Pekte på hindrene for raskere kreftbehandling

Under helsemyndighetenes konferanse om raskere kreftbehandling tirsdag 22. november presenterte fastlege Anette Fosse ved Øvermo legesenter i Mo i Rana resultatene av en spørrerunde hun hadde foretatt blant landets praksiskonsulenter (PKO) i sykehus.
I anledning av konferansen ønsket Fosse, som også er medlem av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, en tilbakemelding på hva hennes kolleger mener er de største hindrene for å oppnå raskere kreftbehandling.
Bidro med råd
Gjennom konferansen om raskere kreftbehandling ønsket helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen å høre hvor skoen trykker i dagens kreftbehandling - og hvordan pasienter kan få raskere behandling.
Fosse var blant fagfolkene som, gjennom sitt innlegg, bidro med råd til statsråden om hvordan helsevesenet kan nå målet om at 80 prosent av pasientene skal starte behandling innen 20 virkedager etter at sykehuset har mottatt henvisning med mistanke om kreft.
Henvisninger avvises i Oslo
I sitt innlegg framholdt Fosse blant annet at flaskehalsene i sykehus er røntgen, CT og MR, skopiundersøkelser i mage og tarm og den interne koordineringen i sykehus.
Under spørrerunden blant sine kolleger fikk Fosse også vite at radiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS) i ett år har avvist CT- og MR-henvisninger fra primærhelsetjenesten, som i stedet må henvise pasientene til private institutter.
Forsinker utredningen
Fosse påpeker at det forsinker kreftutredningen når pasientene blir undersøkt privat før sykehuset kontrollerer resultatet i ettertid.
- Hvor stort dette problemet er, varierer fra helseregion til helseregion, konstaterer Fosse overfor Dagens Medisin.
Ønsker større fleksibilitet
Fosse tok blant annet til orde for større fleksibilitet ved henvisninger og svar fra sykehuset. I dag sendes vanligvis svarene tilbake til fastlegen, som må sende en ny henvisning ved positive prøvesvar.
Hun trekker fram Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) som et godt eksempel ved lungekreft. Der tar røntgenlegen direkte kontakt med lungelegen når det er berettiget mistanke om kreft. - Vi har også noe å lære av danskene, som har laget en egen kreftpakke som iverksettes av sykehuset når det er berettiget mistanke om kreft, sier Anette Fosse til Dagens Medisin.

Har noe å strekke seg etter
De fleste offentlige sykehusene har et stykke igjen før de når regjeringens mål om at 80 prosent skal starte kreftbehandlingen innen 20 virkedager etter at henvisning er mottatt.
Blant de beste i klassen er Stavanger universitetssykehus, der 85 prosent av brystkreftpasientene behandles i tråd med regjeringens norm og styringskrav. Akershus universitetssykehus ligger også godt an i løypa med 75 prosent. Et landsgjennomsnitt på 64 prosent innebærer at de fleste sykehusene har noe å strekke seg etter.
Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og helsedirektør Bjørn-Inge Larsen presenterte tallene for de 140 kreftbekjemperne som deltok på rådslagningen for en raskere kreftbehandling i Oslo 22. og 23. november.
Der kom det også fram at cirka 60 prosent av pasienter med tykktarmskreft og i underkant av 40 prosent av pasientene med lungekreft fikk behandling igangsatt innen 20 virkedager.
Dagens Medisin 20/2011