Kreftregisteret er næringspolitikk

Kronikk.

KREFTREGISTERET ER sannsynligvis Norges viktigste konkurransefortrinn for å skape en bærekraftig norsk helsenæring. Nå i juni ble nettopp helsenæringen en av Norges nye, offisielle eksportsatsinger, på linje med maritime næringer og havvind. 

ISTEDENFOR Å løfte fram Kreftregisteret i den sammenhengen, har registeret vært mye omtalt i Dagens Medisin av en helt annen grunn. Det skal nemlig flyttes administrativt fra Oslo Universitetssykehus til Folkehelseinstituttet, og der samles med de andre norske helseregistrene. Polemikken kom etter at beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte, og dukket opp i revidert nasjonalbudsjett. Saken ble til slutt også diskutert i et skriftlig spørsmål fra Stortinget. 

VI SOM er opptatt av helsedata og mer innovative kreftbehandlinger, må nå se på hvilke muligheter som ligger i samlingen av registrene. En ting er helt klart for meg: Ved å utvikle Kreftregisteret på riktig måte, kan vi klare å halvere tiden det tar å utvikle ny kreftbehandling, fra hele ti år ned til fem . Denne radikale kuttingen i utviklingstid har vi nylig sett at er mulig. Covid-vaksinene kom gjennom i ekspressfart. 

KREFTREGISTERETS VIDERE utvikling bør være del av en norsk cancer mission – en samfunnsutfordring vi løser med et felles mål og en plan. Kombinerer vi ny teknologi med bedre tilgang på offentlige og private helsedata, vil vi bedre forstå årsak, utvikling og oppfølging av kreft. En slik målsetning stemmer med helsedatautvalgets konklusjon i 2017: «Helsedata bør kunne brukes som dokumentasjonsgrunnlag for en raskere og bedre godkjennings- og evalueringsprosess for legemidler». På denne måten får selskaper en reell mulighet til å utvikle sine produkter raskere, noe som vil bygge norske selskaper og tiltrekke internasjonal kompetanse og kapital til Norge. 

OVER EN tredel av oss får kreft i løpet av livet. Det er virkelig en av vår tids største samfunnsutfordringer, hvor EU har satt av over 40 milliarder kroner til sin store satsing på kreft: Cancer Mission (samfunnsoppdrag kreft) og Beating Cancer Plan. Vi må nå snarest fylle dette med innhold. Det offentlige Norge har tross alt sagt at et samfunnsoppdrag kreft skal være del av norsk politikk, det står til og med i den nye Langtidsplanen for forskning og høyre utdanning. 

MEN HVORDAN skal vi få til dette i den nye virkeligheten som helseregistrene vil befinne seg i fra nyttår? Muligens har tiden løpt fra de tradisjonelle helseregistrene. I dag blir helsedata lagret på mobilen, svaret på kreftundersøkelsen finnes i skyen, og kunstig intelligens gir bedre prognose enn leger er i stand til. Å lagre data i sentrale registre minner om søkemotoren Yahoo, som på slutten av 90-tallet var en ledende portal på internett. Yahoo kvalitetssikret og strukturerte informasjon, men etter hvert som internett vokste, ble behovet for ressurser for enormt til å håndteres av denne tilnærmingen. Google tenkte nytt, og kombinerte nye typer data i sin søkemotor. Ved å bruke samarbeid som kvalitetsindikator, ga Google oss internett slik vi kjenner det, og gjorde eierselskapet Alphabet til et av verdens mest verdifulle selskap. Med nye, presise kreftbehandlinger øker på samme måte innsamlingen av helsedata, og det er på høy tid vi også klarer å tenke nytt om hvordan vi samler disse dataene. 

NORGE HAR ett av verdens eldste komplette kreftregister, og mange lovende selskap som satser på helse og teknologi. Så når tiden for tradisjonelle registre ser ut til å gå mot slutten, er det en gylden mulighet til å videreutvikle denne ressursen til et register som faktisk akselererer kreftforskningen – og med den, både helsenæringen og behandlingene vi kan tilby pasienter. Uavhengig av organisatorisk plassering kan det tradisjonelle kreftregisteret nå utvikles til spydspissen av fremtidens registre, der både offentlige og private selskap arbeider sammen for ny innsikt, hjelper pasienter og skaper norske arbeidsplasser. Kreftregisteret må nå rett og slett slipes til den datadiamanten det er.