Tiden er inne for en nasjonal satsing på seinskadeproblematikk etter kreft

Den 14.02.2025 ble den nye 10 års kreftstrategien «Felles innsats mot kreft» lansert med ambisiøse mål for kreftområde i Norge. – Vi skal være i verdenstoppen av diagnostisering, behandling og oppfølging av kreft. Med den nye kreftstrategien markerer vi et taktskift, sier helse – og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Dette er definitivt et taktskifte for de kreftoverleverne som har seinskader. Samtidig er denne gruppen er så vidt nevnt i Norges nye kreftstrategi. Norge har siden 2013 hatt to nasjonale kreftstrategier, som begge inkluderer seinskader etter kreftbehandling. I tillegg gav Helsedirektoratet i 2020 ut en rapport om Seneffekter etter kreftbehandling med anbefalinger og veiledning for behandling.

Begrenset med kunnskap 

I 2023 ble det registrert 38.000 nye krefttilfeller i Norge. Stadig flere overlever sin kreftsykdom, og i dag er det estimert at over 330.000 mennesker lever med kreftsykdom eller er kreftoverlevere. Av disse vil så mange som 1 av 3 oppleve å få større eller mindre seinskader etter behandling for sin kreftsykdom.

Visjonen for kreftbehandling i Norge har i mange år vært tydelige på at kunnskap om seinskader og behandling av disse skal innlemmes i alle deler av helsetjenesten, at seinskadebyrden som mange pasienter må leve med skal reduseres og at flere pasienter skal få behandling for seinskader. Dessverre er kunnskap og behandling av seinskader så godt som utelatt i den ny-lanserte strategien. 

Det er slått fast av flere fagfolk at mangelfull informasjon om seineffekter er et stort problem. Seinskader er et komplisert fagområde som trenger langt mer oppmerksomhet fra helsetjenesten enn det gis i dag. Konsekvensene kan være store for den enkelte, og pasienter rapporterer til seinskadepoliklinikkene om lav livskvalitet som et resultat av å ikke bli tatt på alvor eller få forståelse for de skadene de lever med.

Betydelig pasientsikkerhetsrisiko for kreftoverlevere

Til tross for mangeårig bevissthet om alvorligheten av å leve med seinskader etter kreftbehandling er det bekymringsfullt at det fremdeles er et svært begrenset tilbud til kreftoverlevere med seinskader i Norge. Vår forskning viser at det kun finnes et fåtall seinskade-poliklinikker i operativ drift ved norske sykehus, og de aller fleste av disse rapporter om en usikker fremtid med korttidsfinansiering fra sitt helseforetak.

De melder også om at kreftoverlevere med seinskadeproblematikk i stor grad er overlatt til en til tider knelende kommunal helse- og omsorgstjeneste som mangler både ressurser og kunnskaper om sammensatte seinskadeutfordringer.

Hvorvidt kreftoverlevere får behandling eller oppfølging for seinskader er langt på vei overlatt til tilfeldigheter. I praksis betyr dette at denne gruppen pasienter pr dags dato ikke har et godt nok tilbud.

At seinskader ikke er en klar målsetning i den nye kreftstrategien, er derfor svært bekymringsfullt og utgjør en stor pasientsikkerhetsrisiko. Hvordan skal kvalitetsheving og sikkerhet i dette tilbudet ivaretas, når det ikke er en tydelig 10-års målsetning?

Tiden er inne for en nasjonal satsing

Strategien står nå uten et punkt om at kreftpasienter bør får tilbud om systematisk kartlegging av risiko for senskader og behov for hjelp og støtte. Det er heller ikke en definert målsetting at kreftrammede skal få tilbud om eller henvisning til seinskadebehandling, oppfølging eller andre tiltak som møter dette behovet. Det burde stått der!

Men - det har tidligere vist seg at hvor det er vilje, er det vei, ikke minst ved hjelp av innsamlingsaksjoner fra Kreftforeningen. Seinskadeproblematikk og håndtering er imidlertid ikke et område som kan overlates til ideelle aktører. Nå mener vi at tiden er inne for en nasjonal satsing på seinskadeproblematikk etter kreft som et eget og prioritert satsingsområde fra Helse- og omsorgsdepartementet. Prioritering av seinskader krever umiddelbar oppmerksomhet og strakstiltak.

Ingen oppgitte interessekonflikter