Når entusiasme erstatter kritisk forskningsformidling

I NRKs program Ekko 13. april omtales ketaminbehandling mot depresjon som et av de mest lovende fremskrittene innen psykiatrien. Behandlingen fikk offentlig godkjenning i høst. Ekko har intervjuet Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, som med stor entusiasme forteller at forskningen på ketamin og depresjon er «svært lovende» og resultatene er «fantastiske». Dessverre tar Lien i liten grad for seg kritikken i fagfeltet. Når Ekko heller ikke kommer med faglige motargumenter, fremstår det hele som ensidig forskningsformidling. 

Det er riktig at det finnes flere enkeltstudier og metaanalyser der ketamin viser rask symptomreduksjon ved depresjon, men det finnes også viktig kritikk av den forskningen. Det mest sentrale er at en randomisert kontrollert studie med ketamin er vanskelig å blinde.  Dette gjør det utfordrende å avgjøre hvor stor del av den observerte effekten er en spesifikk farmakologisk virkning og hvor stor del som skyldes placeboeffekter.  Dette burde vært problematisert i programmet.  Andre metodologiske svakheter som også bør drøftes grundigere er små utvalg, kort oppfølgingstid og mangel på langtidsdata. En analyse fra Cochrane understreker dette.

Det at Lien i programmet også trekker frem positive resultater fra upublisert forskning, er problematisk. Forskning som ikke er fagfellevurdert bør omtales med forsiktighet fordi fagligheten ikke er uavhengig vurdert. Dette burde vært presisert, enten av Lien selv eller Ekko.

Et annet problem med denne fremstillingen i Ekko er bruken av personlige anekdoter for å støtte opp om at ketamin er virksom behandling. Enkelthistorier er virkningsfulle og kan engasjere lyttere, spesielt når det frontes av en profilert person. Samtidig kan det skape urealistiske forventninger hos en sårbar pasientgruppe, spesielt når forskning viser at behandlingsresultatene spriker mye mer enn det man får inntrykk av gjennom programmet. At Ekko forsterker dette, gitt sin rolle som allmenkringkaster, er uheldig. 

Forskningsformidling trenger engasjerte forskere.  Men når entusiasme går på bekostning av faglig nøkternhet, samtidig som kritiske spørsmål uteblir, kan det bli problematisk.  Tidligere har mye av mediedekningen i dette fagfeltet vært preget av anekdotiske historier, ukritisk gjengivelse av forskning og entusiastiske fagfolk.  Dessverre blir programmet fra Ekko enda et eksempel på dette.

Ingen oppgitte interessekonflikter