Ja til brød og potet
Til tross for kostholdsdebatten som har feid over hele landet siden jul, opprettholder Sosial- og helsedirektoratet budskapet sitt: - Poteter og grovt brød er sunt, og vi bør spise mer av det.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Da debattprogrammet Holmgang hadde Fedon Lindberg i studio sist uke, oppnådde TV2 seerrekord med bortimot 800.000 seere. Nesten 70.000 har kjøpt legens bok, og daglig møter allmennleger spørsmålet: - Bør jeg slutte å spise brød?
Divisjonsdirektør og lege Gunn-Elin Aa Bjørneboe i Sosial- og helsedirektoratet besvarer dette spørsmålet med et klart og rungende nei.
Hun mener det i debatten om glykemisk indeks og karbohydrater har oppstått en uheldig sammenblanding mellom slanking og kostholdsråd til den vanlige nordmann, og at konsekvensen er blitt at noen er blitt usikre på om vanlig norsk kosthold er sunt.
Forskjell på kosthold og helse
- Det er viktig å skille mellom hvilke råd helsepersonell og ernæringsfysiologer skal gi til personer som oppsøker helsetjenesten på grunn av overvekt, hjerte- og karsykdommer eller diabetes, og de rådene som gis til befolkningen om kosthold, fastslår Bjørneboe. Hun er bekymret over at gjennomsnittsnordmannens omfang har økt med ni kilo de siste 20 årene. Det totale energiinntaket har holdt seg relativt konstant, mens energiforbruket har gått ned. Det skyldes først og fremst at vi beveger oss mindre. Som en tommelfingerregel til dem som vil slanke seg, sier Bjørneboe at man må se på sammenhengen mellom energiinntak og energiforbruk: Rett og slett den gamle sannheten om å spise mindre og trene mer. Pasientens kostliste
Også når det gjelder leger som skal hjelpe pasienter med å gå ned i vekt, presiserer Bjørneboe at legen må sette seg inn i pasientens kostvaner. - Når en lege skal gi råd om kosthold til en pasient, må legen først få en oversikt over hva pasienten spiser. Så kan man se hvordan kostholdet bør endres, sier hun. Sosial- og helsedirektoratet er glad for at vinterens debatt har rettet søkelyset mot kosthold og mat. - Enkelte nøkkelråd gjelder fremdeles. Først og fremst bør vi holde oss i form; bruke kroppen i det daglige. Dessuten bør vi spise mer frukt og grønnsaker, fem om dagen. Det er ikke så vanskelig som det høres ut som, et glass juice til frokost, en gulrot i forbindelse med lunch, en potet, et eple og en appelsin. Det tilsvarer cirka 750 gram. I dag spiser vi det halve. Forskning viser at ved å spise mer frukt og grønt, reduseres risikoen for blant annet kreft, sier divisjonsdirektøren. For fett for barn
En undersøkelse, som ble gjort blant elever i fjerde og åttende klasse for tre år siden, slo fast at barna spiser for mye fett, for mye sukker og for lite av matvarer som er rike på kostfiber; grovt brød, poteter, frukt og grønnsaker. - Ha grønnsaker til middagen så ofte som mulig! Poteter inneholder mange vitaminer og mineraler og er en viktig kilde til vitamin C. Vi har jo også andre alternativer som pasta og ris, sier Bjørneboe. Brød og diabetes
- Fedon Lindberg sier i sin bok at enkelte ikke tåler brød og potet. Er det bare tull? - Han har et poeng når han snakker om diabetespasienter som sliter med overvekt og har vanskeligheter med å regulere blodsukkeret. Der kan det være riktig å redusere inntaket av poteter og fint brød. Dette er klinisk dokumentert. Bjørneboe legger til at det kan være greit å gi pasienter med diabetes spesifikke råd om å redusere inntaket av brød og poteter, men hun mener det blir feil å overføre dette til en hel befolkning. «Forbud» er feil
- Lindberg har hjulpet en rekke personer til å gå ned i vekt. Dette kan direktoratet ikke se bort ifra? - Nei, og det er kjempefint at denne debatten har satt kosthold på dagsordenen. Det er også veldig bra at Fedon Lindberg har tatt denne pasientgruppen på alvor. Det blir likevel feil når han anbefaler det norske folk generelt å unngå å spise brød og poteter, fastslår divisjonsdirektør Gunn-Elin Aa Bjørneboe i Sosial- og helsedirektoratet overfor Dagens Medisin.
