Kreftsmerter kan behandles bedre

I den store studien bidro over 1200 kreftsykepleiere fra 12 europeiske land.

Funnene viser at den hyppige kreftsmerten, gjennombruddssmerte, ikke behandles tilfredsstillende med medisiner.

- Helsepersonell trenger bedre kunnskaper om hvordan denne tilstanden identifiseres og hvilken behandling som er den beste. Både medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak kan iverksettes, sier seniorforsker og førsteforfatter Tone Rustøen ved Avdeling for forskning og utvikling ved Oslo universitetssykehus.

Ukjente med medisiner
Flertallet av sykepleierne fortalte at den typiske kreftpasienten opplever perioder med gjennombruddsmerter to til tre ganger daglig. Tre av fire av sykepleierne beskrev smerteintensiteten for pasientene som sterk.  

Undersøkelsen avdekket at over en tredel (38 %) av sykepleierne ikke visste om at medisiner som er spesielt godt egnet for behandling av gjennombruddsmerter i det hele tatt finnes.

Flest bruke orale opioider
Videre sa over halvparten av sykepleierne (57 %) at orale opioider var det som normalt ble forskrevet for å behandle gjennombruddsmerter på deres arbeidsplass.

Over en tredel (38 %) av sykepleierne benyttet ingen ikke-medikamentelle metoder for lindring av gjennombruddssmerter. Stillingsforandring var den metoden som ble hyppigst anvendt, da over tre firedeler (77 %) av sykepleierne anvendte denne ikke-medikamentelle metoden.

Trenger bedre opplæring
Rustøen og kollegene konkluderer med at sykepleiere trenger bedre opplæring om gjennombruddssmerter generelt. Spesielt er det viktig å kunne vurdere denne type smerte, samt iverksette den beste behandlingen.

- En av årsakene til at det slurves, kan være manglende kunnskaper om denne type smerte og hvordan den best kartlegges og behandles. Man må blant annet kunne skille denne type smerte fra de andre smertene pasienten måtte ha. Helsepersonell må faglig oppdateres på smertebehandling. Det finnes mye kunnskap som må bli kjent blant de som utøver behandlingen. Egne smerteteam og tilgjengelige retningslinjer for denne type behandling kan også være hjelpemidler, forklarer Rustøen.

Det var variasjoner mellom sykepleierne fra de ulike landene som inngikk i studien. Det vil senere bli sett spesielt på de norske sykepleierne.