Ingen overtar KoKo-prosjektet
Initiativtakerne hadde håpet at Legeforeningen eller myndighetene skulle ta ansvaret for å vidererføre KoKo-prosjektet alt fra i høst.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
– Det viser seg imidlertid at både Legeforeningen og helsemyndighetene ønsker noe mer tid til beslutningen og til å planlegge eventuell videreføring av denne formen for etterutdanning i allmennpraksis. Men det blir utvilsomt tyngre å bygge opp en lignende struktur fra start – sammenlignet med det å videreføre og bygge ut en organisasjon med et veilederkorps som er etablert, sier prosjektleder Jørund Straand.
Både kollegakonsulentene (KoKo-ene) og deltakerne har ytret ønske om å fortsette nok en periode, men at gruppene bytter tema. – Dette innebærer at antobiotikagruppen ser på sin forskriving til eldre og omvendt. Dersom helsemyndighetene og Legeforeningen hjelper til med økonomen og vi får de formelle tillatelsene, er vi innstilt på å starte med dette ganske raskt, sier Straand.
– Forskningsmessig vil vi da bli i stand til å følge utviklingen av oppnådde effekter over lengre tid, samtidig som det vil være av interesse å kunne vise om det gjennom denne utdanningsformen vil være mulig å oppnå forbedringer på flere områder etter hverandre, presiserer han.
To år til
Dagens Medisin har flere ganger omtalt prosjektet Kollegabasert terapiveiledning (KTV) for bedre bruk av legemidler i allmennpraksis.
KoKo-prosjektet har vært så vellykket at man nå vil utrede hvilke ressurser som kreves for å holde prosjektet flytende i to år til. De foreløpige resultatene viser at leger endrer sin forskrivingspraksis vesentlig når de samarbeider og sammenligner seg med kolleger.
Prosjektet har gått ut på at utdannede veiledere har gått inn i etablerte praksiser der i underkant av fem hundre leger har fått tilbakemelding på egen forskrivingspraksis. Det har vært to grupper: Halvparten av legene har sett på sin antibiotikaforskriving ved luftveisinfeksjoner, resten har sett på bruk av legemidler til eldre.
Uavhengig av industrien
Etter at legene har sett på egen praksis, har de fått oppdatert kunnskap innen et aktuelt område og orientert om gjeldende retningslinjer. Resultatene viser at legene endrer praksis i ønsket retning.
Den faglige bakgrunnen for prosjektet er blant annet at legemiddelindustrien har en dominerende rolle når det gjelder å informere, orientere og overbevise legene om bruk av legemidler.
Legemiddelverket har tidligere anslått at norsk legemiddelindustri bruker en halv milliard kroner på markedsføring. Markedsføring som rettes direkte mot den enkelte lege, er tilsvarende på 50.000 kroner.
Rasjonell praksis
– Vi ønsket å fremme både rasjonell og realistisk farmakoterapi i allmennpraksis. Vi ville utvikle redskap og rutiner som skulle gjøre det praktisk mulig å ta i bruk reseptstatistikken for å speile legenes egen praksis på en klinisk relevant måte innenfor aktuelle områder. Våre erfaringer med KTV-modellen er nå så gode at vi mener ordningen bør inngå i en landsdekkende struktur for å sikre kvalitetssikrende etterutdanning i farmaoterapi i allmennpraksis, sier prosjektleder Jørund Straand ved Seksjon for allmennmedisin på Universitetet i Oslo (UiO).
Seksjonen har hatt det faglige ansvaret, mens Legeforeningen og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har stått for finansieringen.
Rapport til myndighetene
I en rapport som nylig har blitt overlevert helsemyndighetene og Legeforeningen fremgår det at deltakerne i begge gruppene mener de har hatt læringsutbytte av å delta. Legene i de 80 gruppene mente dessuten at de har fått en læringseffekt som ikke nødvendigvis gjenspeilte seg i tallene; de opplever nå en økt bevissthet om egen forskriving. Der de fraviker retningslinjene, opplever de at unntakene er mer bevisst og bedre begrunnet enn tidligere.
Rapporten består av foreløpige analyser og resultater. Prosjektgruppen vil nå kvalitetssikre og tilrettelegge data for bruk i forskningen. Prosjektleder Jørund Straand opplyser at man først i 2010 vil ha full oversikt over det vitenskapelige utbyttet av prosjektet.
– I våre planer har vi hele tiden forutsatt at den endelige bearbeidingen av forskningen skulle skje ved den nyopprettede Allmennmedisinsk Forskningsenhet på UiO. Fra helsemyndighetenes side har det gjennom flere år vært signalisert en vilje til å trappe opp virksomheten ved disse enhetene. Forslaget til statsbudsjett for 2008 innebar imidlertid mindre økonomiske tildelinger enn forventet. Imidlertid gjorde vi klokt i å sende inn en søknad til forskningsrådet i sommer. Nylig fikk vi nemlig innvilget to doktorgradstipender på prosjektet, noe som gjør at finansieringen av denne forskningen nå er sikret, sier Straand.
KoKo-prosjektet
26 allmennleger er utdannet i kollegabasert terapiveiledning – som kollegakonsulenter (KoKo).
- KoKo-ene har besøkt 80 etterutdanningsgrupper, tilsvarende cirka 500 allmennleger.
- Halvparten av legene har studert egen praksis innen antibiotikaforskriving for luftveisinfeksjoner.
- Den andre halvparten har sett på generell forskriving av medisiner til eldre.
- Mer enn 85 prosent av de deltakende legene har levert inn data til prosjektet og deretter mottatt personlige tilbakemeldinger.
- Foreløpige resultater viser at metoden øker bevisstgjøringen på egen praksis – samtidig som den har medført mer rasjonell legemiddelforskriving blant deltakerne.
- KoKo-prosjektet er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, og det er et samarbeid mellom UiO, seksjon for allmennmedisin og Legeforeningen.
Dagens Medisin 30/07