KOLS: Eldre blir overdiagnostisert
De internasjonale retningslinjene for diagnostisering av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) fører til at mange eldre får feil diagnose. Konsekvensen kan være feil medisinering og at den egentlige sykdomsårsaken ikke oppdages.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
- En eldre pasient med hjertesvikt, og som er tungpustet som følge av sykdommen, risikerer å få diagnosen KOLS i tillegg til hjertesviktdiagnose. Dette er konsekvensen av retningslinjene for diagnostisering, mener doktorgradsstipendiat Jon A. Hardie ved Universitetet i Bergen (UiB) og lungeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus.
Studien Hardie har gjennomført, viser hvordan diagnosekriteriene slår ut dersom de brukes på eldre pasienter.
35 prosent feil
Etter en spørreskjema-undersøkelse om lungehelse blant 2871 bergensere over 70 år, ble 208 innkalt til undersøkelse. Dette var friske ikke-røykere. 95 prosent måtte gi opp, men bare 71 personer klarte å gjennomføre en lungefunksjonsmåling. Resultatet viste at 35 prosent hadde en FEV1/FVC-ratio på mindre enn 70 prosent, og kunne derfor etter kriteriene få diagnosen KOLS. Antallet steg med økende alder. For dem over 80 år ville om lag 50 prosent kunne få diagnosen KOLS. Retningslinjene sier også at FEV1 bør være over 80 prosent. Om lag en tredel hadde lavere FEV1 og tilfredsstiller derfor kriteriene ikke bare for «mild» KOLS, men faktisk for «moderat» KOLS. Konklusjonen på studien er enkel: Retningslinjene for diagnostisering bør justeres for alder. Vanskelig med forenkling
Jon A. Hardie sier at retningslinjene, som skal være internasjonale, er svært enkle. Forenklingen gjør imidlertid bildet litt komplisert. - Lungefunksjonen er veldig avhengig av kjønn, alder og kroppsstørrelse. FEV1 er en ypperlig undersøkelse, men i og med de store variasjonene i faktorene ovenfor blir slik forenkling feil for de eldres del. I teorien er dette et problem. I klinisk medisin er problemet mindre. - Det skyldes jo at de fleste friske eldre som ikke har respirasjonsproblemer, heller ikke tar denne undersøkelsen. De forblir dermed udiagnostisert. Det er når eldre personer får andre sykdommer som også gir luftveissymptomer, at faren for overdiagnostisering oppstår, sier Hardie. Vurderer revisjon
I Norge er det ikke noe problem å bruke mer nyanserte diagnosekriterier fordi vi har testutstyr med mye datakraft. - Dette er for så vidt ikke et ukjent problem, sier Hardie. Han mener at én løsning kan være å lage persentiltabeller for FEV. Det ville være uproblematisk; det innebærer bare en litt annen måte å tenke på. - Årsaken til dagens utforming er at retningslinjene skal være globale, og være anvendelig også for dem som ikke har avansert utstyr. Endrede grenser
Jon A. Hardie forteller også at gruppen som utformet kriteriene, vurderer å endre dem. Ut fra studien mener doktorgradsstipendiaten at FEV1/FVC-grensene bør endres. De under 70 år bør ha 70 prosent. For dem mellom 70-80 år bør prosenten være 65, og for dem over 80 bør grensen være på 60 prosent. Opphav:
Etter en spørreskjema-undersøkelse om lungehelse blant 2871 bergensere over 70 år, ble 208 innkalt til undersøkelse. Dette var friske ikke-røykere. 95 prosent måtte gi opp, men bare 71 personer klarte å gjennomføre en lungefunksjonsmåling. Resultatet viste at 35 prosent hadde en FEV1/FVC-ratio på mindre enn 70 prosent, og kunne derfor etter kriteriene få diagnosen KOLS. Antallet steg med økende alder. For dem over 80 år ville om lag 50 prosent kunne få diagnosen KOLS. Retningslinjene sier også at FEV1 bør være over 80 prosent. Om lag en tredel hadde lavere FEV1 og tilfredsstiller derfor kriteriene ikke bare for «mild» KOLS, men faktisk for «moderat» KOLS. Konklusjonen på studien er enkel: Retningslinjene for diagnostisering bør justeres for alder. Vanskelig med forenkling
Jon A. Hardie sier at retningslinjene, som skal være internasjonale, er svært enkle. Forenklingen gjør imidlertid bildet litt komplisert. - Lungefunksjonen er veldig avhengig av kjønn, alder og kroppsstørrelse. FEV1 er en ypperlig undersøkelse, men i og med de store variasjonene i faktorene ovenfor blir slik forenkling feil for de eldres del. I teorien er dette et problem. I klinisk medisin er problemet mindre. - Det skyldes jo at de fleste friske eldre som ikke har respirasjonsproblemer, heller ikke tar denne undersøkelsen. De forblir dermed udiagnostisert. Det er når eldre personer får andre sykdommer som også gir luftveissymptomer, at faren for overdiagnostisering oppstår, sier Hardie. Vurderer revisjon
I Norge er det ikke noe problem å bruke mer nyanserte diagnosekriterier fordi vi har testutstyr med mye datakraft. - Dette er for så vidt ikke et ukjent problem, sier Hardie. Han mener at én løsning kan være å lage persentiltabeller for FEV. Det ville være uproblematisk; det innebærer bare en litt annen måte å tenke på. - Årsaken til dagens utforming er at retningslinjene skal være globale, og være anvendelig også for dem som ikke har avansert utstyr. Endrede grenser
Jon A. Hardie forteller også at gruppen som utformet kriteriene, vurderer å endre dem. Ut fra studien mener doktorgradsstipendiaten at FEV1/FVC-grensene bør endres. De under 70 år bør ha 70 prosent. For dem mellom 70-80 år bør prosenten være 65, og for dem over 80 bør grensen være på 60 prosent. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Lungesykdommer, Dagens Medisin 06/03
Lars-Erik Vollebæk
