nå var industrien lei av å bli sett på som spedalske. På Legeforeningens landsstyremøte i Tromsø foreslo han at industrien skal trekke sine reklamestands fra alle kurs som gir legene kurstimer. Det samme hadde Pfizers Grethe Aasved gått inn for dagen før. Vil endre legekursene
Olav Flaten mener industrien i stedet skal bruke pengene til å arrangere egne kurs for legene, både i inn- og utland. Arne Røde i Akershus legeforening foreslo at Legeforeningen skal kreve at alle tellende kurs er fullstendig fri for legemiddelbransjen. Dette forslaget ble det ikke stemt over - landsstyret vedtok i stedet å sende det tilbake til sentralstyret. Det samme gjorde landsstyret med et forslag som gikk ut på å anmode industrien om å gå sammen i et felles fond som kan brukes til videre- og etterutdanning. Dagens Medisin skrev i siste utgave (11/2002) at Pfizer har trukket seg som sponsor til Nordisk Kongress for allmennmedisin i Trondheim. Også AstraZeneca har fulgt etter. Til sammen skulle disse to firmaene betale rundt 200.000 kroner i leie. Dobbeltmoral
På landsstyremøtet sa Olav Flaten at hvis hans firma ikke allerede hadde betalt leien, ville også GlaxoSmithKline ha trukket seg fra kongressen. Flaten mener industrien må ta signalene fra Legeforeningen på alvor: - Slik det er nå, kan vi få sette opp stands på legekurs, men får ikke ha dem inne i selve kurslokalet. Vi får heller ikke snakke noe særlig, og det kommer stadig nye restriksjoner. Vi blir behandlet som spedalske, og det liker vi ikke noe særlig, sier Olav Flaten til Dagens Medisin. Han er enig med direktør Grethe Aasved i Pfizer om at når signalene fra legene er at industrien ikke er ønsket på kurs med tellende timer, får industrien heller holde seg totalt fraværende. De to representantene fra industrien sa det ikke direkte, men det skinte tydelig gjennom at de mener legene selv må ta stilling til dobbeltmoralen i at industrien er uønsket, men samtidig velkommen! Vil drøfte reaksjoner
Olav Flaten vil nå snarest ta kontakt med sine kolleger i Legemiddelindustriforeningen - og drøfte saken der. Når en fullstendig tilbaketrekking fra slike kurs kan finne sted, vet han ikke. Bjørn Gjelsvik i Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) er opptatt av at Legeforeningen må tenke gjennom regelverket i forhold til industrien, og så komme med reglene. Han er klinkende klar på at videre- og etterutdanningen må være fri for subsidier fra industrien. - Legeforeningen har til nå holdt fast ved at legers videre- og etterutdanning skal være uavhengig av finansiering fra farmasøytisk industri. Vi har klart det for allmennmedisinens del; Fond 2 er fortsatt sterkt nok til virke som en tilstrekkelig finansiering sammen med legenes egenandel, sa Gjelsvik. Myndighetenes ansvar
Gjelsvik mener at legene med hånden på hjertet kan si til myndighetene at en norsk spesialist i allmennmedisin har oppnådd og vedlikeholdt sin spesialitet ved hjelp av videre- og etterutdanningsaktiviteter som er styrt og finansiert av legene selv, ingen andre. - Dette er avgjørende for vår yrkesgruppes troverdighet. Industrien skal ikke ha noen rolle i legers etterutdanning. Industrien skal selvsagt ha anledning til å markedsføre sine produkter overfor legene. De må få informere om sine nye og gamle medikamenter diagnostiske kits, behandlingsformer og så videre. Vi kan godt kalle det faglig oppdatering eller nødvendig informasjon, men dette er ikke nødvendig medisinsk etterutdanning. Legemiddelinformasjon som inngår i etterutdanningen, må være industriuavhengig og kritisk. Ansvaret for dette ligger hos legene selv, og hos myndighetene, fastslår Gjelsvik. Pasientene tror på binding 75 prosent av befolkningen mener at det i stor, eller i noen grad, er bindinger mellom legene og legemiddelindustrien som påvirker legenes valg av medisiner. Dette viser en norsk spørreundersøkelse som Legeforeningens informasjonsavdeling har utført sammen med Opinion AS i Bergen. Uklart regelverk
President Hans Kristian Bakke innrømmer at Legeforeningen har sett at regelverket ikke oppleves som klart nok - og at det er avdekket brudd på bestemmelsene. Legeforeningen har frem til i dag ikke hatt noen sanksjonsmuligheter overfor leger som bryter med retningslinjene for samarbeid mellom legestanden og farmasøytisk industri. Sanksjonsmuligheter
LMI har kunnet gi bøter til firmaer som bryter retningslinjene. Nå har imidlertid landsstyremøtet besluttet at Rådet for legeetikk får fullmakt til å reagere mot leger som gjennom samarbeid med farmasøytisk industri bidrar til å svekke tilliten til legens faglige vurderinger. Rådet kan nå reagere mot tilsvarende samarbeid med leverandører av medisinsk utstyr. Rådet for legeetikk kan også anvende sanksjonsmuligheter i forhold til saker der samarbeid med industrien kan bidra til å svekke tilliten til legens faglige vurderinger. Rådet kan beklage handlingen overfor legen eller gi legen en reprimande. Hvis legeetikkrådet mener at en lege på en særdeles graverende måte har overtrådt de etiske reglene, kan de sende saken til sentralstyret med forslag om eksklusjon. Også i tilfeller der en lege ikke vil rette seg etter en avgjørelse i Rådet, kan eksklusjon foreslås. Skjerping av annonseregler
