Kan ikke nok om migrene
Allmennlegene bør bli flinkere til å behandle migrenepasienter. - Kunnskapen er tilfeldig og ikke god nok, men denne pasientgruppen fortjener å tas på alvor, sier Anne Christine Poole Jørgensen, allmennlege og leder ved Sjølyst Medisinske Senters migreneklinikk.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
MIGRENE Mellom 15 og 18 prosent av den norske kvinnelige befolkningen, og seks prosent av mennene, lider av migrene. - Jeg ønsker virkelig at interessen for migrenepasientene vil øke. Migrene er en kronisk sykdom, på lik linje med eksempelvis diabetes. Der stiller legene i en annen klasse når det kommer til kunnskap, mens jeg av og til opplever at migrene for noen leger er en ikke-sykdom.
Ideen om å opprette en migreneklinikk ved Sjølyst Medisinske Senter fikk hun fra Rikshospitalet i Danmark, som for mange år siden opprettet en klinikk der migrenepasienter kan komme inn under anfall. Der får de behandling og hvile.
- En migrenepasient kan bli så syk at han ikke er i stand til å ta medisinen sin en gang. I verste fall settes en morfinsprøyte om pasienten kommer seg til legevakten, mange får også paralgin forte. Dette er feil medisin å bruke mot migrene, understeker sier Anne Christine Poole Jørgensen.
- Det viktigste en lege bør vite, er at det finnes store individuelle forskjeller. En pasient kan ha mange typer anfall og bør teste ut flere typer medisiner for å finne ut om hva som virker best.
I tillegg er det svært viktig med tilbakemeldinger. Her er en anfallskalender uvurderlig. - Der kan man notere anfall, hvilken medisin man tok, og effekten av den. Kalenderen kan også være med å begrense bruken, ved at pasienten skriver opp hvor mye medisin hun tar. Når det gjelder triptaner, anbefales et maksimum på cirka åtte pr. måned, understreker hun.
Kjepphest
Pasienten bør lære seg enkle knep om medisinering, blant annet at det kan lønne seg å ta nesespray i forbindelse med kvalme, eller sugetablett når man ikke har tilgang på vann til å svelge pillen med. Tidlig intervensjon synes også å være svært viktig. Hvis pasienten har anfall ofte, tre ganger i måneden eller mer, bør lege og pasient diskutere forebyggende behandling. - Her er det også viktig å tenke komorbiditet. Én av kjepphestene til Anne Christine Poole Jørgensen er informasjon og veiledning. - Man kan aldri informere for mye, sier hun. - Men da må legene vite mer om sykdommen. En del studier viser at folk som lider av migrene, skårer lavere på livskvalitet enn en del andre med kroniske sykdommer. Derfor er det ønskelig at legen og pasienten samarbeider om å finne rett type medisin, og at den som har migrene lærer seg å mestre sykdommen. Kan bli kronisk
- Enkelte undersøkelser har vist at opptil 70 prosent ikke får migrenediagnosen hos legen. Det betyr at de behandler seg selv og tar reseptfrie medisiner mot smertene. Det hjelper oftest lite. - Det døyver smertene, men etter hvert kan pasienten utvikle kronisk hodepine. Disse blir ikke bedre før de seponerer analgetika i en periode, sier Jørgensen. Pasienter som bruker analgetika cirka annen hver dag, har stor risiko for å utvikle medikamentell utløst kronisk daglig hodepine, sier Jørgensen. Med riktig behandling og kjennskap til egen sykdom får de som lider av migrene bedre livskvalitet og blir mer arbeidsføre. Anne Christine Poole Jørgensen ivrer for å høyne kompetansenivået. I samarbeid med professor David Russel og barnelege Johan Hagelsten arrangerer hun derfor kurs for allmennleger om migrene. - Målet må være at alle skal kunne stille diagnoser, foreta forebyggende og akutt behandlin, samt veilede folk med migrene, sier hun. Opphav:
Pasienten bør lære seg enkle knep om medisinering, blant annet at det kan lønne seg å ta nesespray i forbindelse med kvalme, eller sugetablett når man ikke har tilgang på vann til å svelge pillen med. Tidlig intervensjon synes også å være svært viktig. Hvis pasienten har anfall ofte, tre ganger i måneden eller mer, bør lege og pasient diskutere forebyggende behandling. - Her er det også viktig å tenke komorbiditet. Én av kjepphestene til Anne Christine Poole Jørgensen er informasjon og veiledning. - Man kan aldri informere for mye, sier hun. - Men da må legene vite mer om sykdommen. En del studier viser at folk som lider av migrene, skårer lavere på livskvalitet enn en del andre med kroniske sykdommer. Derfor er det ønskelig at legen og pasienten samarbeider om å finne rett type medisin, og at den som har migrene lærer seg å mestre sykdommen. Kan bli kronisk
- Enkelte undersøkelser har vist at opptil 70 prosent ikke får migrenediagnosen hos legen. Det betyr at de behandler seg selv og tar reseptfrie medisiner mot smertene. Det hjelper oftest lite. - Det døyver smertene, men etter hvert kan pasienten utvikle kronisk hodepine. Disse blir ikke bedre før de seponerer analgetika i en periode, sier Jørgensen. Pasienter som bruker analgetika cirka annen hver dag, har stor risiko for å utvikle medikamentell utløst kronisk daglig hodepine, sier Jørgensen. Med riktig behandling og kjennskap til egen sykdom får de som lider av migrene bedre livskvalitet og blir mer arbeidsføre. Anne Christine Poole Jørgensen ivrer for å høyne kompetansenivået. I samarbeid med professor David Russel og barnelege Johan Hagelsten arrangerer hun derfor kurs for allmennleger om migrene. - Målet må være at alle skal kunne stille diagnoser, foreta forebyggende og akutt behandlin, samt veilede folk med migrene, sier hun. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Tema: Hjernen, Dagens Medisin 21/00
Anne-Lise Aakervik
