NORM, IKKE REGEL: For å sikre at sykehusene lykkes med å rekruttere og beholde ansatte må frontfagsmodellen praktiseres slik den var ment: Som en norm over tid, sier Rune Frøyland, leder i Akademikerne helse, foran årets lønnsoppgør. 

Foto: Thomas Eckhoff

Lønnsoppgjøret er i gang: Krever reallønnsvekst for sykehusansatte

Fredag klokken ti starter årets lønnsforhandlinger i sykehusene. – Vi har en klar forventning om reallønnsvekst for våre medlemmer i år, sier Rune Frøyland, leder for Akademikerne helse.

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Saken er oppdatert med kommentar fra Legeforeningen. 

– Sykehusansatte har stått i frontlinjen i pandemien og demonstrert hvor uunnværlige de er for samfunnet. Samtidig sliter mange sykehus med å rekruttere og beholde leger og andre høyt utdannede, sier Rune Frøyland, leder for Akademikerne helse i en pressemelding foran vårens lønnsoppgjør, som sparkes i gang fredag formiddag.

Akademikerne representerer 231.062 medlemmer gjennom 13 medlemsforeninger og forhandler lønn og arbeidsvilkår på vegne av foreningenes medlemmer i staten, kommunene og i helsesektoren

Vil ut av «tvangstrøya»

Vi opplever at lønnsveksten nærmest dikteres av resultatet i industrien Rune Frøyland

Frøyland sier medlemmene har en klar forventning om reallønnsvekst i år.

– Hvert sykehus må kunne bruke lønnsforhandlingene aktivt for å dekke sine ulike behov. Vi forventer at det er frie, reelle forhandlinger ved det enkelte sykehus, sier han.

Frøyland mener frontfaget de siste årene har utviklet seg til å bli en tvangstrøye i forhandlingene i offentlig sektor og advarer mot denne utviklingen:

– Vi opplever at lønnsveksten nærmest dikteres av resultatet i industrien. For å sikre at sykehusene lykkes med å rekruttere og beholde ansatte må frontfagsmodellen praktiseres slik den var ment: Som en norm over tid, sier Frøyland.

Etter og videreutdanning blir viktig

Han viser videre til at koronapandemien har ført til utsettelse og avlysning av helt nødvendig etter- og videreutdanning for sykehusansatte og sier Akademikerne går også inn i oppgjøret med en forventning om at dette må løses.

– Koronakrisen har ført til store forsinkelser i utdanningen til mange leger og psykologer i spesialisering, og til manglende oppdatering for spesialister. Vi ser at dette potensielt kan medføre utfordringer for den samlede kompetansen, og dermed for kvaliteten på helsetjenestene. Vi er bekymret for hvordan dette påvirker kompetansesituasjonen i sykehusene, og lønnsutviklingene for våre medlemmer, avslutter Frøyland i pressemeldingen. 

Lønn som virkemiddel

Marit Hermansen, president i Legeforeningen, forventer at legenes innsats det siste året vil anerkjennes i lønnsoppgjøret. 

– Legene i sykehusene har gjort en betydelig ekstrainnsats i året som er gått. Deres kompetanse har sykehusene stort behov for. Et behov som det under pandemien har blitt enda tydeligere at sykehusene er helt avhengige av.

– Sykehusene må bruke lønnsforhandlingene i år for å sikre seg denne kompetansen. Legeforeningen forventer derfor reallønnsvekst i år, sier hun til Dagens Medisin. 

– Hva tenker du om oppgjøret i frontfaget i år?

– Frontfaget skal være norm over tid. I år er tidspunktet for å bruke lønn som et virkemiddel for å få dekket sykehusenes behov.

Powered by Labrador CMS