Mener Aps valgløfte om e-helse er urealistisk
Før roboter skal ta over diagnostikken i sykehus, ønsker de yngre legene seg datasystemer som fungerer og snakker sammen.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
SANDEFJORD: Under Yngre legers forening og Overlegeforeningens vårmøte var e-helse diskusjonstema den siste dagen. Sykehuslegene er ikke alene om å diskutere problemstillingen.
Jonas Gahr Støre lovet nylig, under landsmøtet til Arbeiderpartiet (Ap), at Norge skal bli best i Europa på e-helse innen 2025, og utdypet i en kronikk i Dagbladet ambisjonene om å ta i bruk blant annet maskinlæring og mobilteknologi.
Flere av de yngre legene Dagens Medisin har snakket med under vårmøtet, er skeptiske til om løftene holder vann.
Reagerer på fokus
Trude Basso, lege i spesialisering (LIS) ved St. Olavs Hospital og nyvalgt redaktør for Yngre leger, er en av legene som reagerer på Aps valg av fokus innen e-helse.
– Arbeiderpartiet trekker frem det som er lett salgbart innen e-helse. Som for eksempel at helse-apper for selvhjelp og kunstig intelligens skal revolusjonere helsevesenet og ta over diagnostikken innen veldig få år, sier Basso.
– Når du for eksempel stadig vekk løper på gangen for å sjekke hva en printer heter, slik at du kan installere den for å få skrevet ut et dokument, oppleves det som at det er stor diskrepans mellom virkeligheten som Støre og Torgeir Micaelsen presenterer, og vår hverdag.
Enkle utfordringer
Basso sier hun blir provosert og mener Ap lar være å diskutere de faktiske IT-utfordringene som en sliter med i sykehusene:
– Vi mangler journalsystemer som snakker sammen, vi bruker fortsatt telefaks og vi har pc-er som stadig må restartes fordi de automatisk går i lås. Det tar for eksempel over to og et halvt minutt å logge på røntgensystemet, eksemplifiserer hun – og presiserer at hun ikke er redd for å bli gjort arbeidsledig av kunstig intelligens.
Basso mener det åpenbart blir vanskelig å gjøre Norge til Europas fremste e-helsenasjon innen 2025.
– Støre sier vi skal gjennomføre en revolusjon i løpet av den neste stortingsperioden. Det er vanskelig å tro på. Jeg skulle ønske politikerne også kunne ta med hverdagsutfordringene når de snakker om e-helse.
Etterlyser problemstilling
– Det er av og til at det kommer ny teknologi og så lurer man på hva man kan bruke den til. Gode løsninger må ta utgangspunkt i problemene, ikke teknologien, påpeker Petter Risøe, tidligere sykehuslege og IT-utvikler.
Risøe jobber med å utvikle en klinisk IT-løsning for mobiltelefon til norske sykehus og holdt under vårmøtet foredrag om problemer ved utvikling av e-helseløsninger. Han opplever også at Aps e-helselovnader er urealistiske, uten større satsing og raskere tempo.
– Den store utfordringen med eldrebølgen er kapasitetsproblemene som vil oppstå i helsetjenesten. Dersom satsingsområdet er maskinlæringssystemet Watson, bør man samtidig forklare hvordan dette passer inn i de store samfunnsutfordringene som er tilknyttet folkesykdommene.
– Kan skape mer jobb
– Det er et stort fokus på at man innen relativt få år vil trenge flere helsearbeidere til å jobbe i helsevesenet, på grunn av eldrebølgen, sier Basso, som viser til at e-helse ofte trekkes frem som en løsning.
– Det tar nok en del år før den kunstige intelligensen kan erstatte det helsepersonell gjør. Noen må fokusere på å utvikle denne biten, og kunstig intelligens vil sannsynligvis bedre diagnostikken. Men det vil nok ikke løse kapasitetsproblemene i forbindelse med noen eldrebølge som er rett rundt hjørnet. I mange år fremover kan brukerstøtte- og helseapplikasjoner like godt generere merarbeid for helsearbeidere. I tillegg har du risikoen for overdiagnostisering, påpeker hun.
Nestleder støtter skepsis
– Dersom mennesker for eksempel har en monitor på seg, vil de oppsøke lege oftere, gjerne grunnet benigne funn. Jeg er redd for at mye av teknologien som er kundeorientert, handler om å støtte opp om helseangst, sier Kristin Kornelia Utne, nestleder i Yngre Legers Forening og LIS ved Sykehuset Østfold.
Utne mener også lovnadene om å bli best i Europa på e-helse, fremstår som urealistisk.
– Det jeg savner, er en klar plan for hvordan vi skal bli best i Europa. Jeg kan ikke se at det har kommet noen nye løsninger som har gjort mitt virke som kliniker lettere, slik at jeg bruker mindre tid på papirarbeid eller logistikk.
Må sette fart
– Jeg er fullstendig klar over at vi må ta store sprang de neste årene dersom vi skal lykkes med målet om å bli best på e-helse i Europa innen 2025. Jeg har snakket med nok helsearbeidere til å forstå at det per nå ikke er i nærheten av å være på nivået vi ønsker, sier Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsperson i Ap.
Han er enig med Risøe i at ambisjonene er urealistiske uten større satsing og raskere tempo, og sier forslaget innebærer dette.
– Satsingen på maskinlæring og kunstig intelligens er en av flere satsinger vi ser for oss, sier Micaelsen.
Han viser til at Aps partiprogram sier tydelig at partiet vil satse på den digitale «grunninfrastrukturen» og etablere konkrete verktøy for å ta i bruk ny teknologi i sykehus og kommuner.
– I stedet for å bli provosert over ambisjonene Arbeiderpartiet har på vegne av den norske helsetjenesten, vil jeg i stedet invitere til samarbeid om konkrete løsninger: Hva skal til –og hvordan mener norske leger at vi kan bli fremst i Europa på dette feltet?
Oppgitte interessekonflikter:
Petter Risøe jobber med utvikling av helseprogramvare i selskapet Diffia. Petter Risøe er samboer med Kristin K. Utne.