Informasjonssvikt om rettigheter i psykiatrien Foto:

Informasjonssvikt om rettigheter i psykiatrien

1361 barn og unge ble utsatt for uforsvarlig lang ventetid i psykiatrien i første kvartal 2009. Bare tolv har meldt fra om dette hittil i år.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

- Helseforetakene burde ha hatt plikt til å informere pasientene om at de kan kreve hjelp når behandlingsfristen har gått ut, sier Grethe Aasved ved Aleris.

Mens det for pasienter innen psykisk helsevern og rus er lange køer for å få hjelp på distriktspsykiatriske sentre (DPS), har Aleris Helse ledig kapasitet til å ta imot pasientene. Men pasientene må selv si fra om at de har ventet for lenge, og det gjør de i liten grad.

Alle pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal få hjelp innen en tidsfrist for hvor lenge det er forsvarlig å vente. Men i mange tilfeller brytes fristen, og da har pasientene rett til raskt å få hjelp ved et annet behandlingssted.

Noe må være galt
Helfo Pasientformidling har inngått avtale med blant andre Aleris Helse om å yte poliklinisk behandling innen barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri og rus for pasienter som har ventet uforsvarlig lenge på behandling.

Men til tross for lange ventetider og mange brudd på fristene, kommer svært få pasienter til Aleris. Avdelingen i Oslo har mottatt kun ti pasienter hittil i år. - Det må være noe galt når vi mottar så få pasienter, sier psykiater Erlend Bugge, klinikksjef for psykisk helse i Aleris Norge.

Ifølge tall fra Norsk Pasientregister måtte 1361 barn og unge innen det psykiske helsevernet vente uforsvarlig lenge på behandling i første tertial 2009. Dette tilsvarer 24 prosent.

Bare tolv barn meldt
17 prosent av pasientene innen psykisk helsevern for voksne måtte vente for lenge, og 23 prosent av ruspasientene.

Til tross for dette er det svært få som krever sin pasientrettighet om å få hjelp ved et annet behandlingssted når fristen brytes.

Ifølge Helfo har bare tolv barn eller unge meldt fra om at de har ventet for lenge på psykiatrisk behandling hittil i år. Over hele landet har 141 personer meldt fra om at de har vært utsatt for fristbrudd innen voksenpsykiatrien, og 65 har meldt om fristbrudd innen rus.

Ressurssvake
Aleris har i løpet av første halvår 2009 mottatt kun ti pasienter til sin avdeling i Oslo på grunn av fristbrudd. Ti pasienter har blitt henvist til avdelingen i Trondheim og 74 pasienter til avdelingen i Bergen.

Bugge påpeker at mange av de psykiatriske pasientene som venter på hjelp, er ressurssvake og trenger støtte for å kunne hevde sin rett til å si fra om fristbrudd. - Vi ser at det mest er de ressurssterke pasientene som krever sin rettighet til behandling etter fristbrudd. Mange vet ikke at de kan kreve å få behandling ved fristbrudd, eller hvor de skal henvende seg. Det er kanskje dem som ikke har ressurser til å kreve sin rett, som hadde trengt rask behandling mest, sier Bugge.

Hvorfor det er såpass mange i Helse Vest som sier ifra om fristbrudd, i forhold til i de andre helseforetakene, er uvisst. - Men den mest sannsynlige årsaken er at de psykiatriske avdelingene der har bedre rutiner for å sikre at pasientrettighetene oppfylles, ved at deres pasienter blir informert om den rettigheten de har, sier Bugge.

Bukken og havresekken
Helseforetak som har bryter behandlingsfristen må betale for pasientens behandling på en annen institusjon.

Administrerende direktør Grethe Aasved i Aleris Helse påpeker at helseforetakene ikke har noen plikt til å informere pasientene om at fristen er brutt. Det må pasientene finne ut av selv.

- Når helseforetaket ved fristbrudd må betale for behandlingen ved en annen institusjon, sier det seg selv at det ikke ligger noe insentiv hos helseforetaket til å gjøre noe med situasjonen. Man kan sette spørsmålstegn ved om ordningen er god nok. Dette blir som å sette bukken til å passe havresekken. Erfaringene, både fra somatikken og psykiatrien, tilsier at behandlingsfristene ikke bare settes på bakgrunn av pasientens tilstand, men også påvirkes av kapasiteten helseforetaket har, sier Aasved.

Bør ha plikt til å si fra
Hun mener helseforetakene burde ha plikt til å si fra til dem som venter på behandling i det øyeblikket fristen går ut.

- Hvorfor er ikke helseforetakene pålagt å sende ut informasjon om denne pasientrettigheten? Informasjonen bør gå ut automatisk idet fristen utløper, og den bør inneholde opplysninger om hvem pasienten kan ta kontakt med, sier Aasved.

- Ikke klar over rettighetene sine

- Helsedirektoratet bør umiddelbart sette i gang et arbeid for å sørge for at pasientene får nok informasjon, sier leder Harald T. Nesvik (Frp) i Helse- og omsorgskomiteen.

Stortingsrepresentant Harald T. Nesvik mener det er alvorlig at så få søker hjelp når de har ventet uforsvarlig lenge.

- Mange pasienter vet ikke om rettighetene sine, sier Nesvik.

To informasjonsrunder!
Han påpeker at dette er pasienter som ofte har nok med å takle hverdagen. - Det er jo ofte nettopp derfor de venter på psykiatrisk hjelp. De har problemer nok fra før, da kan man ikke forvente at de skal finne frem i dette systemet helt på egen hånd, sier Nesvik.

Han mener informasjonen bør komme i to omganger.

- Først må det sendes ut et skriv når fristen settes, der det informeres grundig og klokkeklart om rettighetene. Deretter må det sendes ut et nytt varsel med kontaktinformasjon når fristen har gått ut, sier Nesvik.

Dobbeltrolle
Han setter spørsmålstegn ved dagens organisering av fristbrudd.

- Helseforetakene må betale når pasienten bruker sin rettighet. Derfor kan man stille spørsmål ved at det er nettopp helseforetakene som skal orientere dem om dette, sier Nesvik.

Han mener helseministeren nå må sende ut et styringsskriv til helseforetakene og orientere om hvordan man skal sørge for at pasientene blir klar over sine rettigheter.

For komplisert?
Divisjonsdirektør Ellinor F. Major sier at direktoratet vil se på problemet. - Det kan være at informasjonen må bli bedre og enklere. Den må utformes slik at pasienter som er i en krevende sykdomsfase, klarer å ta den til seg. Derfor må vi nå se nærmere på hva slags informasjon som går ut til pasientene, sier Major.

Hun påpeker at det er et stort antall som blir utsatt for fristbrudd i det psykiske helsevernet, og at denne gruppen må få vite om sine rettigheter.

- Bør Helsedirektoratet utforme informasjonen som går til pasientene?

- Dette må vi vurdere. Det kan hende at dagens informasjonsmateriale er for komplisert, sier Major.

- Er det uheldig at helseforetakene har informasjonsansvaret når de må betale for behandlingen?

- Vår vurdering er at helseforetakene er opptatt av å gjøre det riktige. De skal selvfølgelig informere pasientene uansett om de må betale dersom pasientene benytter seg av sin rettighet, sier Major.

Dagens Medisin 13/09

Powered by Labrador CMS