Kreftopererte kvinner: Kun halvparten tilbake i yrkeslivet
Over halvparten av de kvinnene som er i arbeid før de får kreft returnerer ikke til arbeidslivet. Hele 11 prosent har fått økonomiske problemer etter kreften. Dette er oppsiktsvekkende. Det tyder på at forholdene ikke er godt nok tilrettelagt, sier sjeflege ved Ullevål sykehus, Rolf Kåresen.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Sjeflege Rolf Kåresen synes tallene er urovekkende høye.
- Elleve prosent synes kanskje ikke som en stor andel. Men når en vet at det er rundt 130 000 mennesker i Norge som har hatt en kreftdiagnose, blir ikke elleve prosent et uvesentlig tall, sier Kåresen. Sammen med sjefen for Kreftregisteret, Frøydis Langmark, har han sett på psykiske, sosiale og økonomiske forhold for kreftopererte kvinner i Norge. Hele 55 prosent av kvinnene mistet jobben etter kreftsykdommen, 28 prosent opplevde å få problemer med livsforsikring og fem prosent fikk vanskeligheter med å få eller betale lån.
Kåresen presiserer at undersøkelsen, som omfattet 851 kvinner med kreft, må ses på som pasientens subjektive oppfatning. Men han er likevel svært overrasket og ser alvorlig på hva kreften medfører av sosiale og økonomiske problemer for disse pasientene:
- For meg er dette veldig tankevekkende og en helt ny erkjennelse, sier Kåresen, og legger til:
- Dette faller tilbake på oss som helsepersonell. Vi må bli bedre til å informere om rettigheter. Denne vekkeren har ført til at jeg nå har begynt å spørre pasientene om forholdene rundt deres økonomi og arbeidsliv.
Kåresen er heller ikke fornøyd med hvordan mange leger informerer pasienten om kreftdiagnose. Undersøkelsen avdekker at én av fire pasienter får sin kreftdiagnose over telefon og én av ti får den skriftlig.
- Dette er ikke tilfredsstillende. Telefon, eller enda verre - skriftlig - er ikke en god måte å formidle en kreftdiagnose til en pasient på. Her kan en holdningskampanje rettet mot legene være på plass. Selv om det hender at noen pasienter velger en slik løsning på grunn av lang reisetid eller andre praktiske problemer, er det slik at kreftdiagnoser bør gies muntlig i en konsultasjon hvor det er enklere for pasienten å spørre. Da er det også lettere for legen å bedømme reaksjonen på diagnosen, og kunne hjelpe dem som får problemer, råder Kåresen. Han legger til:
- Det er da heller ikke mer enn 66 prosent av pasientene som sier seg godt fornøyd eller svært fornøyd med den måten den diagnostiske prosessen ble gjennomført på. Her er det opplagt et forbedringspotensiale, mener Kåresen. Han råder kolleger ikke bare til å gi kreftdiagnosen ved muntlig konsultasjon, men også til å oppfordre pasienten til å ta med seg en pårørende eller en venn.
- For her kommer det gode budskapet fra denne undersøkelsen: Nettverket rundt pasienten, familie og venner, fungerer godt. Ni av ti mente at partneren taklet kreftsykdommen godt, og nesten like mange svarte at familien ble deres viktigste støtte. Mens bare fire av ti synes helsevesenet en kilde til effektiv hjelp, forteller Kåresen. Han råder legene til i større grad å benytte dette nettverket, pasientens familie og venner.
- Trekk en pårørende inn i konsultasjonen. Det er ofte vanskelig for pasienten selv, ved en så sjokkartet melding som en kreftdiagnose kan være, å huske alt som blir sagt av legen. Da kan et familiemedlem eller en god venn være til hjelp for å huske hva som ble sagt under legebesøket, råder Kåresen, og legger til:
- Dessuten, et helsevesen i krise må lære seg å utnytte ressurser som fungerer godt og som i tillegg ikke koster så mye.
Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 11/00
Tor Godal