Det ble også vedtatt å gi de etiske reglene en tilføyelse om at annonsering som kan skape angst, fordommer eller urealistiske forventninger til helsetjenesten, ikke må forekomme. Ved ervervsmessig annonsering av legetjenester må også den ansvarlige legens navn fra nå av fremgå. President Hans Kristian Bakke tror det er en vei i riktig retning når Legeforeningen har gitt Rådet anledning til å gi legene korreks. - Legene vil oppleve det veldig sterkt hvis de får en slik reaksjon fra Rådet for legeetikk. - På samme lag i flere saker Det var sjelden god kjemi mellom helseminister Dagfinn Høybråten og landsstyresalen i Tromsø. Blant annet takket han legene for å ha vært støttespillere i arbeidet med sykehusreformen. Høybråten fikk også latteren frem - og var selvironisk da han forsnakket seg og sa at Legeforeningen hadde skrevet manus. - Fremdeles er det ikke slik at Dnlf skriver talene mine, humret ministeren. Takket for samspillet
Innledningsvis takket statsråd Dagfinn Høybråten Legeforeningen for innsatsen den har gjort - og gjør - i forhold til røyking og tobakk. - Dere har også vært gode støttespillere i oppspillet til og gjennomføringen av sykehusreformen. Fastlegeordningen er på plass, og den fungerer. Vi ser også at dette bidrar til bedre legedekning over store deler av landet, selv om legedekningen ikke er tilfredsstillende, ikke minst i denne landsdelen, sa ministeren. - Vi skal nå målet!
- Formålet med sykehusreformen er å gi mennesker som trenger det, en bedre helsetjeneste. Vi skal ivareta pasientenes tarv og rettigheter bedre enn tidligere. Det har Stortinget gjort klart allerede i formålsparagrafen i helseforetaksloven. Mitt mål som helseminister er å sørge for at dette målet blir nådd. Høybråten påpekte at sykehusreformen omfatter en ytre reform i eierskap og organisering som skal gi bedre muligheter for indre reform, for faglig utvikling, bedre utnyttelse av de samlede ressurser til beste for de menneskene helsetjenesten er satt til å tjene. - Reformen er for det første et skifte i eierskap; fra fylkeskommunalt til statlig eierskap, og dette skjer i form av en ny organisasjonsform for sykehusene, i helseforetak som er regulert gjennom en egen lov. Ett av siktemålene med denne organisasjonsformen er å gi rom for økt ansvarliggjøring og myndiggjøring av sykehusene - innen et fortsatt offentlig eierskap, sa Høybråten. Ansvar om å sørge for
Høybråten trakk frem to forhold som ifølge ham inneholder vesentlige strategiske momenter: - For det første skal de regionale helseforetakene kun konsentrere seg om det som skjer i spesialisthelsetjenestene, i motsetning til de forrige eierne; fylkeskommunene. For det andre; sørge for-ansvaret. - At sykehuseierne, altså de regionale helseforetakene, har spesialisthelsetjenester som sitt eneste arbeidsområde, bør selvsagt føre til dyktiggjøring. For meg som helseminister er dette en sentral suksessfaktor - fordi denne dyktiggjøringen må omfatte to ulike aspekter: De regionale helseforetakene skal utøve eierskap; de skal være lederskap for sykehusene (helseforetakene) i regionen. De skal også sørge for at pasientene blir ivaretatt; de regionale helseforetakene er garantistene som skal sikre retten til nødvendig helsehjelp! De regionale helseforetakene forvalter innbyggernes tillit, og de forvalter innbyggernes penger. Det er det nødvendig at vi har respekt og ydmykhet i forhold til. Dette «sørge for-ansvaret» innebærer to grunnleggende oppgaver. For det første må det regionale helseforetaket ha oversikt over hvilke behov som omfattes av dette ansvaret. For det andre må det sikre at de aktuelle tjenestene når frem til brukerne, altså pasientene. I dette har de regionale foretakene en viktig samfunnsfunksjon. Sykehuskvaliteten
Dagfinn Høybråten vil satse enda mer på kvalitet i sykehusene. For ham er det viktig at kvalitet også er viktig når folk skal velge sykehus. - Vi vet for lite om kvaliteten på det som skjer i norske sykehus. Derfor er Sosial- og helsedirektoratet i gang med å definere og prøve ut ulike kvalitetsindikatorer, som skal brukes til å fortelle både fagmiljøene, eierne - altså de regionale helseforetakene, det politiske miljøet og ikke minst pasientene - hva som oppnås i sykehusene. Statsråden presiserte at pasientene har lovfestet rett til fritt sykehusvalg, men hva skal de velge ut fra? - Kvaliteten på behandlingen er i alle fall ikke kjent på en slik måte at det gir grunnlag for å velge. Dermed blir det i stedet et valg ut fra kjente størrelser, som servicenivå, miljø eller rett og slett ventetid. En velger der det er kortest ventetid - uten å vite om dette har sammenheng med for eksempel langtidsresultater. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 12/02
Tine Dommerud
