Kjerkol vil ikke peke på hva som er overbehandling

Helsepersonellkommisjonen vil ha slutt på overbehandling, men Kjerkol vil ikke si hva som skal ut.

Publisert

Torsdag overleverte Helsepersonellkommisjonen sine råd om behovet for helsepersonell og kompetanse i helsetjenesten frem mot 2040.

Kommisjonen konkluderer i sin utredning med at det er et betydelig omfang av unødvendige helse- og omsorgstjenester som tilbys med offentlig finansiering. Mange av disse tjenestene gir liten eller ingen dokumentert helseeffekt.

Kommisjonen peker på at unødvendige helse- og omsorgstjenester fører til stor arbeidsbelastning og vil kunne resultere i mindre trivsel, utbrenthet og økt sykefravær.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sier til Dagens Medisin at debatten om hva som er overbehandling må foregå både politisk og i fagmiljøene.

– Dette er en viktig faglig prioriteringsdebatt og det er veldig viktig at de ulike fagmiljøene våre tar den. Det gjør de kontinuerlig. Det at vi ikke bruker ressurser på behandling som ikke har god effekt er viktig både for pasientene og for at fagfolk skal bruke kunnskapen og kompetansen sin riktig, sier Kjerkol.

Hun viser blant annet til organiserte spesialiteter på sykehus som møtes en gang i året og utveksler erfaringer og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering som samler kvalitetsregister for ulike behandlinger og viser hvor det er geografisk variasjon.

Vanskelig å påvise overbehandling av enkeltpasienter

Helsepersonellkommisjonen skriver i sin utredning at på pasientnivå kan det være utfordrende å påvise overbehandling, og at man må se på geografiske variasjoner for å finne omfanget av overbehandling.

– Men er det fagfolk eller politikere som skal sette den grensa?

– Politikerne har jo satt prioriteringskriteriene. Det er nytte, ressurs, alvorlighet og mestring. Det er gode kriterier å prioritere overordnet ut fra. Men den faglige diskusjonen om hva som er gode metoder, den må fagfolkene bidra til. Det tror jeg ikke politikerne skal bestemme, sier Kjerkol.

– Når mediene omtaler enkeltsaker med pasienter som ikke får behandling som de kunne fått tidligere, hva skal du svare på det?

– De enkeltsakene får du hver eneste dag som helseminister, eller i hvert fall en gang i uka. Derfor er det viktig at vi har et felles ansvar for å prioritere riktig, og at den legen som møter pasienten ikke opplever å stå alene i de tøffe prioriteringene. Derfor har vi forankret prioriteringskriteriene for helsetjenesten i Stortinget, sånn at det er gjennomgående.

Hun viser også til at dette er noe som allerede gjøres.

– Vi har også et system for å ta nye metoder inn ut fra hvilken nytte de gir og hvordan vi da prioriterer noe annet ned, for det gjør man jo når man tar inn nye behandlingsmetoder. En krone kan bare brukes en gang, sier Kjerkol.

50.000 undersøkelser av friske kvinner

Helsepersonellkommiteen trekker frem rutinemessig gynekologisk undersøkelse av friske kvinner som et eksempel på overbehandling. Helsemyndighetene anbefaler ikke rutinemessig gynekologisk undersøkelse av friske kvinner. Likevel utføres det rundt 50.000 slike undersøkelser i året i spesialisthelsetjenesten, flertallet hos privatpraktiserende avtalespesialister.

Kjerkol vil imidlertid ikke trekke fram noe eksempel på områder som kan prioriteres ned.

– Jeg har ikke tenkt å komme med noe eksempel på det i dag. Nå har jeg i oppdragsbrevet til sykehusene bedt dem om å gi sin faglige vurdering av den typen behandlinger, og det skal de få lov å gjøre.

– Og så lytter du til dem og sier at her går grensa?

– Ja, det er i hvert fall en viktig faglig prioriteringsdebatt og en etisk prioriteringsdebatt.

Powered by Labrador CMS