- Slett ikke potet! I boken Naturlig slank med kost i balanse skriver Fedon A. Lindberg, som er spesialist i indremedisin og leder for klinikken Vekt i balanse, at glykemisk indeks er et vitenskapelig redskap for å velge riktig type karbohydrat. Fedon Lindberg var på reise og kunne derfor ikke kommentere rådene fra Sosial- og helsedirektoratet om brød og poteter. I første kapittel av boken skriver Lindberg: «Metoden rangerer matvarer avhengig av deres effekt på blodsukkeret, noe som har enorm betydning for din hormonbalanse, forbrenning, vekt og helse». I dette kapitlet skriver Fedon Lindberg (bildet) at det fins gunstige og ugunstige karbohydrater: «Visste du at fint brød, poteter og sukker er uheldig i store mengder, eller at belgfrukter som linser og bønner, grønnsaker og fruktsukker er mye sunnere. Ikke alle mennesker tåler vårt «moderne» kosthold like godt. Ifølge Lindberg henvender boken seg først og fremst til dem som har tendens til å gå lett opp i vekt, eller er overvektige: Overvekt er selvpåført, men ikke selvforskyldt, og pasienter kan få såkalt slankeamnesti. - Du går ikke opp i vekt fordi du spiser for mye, men fordi du spiser feil, hevder han. Opphav:
- Det er viktig å skille mellom hvilke råd helsepersonell og ernæringsfysiologer skal gi til personer som oppsøker helsetjenesten på grunn av overvekt, hjerte- og karsykdommer eller diabetes, og de rådene som gis til befolkningen om kosthold, fastslår Bjørneboe. Hun er bekymret over at gjennomsnittsnordmannens omfang har økt med ni kilo de siste 20 årene. Det totale energiinntaket har holdt seg relativt konstant, mens energiforbruket har gått ned. Det skyldes først og fremst at vi beveger oss mindre. Som en tommelfingerregel til dem som vil slanke seg, sier Bjørneboe at man må se på sammenhengen mellom energiinntak og energiforbruk: Rett og slett den gamle sannheten om å spise mindre og trene mer. Pasientens kostliste
Også når det gjelder leger som skal hjelpe pasienter med å gå ned i vekt, presiserer Bjørneboe at legen må sette seg inn i pasientens kostvaner. - Når en lege skal gi råd om kosthold til en pasient, må legen først få en oversikt over hva pasienten spiser. Så kan man se hvordan kostholdet bør endres, sier hun. Sosial- og helsedirektoratet er glad for at vinterens debatt har rettet søkelyset mot kosthold og mat. - Enkelte nøkkelråd gjelder fremdeles. Først og fremst bør vi holde oss i form; bruke kroppen i det daglige. Dessuten bør vi spise mer frukt og grønnsaker, fem om dagen. Det er ikke så vanskelig som det høres ut som, et glass juice til frokost, en gulrot i forbindelse med lunch, en potet, et eple og en appelsin. Det tilsvarer cirka 750 gram. I dag spiser vi det halve. Forskning viser at ved å spise mer frukt og grønt, reduseres risikoen for blant annet kreft, sier divisjonsdirektøren. For fett for barn
En undersøkelse, som ble gjort blant elever i fjerde og åttende klasse for tre år siden, slo fast at barna spiser for mye fett, for mye sukker og for lite av matvarer som er rike på kostfiber; grovt brød, poteter, frukt og grønnsaker. - Ha grønnsaker til middagen så ofte som mulig! Poteter inneholder mange vitaminer og mineraler og er en viktig kilde til vitamin C. Vi har jo også andre alternativer som pasta og ris, sier Bjørneboe. Brød og diabetes
- Fedon Lindberg sier i sin bok at enkelte ikke tåler brød og potet. Er det bare tull? - Han har et poeng når han snakker om diabetespasienter som sliter med overvekt og har vanskeligheter med å regulere blodsukkeret. Der kan det være riktig å redusere inntaket av poteter og fint brød. Dette er klinisk dokumentert. Bjørneboe legger til at det kan være greit å gi pasienter med diabetes spesifikke råd om å redusere inntaket av brød og poteter, men hun mener det blir feil å overføre dette til en hel befolkning. «Forbud» er feil
- Lindberg har hjulpet en rekke personer til å gå ned i vekt. Dette kan direktoratet ikke se bort ifra? - Nei, og det er kjempefint at denne debatten har satt kosthold på dagsordenen. Det er også veldig bra at Fedon Lindberg har tatt denne pasientgruppen på alvor. Det blir likevel feil når han anbefaler det norske folk generelt å unngå å spise brød og poteter, fastslår divisjonsdirektør Gunn-Elin Aa Bjørneboe i Sosial- og helsedirektoratet overfor Dagens Medisin.
- Slett ikke potet! I boken Naturlig slank med kost i balanse skriver Fedon A. Lindberg, som er spesialist i indremedisin og leder for klinikken Vekt i balanse, at glykemisk indeks er et vitenskapelig redskap for å velge riktig type karbohydrat. Fedon Lindberg var på reise og kunne derfor ikke kommentere rådene fra Sosial- og helsedirektoratet om brød og poteter. I første kapittel av boken skriver Lindberg: «Metoden rangerer matvarer avhengig av deres effekt på blodsukkeret, noe som har enorm betydning for din hormonbalanse, forbrenning, vekt og helse». I dette kapitlet skriver Fedon Lindberg (bildet) at det fins gunstige og ugunstige karbohydrater: «Visste du at fint brød, poteter og sukker er uheldig i store mengder, eller at belgfrukter som linser og bønner, grønnsaker og fruktsukker er mye sunnere. Ikke alle mennesker tåler vårt «moderne» kosthold like godt. Ifølge Lindberg henvender boken seg først og fremst til dem som har tendens til å gå lett opp i vekt, eller er overvektige: Overvekt er selvpåført, men ikke selvforskyldt, og pasienter kan få såkalt slankeamnesti. - Du går ikke opp i vekt fordi du spiser for mye, men fordi du spiser feil, hevder han. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 03/03
Tine Dommerud
