Ønsker ny kurs for fagutvikling

Ap-statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen sier til Dagens Medisin at hun «kjenner diskusjonen» om kongressvedtaket - og frykten for at færre kongressreiser vil svekke den faglige utviklingen blant helsepersonell.
Støtter vedtaket
Helse- og omsorgsministeren er tydelig på at hun støtter vedtaket - og mener det er både riktig og viktig for å sikre tillit og troverdig til helsevesenet. Hun erkjenner at vedtaket kan gi kortsiktige «utfordringer» - fordi det er viktig at legene må kunne oppdatere seg faglig:
- Men av alle gode grunner er faglig oppdatering av leger og helsepersonell en oppgave det offentlige må ta selv. Det er viktig for habilitetens skyld og for at vi hele tiden får de beste behandlingsmetodene, og ikke bare at de som har størst ressurser og klarer «å komme seg innenfor døren», sier Strøm-Erichsen.
Legge om opplæring
- Ledelsen i Helse Sør-Øst sier at sykehusene ikke kan regne med ekstra penger som følge av kongressforbudet. Du er helseminister. Får de penger til dette?
- Dette er absolutt noe jeg kan tenke meg å ha en dialog med legene og sykehusene om. Samtidig mener jeg faktisk at man bør legge litt om på den opplæringen som har foregått frem til i dag - slik at den kan bli bedre balansert enn hva man oppnår med informasjon fra én aktør eller produsent. En omlegging av faglig utvikling tror jeg er i alles interesse. Da sier jeg ikke at alt med legemiddelbransjen er negativt, for slik er det ikke. Samfunnet er veldig avhengig av legemiddelbransjen og utviklingen innen medisin. Men vi er også avhengig av at legene vurderer ulike preparater og behandlingsmetoder opp mot hverandre, og foretar egne vurderinger av hva som er best for den enkelte pasient, sier helseministeren. 
Helseindustri
Under Helseindustrikonferansen 2011 på Hell utenfor Trondheim lanserte næringsminister Trond Giske i forrige uke helseindustri som et sjette innovativt satsingsområde for Norge. De fem andre er marin sektor, reiseliv, maritim sektor, energi og miljø.
Helseministeren synes dette er en god idé:
- Det kan være positivt og jeg har snakket med Giske om dette. Vi ser mange områder hvor vi er langt fremme her hjemme, og hvor vi har mye vi kan bidra med også overfor andre land. Selv om vi ikke har en så stor legemiddelindustri her hjemme, tar vi i bruk nye metoder som kan være viktige for helseindustrien. Vi bruker også mye penger på helse, og vi har mye spennende forskning innenfor noen områder, sier Strøm-Erichsen.

3 spørsmål

1. Hvem mener dere har ansvaret for legers videreutdanning og faglige oppdatering?
2. Hvor mye penger regner dere med at dere vil måtte bruke på kongressreiser til utlandet i 2012?
3. Har dere fått disse midlene til rådighet fra det regionale helseforetaket?
Alf Henrik Andreassen, fagdirektør ved Haukeland universitetssykehus/ Helse Bergen HF:
1. Arbeidsgiver har et klart ansvar for dette.
2. Dette har vi ingen god oversikt over ennå, og behovet for styrking vil nok variere mellom de enkelte avdelingene, blant annet ut ifra i den grad de hittil har hatt ekstern medfinansiering av kongressreiser. Dette vil bli tatt opp med den enkelte enhet i budsjettprosessen for 2012.
3. Helseforetakene har et gitt totalbudsjett, og det er ikke spesielt øremerket til kompetanseheving fra det regionale helseforetaket. Så langt har det ikke kommet sentrale føringer. Helse Bergen er klar over utfordringen og tatt det med i innledende budsjettdokument til vårt styre.
Einar Bugge, fag- og forskningssjef ved UNN:
1. For de legene som er ansatt i foretaket, er arbeidsgiver ansvarlig. I tillegg har legene selv en selvstendig plikt til å holde seg faglig oppdatert - det ligger i avtaleverket.
2. Det har vi ikke gjort beregninger på. Moderne teknologi, der kongresser og møter kan følges på internett, og der spesialiserte nettsteder legger ut nyheter fra faglige kongresser fortløpende, samt at vi har elektroniske oppslagsverk og tidsskrifter tilgjengelig på en helt annen måte enn før, medfører nok at det strengt faglige behovet for kongressreiser er mindre enn tidligere. Slike virkemidler kan imidlertid selvfølgelig ikke erstatte betydningen av personlige kontakter og nettverk som kan være viktig ved å reise på kongresser.

3. Nei, vi har ikke fått signaler som tyder på det. Dette må håndteres i budsjettprosessen for 2012. Vi kan nok også regne med noe lavere priser på legemidler fremover som følge av tiltaket fra LMI, og dermed får vi frigjort noe midler. Slike reduserte utgifter «inndras» ikke fra det regionale foretaket, men beholdes i foretaket.
Einar Hysing, medisinsk direktør Oslo Universitetssykehus HF:
1. Den enkelte lege har et ansvar, men arbeidsgiveren har det endelige ansvaret. Vi kaller det «linjeansvar» - lederne i linjen er dem som har ansvaret.
2. Vi vet ikke hvor mye det blir. Vi har i hvert fall ikke budsjettert med noen økning. Vi har visst om bortfallet av sponsing fra legemiddelindustrien en god stund, men vi har ikke økt budsjettposten. Husk at disse reisene tradisjonelt har vært veldig skjevt fordelt mellom hvem som har fått lov å reise og ikke. Det har vært bare helsearbeidere fra noen få fagområder som har reist.
3. Nei, vi har ikke fått noen midler øremerket kongressreiser.
Dagens Medisin 14/2011