
Frykter manglende legerekruttering med ny forskrift
Landets fylkesleger er bekymret for konsekvensene av den nye Akuttmedisinforskriftens krav til organisering av kommunal legevaktordning.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
– Det er kommet henvendelser fra kommuner som sier de ikke vil være i stand til å overholde kravene som er fastsatt i forskriften – eventuelt ikke uten betydelige konsekvenser, skriver fylkeslegene i brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
«Legevaktflyktninger»
Fylkeslegene mener forskriften vil slå negativt ut på rekruttering i legetjenesten i distriktene. Den såkalte unntaksordningen åpner kun for kortvarige vikariater så lenge legen ikke oppfyller kompetansekravene som stilles i forskriften.
I brevet konkluderer de at kommuner og legevaktdistrikt som må innføre todelt vakt for sine leger står i stor fare for å miste disse som «legevaktflyktninger».
– Alternativt kan kommune gjøre om turnuslegestillinger til faste stillinger. Dette vil frata distriktene et viktig rekrutteringsgrunnlag og er ikke ønskelig, skriver de.
–Vil ramme rekutteringen
Fylkeslege i Aust-Agder, Anne-Sofie D. Syvertsen, som på vegne av landets fylkesleger sendte HOD brevet, sier hovedbekymringen er rekruttering:
– Kravene i forskriften er i utgangspunktet gode, og vil virke oppdragende for kompetanse i legevaktene. Men for de mest avsidesliggende distriktene som ikke har mulighet til å inngå i stor-kommunelegevakter, kan dette medføre at de ikke greier å opprettholde kompetansekravene.
– De legene som da blir igjen må gå to – eller tredelt vakt, det er ikke forenelig med et normalt familieliv. Man mister ressurspersoner som er bærebjelkene ute i distriktene, sier Syvertsen til Dagens Medisin.
Følgende eksempel er fra Syvertsens eget fylke, Aust-Agder:
- Bykle kommune har 21 mil til nærmeste sykehus og det er fem mil til nærmeste kommunesenter som ligger i Valle kommune. Disse har interkommunalt samarbeid om helsetjenester, også legevakt.
- Neste legevaktsamarbeid er i Kristiansand eller Arendal – over 20 mil unna. Dette er, ifølge fylkeslegene, uaktuelt.
- Kommunene har til sammen cirka 2100 innbyggere men har på grunn av hyttefolk og feriegjester et snitt på 4500 til 5000 innbyggere i året. I høysesongen kan det være så mange som 30.000 innbyggere når det topper seg.
De to kommunene har til sammen to turnusleger og fire faste stillinger Det er til enhver tid i snitt, to ferdige spesialister i allmennmedisin, én realtivt nyutdannet lege og en ledig plass.
Fylkeslegene skriver:
– Mer enn 2-3 som kan kjøre uten bakvakt vil være utenkelig. Dette tilsier at legene i et slikt distrikt må ha 2-delt vakt, igode tider 3-delt, i verste fall har de ingen med tilfredstillende kompetanse i bakvakt, heter det i brevet til HOD.
HOD: – Vil følge med
Departementet påpeker i sitt svar at «kompetansekravene fastsatt i akuttmedisinforskriftene er å anse som minimumskrav», og svarer blant annet følgende på fylkeslegenes bekymringer:
– Nettopp av hensyn til gjennomførbarheten i mange, særlig mindre kommuner, er det i forskriften fastsatt en overgangsordning på tre år, bl.a for kravet til grunnkompetanse for lege. Det forutsettes at kommunene benytter denne perioden til å arbeide for å styrke tjenesten. Departementet vil ha tett dialog med bl.a KS om gjennomføringen og effekten av kompetansehevingen. I denne forbindelse vil Helsedirektoratet få i oppdrag å følge med på/evaluere om kommunene klarer å rekruttere nok leger til tjenesten. KS skal involveres i arbeidet, skriver HOD i sitt svar.