Kiropraktorer sykmelder sjelden
Legene strittet imot og fryktet konsekvensene da kiropraktorer og manuellterapeuter i tre fylker fikk rett til å sykmelde. Erfaringene etter det første halve året viser at terapeutene kun sykmelder et fåtall pasienter.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En opptelling blant trygdekontorene i Sandefjord, Andebu, Tønsberg, Stokke og Svelvik, foretatt for Dagens Medisin, viser at det i de største byene; Tønsberg og Sandefjord, bare sykmeldes 3-4 pasienter pr. måned av kiropraktorer eller manuellterapeuter.
I Andebu kommune er det totalt blitt sykmeldt seks pasienter, men i Stokke har kiropraktorer eller manuellterapeuter ikke sykmeldt en eneste én.
Har ikke tatt legens jobb
Høyst foreløpige tall fra et annet forsøksfylke, Nordland, er imidlertid noe høyere. Rikstrygdeverket vil legge frem foreløpige tall fra hele landet senere. - Opptellingen antyder at legene ikke trenger å være redd for at manuellterapeuter og kiropraktorene har tatt over deres jobb, sier konsulent Bitten Mehlum ved fylkestrygdekontoret i Vestfold. Åtte ukers sykmelding
Forsøksordningen, som omfatter kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi, i Hordaland, Vestfold og Nordland gjelder for to år. Det gir dem rett til å sykmelde pasientene i inntil åtte uker samt henvise pasientene til legespesialist og fysikalsk behandling. De får også rett til refusjon fra trygdekontoret. De kan ikke kan henvise til spesialist i psykiatri og ikke sykmelde for psykiske lidelser. I underkant av 90.000 mennesker, eller bortimot 20 prosent av befolkningen, er omfattet av ordningen. Verken kiropraktorer eller manuellterapeuter Dagens Medisin har vært i kontakt med, har sykmeldt i særlig grad. To-tre i uken
Leder for manuellterapeutene i Norske Fysioterapeuters Forbund (NFF), Peter Lehne i Narvik, arbeider sammen med fire andre terapeuter med mulighet til å sykmelde. Han forteller at de i gjennomsnitt sykmelder to-tre pasienter i løpet av en uke. - Vi har erfart at en del pasienter som kommer til oss, allerede er sykmeldt av sin lege. Vi kan ikke videreføre disse sykemeldingene. Vi opplever også at ordningen er dårlig kjent blant pasientene, slik at en del går til legen først, sier Lehne. - En bedre hverdag
Både kiropraktorene og manuellterapeutene føler at de nå får gjort en bedre jobb, og melder om en mer interessant hverdag. - Vi er i en tett dialog med pasienten, og tilbyr et behandlingsopplegg som får pasienten fort bra. Vi vurderer dernest sykemelding. Det er ikke sånn at vi «tviholder» på sykemeldingene, men så langt har det vist seg at med den tette oppfølgingen er det ikke så ofte nødvendig med en sykmelding, sier Eli Magnesen, leder av Norsk Kiropraktorforening (NKF). Hun mener dette er en positiv måte å arbeide på. - Vi har fått, og tar ansvaret, for å få pasienten tilbake i jobb. Tidligere har dette vært legenes ansvar, sier hun. NKF-lederen mener flere pasienter ville ha kontaktet kiropraktorene dersom det ikke nesten er dobbelt så dyrt å gå til dem som til fastlegen. Ansvar for pasienten
Én innvending fra Legeforeningen før forsøket var at ordningen ville uthule fastlegesystemet. Dette er ikke Eli Magnesen bekymret for. Hun opplever at kiropraktorene og manuellterapeutene er i en bedre dialog med allmennlegene. Legene har også vært bekymret for at kiropraktorer og manuellterapeuter ikke kan stille riktig diagnose. - Vi er utdannet til dette. Vi skal først finne ut om dette er noe vi kan gjøre noe med. Er det problemer vi ikke har kompetanse på, eller det er nødvendig å samarbeide med legen, sender vi selvfølgelig pasienten videre, sier Magnesen. - Vår erfaring er at vi treffer med den kliniske diagnosen og får bekreftet funnene når vi rekvirerer videre til spesialist eller røntgen, anfører Petter Lehne. God dialog
