Klager mest på utenlandske legevaktleger

Seniorrådgiver Svein Zander Bratland ved Helsetilsynet og førsteamanuensis Gunnar Tschudi Bondevik ved Seksjon for allmennmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen (UIB) tok for seg samtlige klagesaker til Helsetilsynet i Hordaland fra juli 2001 - da fastlegeordningen ble innført - til desember 2006.
I tillegg til klagesaker fra legevakt ble klager på hendelser i vanlig kontortid, som bar preg av at legehjelpen ikke kunne utsettes, inkludert.
Undersøkelsen ble lagt frem på en konferanse om legevaktmedisin i Bergen tidlig i mai. De to har også skrevet en kronikk i Bergens Tidende om temaet.
Overrepresentasjon
Bakgrunnen for undersøkelsen er blant annet at det de senere årene har vært fokus på leger med utenlandsk opprinnelse. En norsk undersøkelse som ble publisert for noen år siden, antydet en overrepresentasjon av feil begått av leger uten norsk som morsmål. Den samme undersøkelsen viste at det motsatte var tilfellet for kvinnelige leger.
Fordi begge disse gruppene øker i norsk allmennpraksis, ønsket Statens helsetilsyn og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin å undersøke disse forholdene nærmere. Målet var å finne tiltak som kan redusere risikoen for å gjøre feil.
Tøffe arbeidsdager
Mange legevaktsleger har tøffe arbeidsdager, og det er ikke uvanlig at fastleger - innimellom to ordinære kontordager - har 16 timers legevakter fra klokken 16 til 08.
I perioden fra 2001 til 2006 var det i Bergen totalt 83 klager tilknyttet legevakt og hendelser i vanlig kontortid som bar preg av at det hastet med legehjelpen.
Hordaland har cirka 466.000 innbyggere. Tall fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) tilsier at det i denne undersøkelsesperioden kan ha funnet sted cirka 130.000 konsultasjoner pr. år tilknyttet legevakt.
Øyeblikkelig hjelp-konsultasjoner i fastlegens kontortid kan stipuleres til cirka 300.000 pr. år.
Sjelden feil når det haster
Samlet for undersøkelsesperioden på fem og et halvt år blir det ca 2,3 millioner konsultasjoner som omfatter hast med legehjelpen. Det ble tatt utgangspunkt i hendelser der en annen håndtering fra legens side ville ha ført til et gunstigere resultat for pasienten.
- Ut ifra våre tall tilsier dette fire feil pr. 100.000 konsultasjoner. Dette tallet er lavt og kan tyde på at det sjelden begås feil når legehjelpen haster. Vi fant imidlertid at 11 pasienter døde kort tid etter kontakten med legen, og i alle disse tilfellene kunne dødsårsaken settes i sammenheng med symptomer og funn som hadde vært presentert for legen, sier forskerne Svein Zander Bratland og Gunnar Tschudi Bondevik.
69 hendelser
I materialet var det 69 hendelser som involverte 59 leger. 43 av dem var menn og 16 var kvinner.
Ni leger var involvert i mer enn én hendelse; én lege i tre hendelser og åtte leger i to hendelser. Alle disse var menn, og av dem var åtte av utenlandsk opprinnelse. Mer enn 40 prosent var enten uten norsk opprinnelse eller hadde på hendelsestidspunktet bodd kortest tid i Norge.
De opplyser at klagernes hovedanliggende var at legens tiltak ble oppfattet som feil eller mangelfulle. I en firedel av hendelsene var det i tillegg klaget på legens adferd. Slike klager ble ikke fremsatt mot kvinnelige leger.
Det tyder på at den nye undersøkelsen understøtter funnene i tidligere undersøkelser.
Ikke dårligere kompetanse
I mindre enn en firedel av de henvendelsene der det ble påvist feil, var kvinnelige leger involvert. I nær halvparten av tilsvarende hendelser var leger med utenlands opprinnelse involvert. Få av dem var kvinner.
Det gjennomgående funnet er at tilstandens alvorlighet ikke ble erkjent.
- Vi har ingen holdepunkter for at de medisinske kunnskapene var dårligere hos disse enn hos de øvrige legene.
Lavere terskel?
Zander Bratland og Tschudi Bondevik fremholder at flere forhold kan forklare funnene: - Pasienter og pårørende kan ha en lavere terskel for å klage på leger av utenlandsk opprinnelse. Disse legene deltar muligens hyppigere i legevakt og tar kanskje i større grad på seg ubekvemme vakter med stor belastning. Andre forhold er åpenbare kommunikasjonsproblemer som bunner i språkvansker og kulturelle forhold.
De to tar forbehold om at de vet noe om antallet klagesaker, men mindre om legegruppenes vaktdeltakelse.
- Å beregne vaktdeltakelse, og særlig vaktbelastning, er svært vanskelig. Det handler ikke bare om hvor ofte leger har vakt, men også om antallet pasienter pr. time, hvor lang vakten er, om det er natt- eller helgevakt, og om vakten kommer i en forlengelse av en vanlig kontordag, sier forskerne.
Kommunikasjonsform
De mener forskjellen på kvinners og menns kommunikasjonsform kan være noe av forklaringen på hvorfor kvinnelige leger får færre klager mot seg enn menn.
- En studie fra de fire norske medisinske lærestedene styrker denne antakelsen. Den viste at kvinnelige medisinerstudenter skårer høyest når det gjaldt kognitive og affektive holdninger til klinisk kommunikasjon. På samme tid er god forståelse av språk og kulturelle særegenheter avgjørende for tilfredsstillende kommunikasjon. Her stiller leger med utenlandsk opprinnelse naturlig nok med et handikap, mener forskerne.

Utgir bok om feil og klagesaker

I disse dager mottar alle allmennleger og turnusleger boken «Læring av feil og klagesaker». Redaktørene av boken, som er utgitt av Helsetilsynet i samarbeid med Legeforeningen, er Svein Zander Bratland og Sverre Lundevall.

- Vi har lagt vekt på å utarbeide en eksempelsamling. I denne finnes et bredt spekter av alvorlige og mindre alvorlige hendelse og sykdomsforløp - hentet fra klager som er behandlet av tilsynsmyndighet og Norsk pasientskadeerstatning, forteller redaktørene.
Den teoretiske delen tar sikte på å gi kunnskap om feil i allmennmedisinsk virksomhet, klagebehandling, legers reaksjoner på klager - og hvordan klager best kan håndteres.
Boken er på 158 sider og hovedintensjonen er at man skal kunne lære av andres feil. Den er lagt ut på www.helsetilsynet.no og er allerede den nest mest leste av Helsetilsynets publikasjoner.
Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 11/09