- Vi har plikt til å gi direkte tilbakemelding til fastlegen etter utført behandling. Når vi sykmelder, sendes det automatisk en kopi av sykemeldingen til fastlegen. Manuellterapeut Peter Lehne er tilfreds med forsøksordningen så langt. I Nordland, der han holder til, samarbeider manuellterapeutene og kiropraktorene godt med legene. - Vi har blant annet hatt felles undervisning ved de lokale trygdekontorene, en undervisning trygdelegene tok initiativ til. Nå er alle manuellterapeutene og kiropraktorer invitert til et kurs med Nordland Legeforening. Opphav:
Høyst foreløpige tall fra et annet forsøksfylke, Nordland, er imidlertid noe høyere. Rikstrygdeverket vil legge frem foreløpige tall fra hele landet senere. - Opptellingen antyder at legene ikke trenger å være redd for at manuellterapeuter og kiropraktorene har tatt over deres jobb, sier konsulent Bitten Mehlum ved fylkestrygdekontoret i Vestfold. Åtte ukers sykmelding
Forsøksordningen, som omfatter kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi, i Hordaland, Vestfold og Nordland gjelder for to år. Det gir dem rett til å sykmelde pasientene i inntil åtte uker samt henvise pasientene til legespesialist og fysikalsk behandling. De får også rett til refusjon fra trygdekontoret. De kan ikke kan henvise til spesialist i psykiatri og ikke sykmelde for psykiske lidelser. I underkant av 90.000 mennesker, eller bortimot 20 prosent av befolkningen, er omfattet av ordningen. Verken kiropraktorer eller manuellterapeuter Dagens Medisin har vært i kontakt med, har sykmeldt i særlig grad. To-tre i uken
Leder for manuellterapeutene i Norske Fysioterapeuters Forbund (NFF), Peter Lehne i Narvik, arbeider sammen med fire andre terapeuter med mulighet til å sykmelde. Han forteller at de i gjennomsnitt sykmelder to-tre pasienter i løpet av en uke. - Vi har erfart at en del pasienter som kommer til oss, allerede er sykmeldt av sin lege. Vi kan ikke videreføre disse sykemeldingene. Vi opplever også at ordningen er dårlig kjent blant pasientene, slik at en del går til legen først, sier Lehne. - En bedre hverdag
Både kiropraktorene og manuellterapeutene føler at de nå får gjort en bedre jobb, og melder om en mer interessant hverdag. - Vi er i en tett dialog med pasienten, og tilbyr et behandlingsopplegg som får pasienten fort bra. Vi vurderer dernest sykemelding. Det er ikke sånn at vi «tviholder» på sykemeldingene, men så langt har det vist seg at med den tette oppfølgingen er det ikke så ofte nødvendig med en sykmelding, sier Eli Magnesen, leder av Norsk Kiropraktorforening (NKF). Hun mener dette er en positiv måte å arbeide på. - Vi har fått, og tar ansvaret, for å få pasienten tilbake i jobb. Tidligere har dette vært legenes ansvar, sier hun. NKF-lederen mener flere pasienter ville ha kontaktet kiropraktorene dersom det ikke nesten er dobbelt så dyrt å gå til dem som til fastlegen. Ansvar for pasienten
Én innvending fra Legeforeningen før forsøket var at ordningen ville uthule fastlegesystemet. Dette er ikke Eli Magnesen bekymret for. Hun opplever at kiropraktorene og manuellterapeutene er i en bedre dialog med allmennlegene. Legene har også vært bekymret for at kiropraktorer og manuellterapeuter ikke kan stille riktig diagnose. - Vi er utdannet til dette. Vi skal først finne ut om dette er noe vi kan gjøre noe med. Er det problemer vi ikke har kompetanse på, eller det er nødvendig å samarbeide med legen, sender vi selvfølgelig pasienten videre, sier Magnesen. - Vår erfaring er at vi treffer med den kliniske diagnosen og får bekreftet funnene når vi rekvirerer videre til spesialist eller røntgen, anfører Petter Lehne. God dialog
- Vi har plikt til å gi direkte tilbakemelding til fastlegen etter utført behandling. Når vi sykmelder, sendes det automatisk en kopi av sykemeldingen til fastlegen. Manuellterapeut Peter Lehne er tilfreds med forsøksordningen så langt. I Nordland, der han holder til, samarbeider manuellterapeutene og kiropraktorene godt med legene. - Vi har blant annet hatt felles undervisning ved de lokale trygdekontorene, en undervisning trygdelegene tok initiativ til. Nå er alle manuellterapeutene og kiropraktorer invitert til et kurs med Nordland Legeforening. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Se også: | - Nå sykmelder også kiropraktorene |
Dagens Medisin 03/02
Tine Dommerud
