Talegjenkjenning gir trøbbel

Helse Midt Norge ønsket å oppnå en raskere dokumentasjonsprosess tilknyttet journaldokumentasjon ved innføringen av talegjenkjenningssystemet, og foretaket budsjetterte med stor økonomisk gevinst.
Målet var å redusere epikrisetiden og gi en mer oppdatert journal.
Alvorlig
- Men problemet er at talegjenkjenneren skriver mye feil, forteller overlege Jan Valentine Jørgensen ved Nevrokirurgisk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim: '

- Den kommer med ord som av og til ikke engang ligner på det vi har diktert. Særlig ille er det når småord blir borte, for eksempel a-, non-, og ikke-, foran hovedordet. Dette kan forandre hele betydningen av setningen - for eksempel «pasienten bør opereres» versus «pasienten bør ikke opereres, sier Jørgensen.

Han mener at problemene i ytterste konsekvens kan føre til at liv går tapt.
Ved talegjenkjenning dikteres notatet til datamaskinen, som da automatisk skal skrive det som blir sagt.
Ikke godt nok
- Vi bruker ofte svært lang tid for å prøve å rette opp feilene på riktig måte slik at programmet vil lære din måte å diktere på. Det er meningen at programmet skal bli flinkere etter hvert, men etter snart ett år opplever vi at maskinen fortsatt er «like dum», forteller Jørgensen.
Ifølge Jørgensen kan et notat som tidligere tok tre-fire minutter å diktere, nå ta tyve minutter.
- Og selv om vi gjør vårt beste med å lese over det som er skrevet, kan det lure seg inn feil som vi overser i en stresset hverdag. Problemene fører til at man ofte korter ned diktatet med den følgen at det blir mindre nyansert, mindre frodig, og man kvalitetssikrer dermed ikke godt nok, sier han.
Utsetter diktatet
- Av og til må man utsette å diktere operasjonsbeskrivelsen med talegjenkjenning innimellom to operasjoner - for å få tid til å spise litt før neste operasjon begynner. Man utsetter da diktatet til man er ferdig med å operere for dagen og tar operasjonsbeskrivelsene til slutt. Dette medfører ofte at diktatene blir kortere enn de ellers ville ha blitt.
- Det brukes mye tid på å rette opp diktatene, men vi har ikke fått noe mer dikteringstid, for eksempel mellom hver poliklinisk pasient, sier Jørgensen.
Tilbake til gamlemåten
- En sekretær er bedre kvalifisert enn oss leger til å drive skrivearbeid. De har også sunn fornuft og kan spørre hvis det er misforståelser. Dette er noe de er opplært til, og skriving burde ikke være vår primære oppgave da dette går ut over den tiden vi ellers skal bruke til å behandle pasienter, sier han.
- Mange forsøker å være lojale og starter dagen med å bruke talegjenkjenning, men når man oppdager at man er svært forsinket, går man så over til å diktere på gamlemåten for å bli ferdig, forteller Jørgensen.
Mange har gitt opp
Foretakstillitsvalgt Randulf Søberg viser til at mange har gitt opp å bruke systemet.
- En del har til og med begynt å skrive selv fordi systemet tar for mye tid og det blir mye feil. Kanskje er det egnet for korte greie vurderinger hvor en har en klar problemstilling og et klart svar - men slik er det jo ikke i medisinen. Dette skulle være et hjelpemiddel, men det oppleves mer som heft og plage. At det i tillegg gir et resultat som ofte kan gi feil informasjon, kan være alvorlig for pasienten, sier Søberg.
Forsøker å kartlegge feil
- Generelt kan jeg si at vi har hatt et system der vi forsøker å kartlegge feil. Vi har tatt stikkprøver der vi finner feil i noen notater og deretter gradert disse feilene som betydelige og ubetydelige. Kun en bitte liten andel var betydelige feil, men ingen som kunne ha medført fare for liv og helse, sier fagdirektør Gudmund Marhaug ved St. Olavs Hospital. 
- Det er slik at uansett hvilket system vi har med å gjøre, er det risiko for feil, poengterer han.
Verre enn før?
- Vi har ikke tilsvarende undersøkelse på det gamle systemet der sekretærer skrev ut notatene - men vi har ingen grunn til å tro at det som går ut nå, er verre enn før. Hver enkelt lege er dessuten ansvarlig for informasjonen som sendes ut, og dette forsøker vi å innskjerpe, sier fagdirektøren.
Marhaug sier han ikke kjenner seg igjen i situasjonen Jørgensen beskriver.
Trygt system
- Systemet er betraktet som trygt; andre foretak benytter talegjenkjenning og vi har ingen dokumentasjon på annet. Når det gjelder tidsbruk, mener jeg at den totale arbeidsmengden for legene ikke har økt ved bruk av talegjenkjenning. Jeg ser det kan være at noen opplever systemet som vanskelig og derfor korter ned notatene sine. Men etter å ha kvalitetssikret notatene, er det heller vårt inntrykk at de er for lange; da primærlegene har gitt tilbakemelding på at de må lete etter informasjonen grunnet for fyldige notater, sier Marhaug.
- Vi ser imidlertid på dette kontinuerlig, og har et forbedringsarbeid pågående, fremholder han.

Ikke godt nok utviklet

Gjennom en spørreundersøkelse blant legene kom det frem at det var stor misnøye med bruken av talegjenkjenningssystemet.
Øystein Drivenes, overlege ved barnekirurgisk avdeling og tillitsvalgt ved kirurgisk klinikk på St Olavs Hospital i Trondheim, har sammen med kolleger brukt systemet siden i fjor høst.
God intensjon
Drivenes viser til en spørreundersøkelse som er gjennomført blant legene ved sykehuset, og det kom frem at det var stor misnøye med verktøyet. Hovedproblemet var betydelig økt tidsbruk.
- I utgangspunktet er intensjonen med systemet god, sier Drivenes.
På forsvarligheten løs
- Talegjenkjenning som verktøy er imidlertid ikke godt nok utviklet per i dag. Det utelater ord, tar ikke egennavn og kutter ut endinger. Det genererer på denne måten et betydelig merarbeid i selve dikteringsprosessen, og det medfører behov for «dobbeltsjekk» av dokumentet etter avslutning av selve dokumentproduksjonen. Dette er tidkrevende og helt nødvendig for å rette opp til dels alvorlige feil, sier Drivenes.
- Det er bare et tidsspørsmål før dette vil gå på forsvarligheten løs, legger han til.
Presset arbeidssituasjon
Systemet tvinger i tillegg brukere til et «forenklet» og kanskje mer unyansert språk, mener han. - Det er også registrert fra flere brukere at teksten kan være endret etter lagring i selve dikteringsvinduet. Dette forsterker behovet for dobbeltsjekk av alle dokument før godkjenning.
- Vi er i en presset arbeidssituasjon fra før: Arbeidstiden skal reduseres mens produksjonen skal økes, og dette gir en urimelig situasjon. Jeg er i utgangspunktet positiv til systemet - hadde det bare virket etter intensjonen, sier han.

Må legge forholdene til rette

- Ettersom dette er en ny måte å dokumentere på, er det også viktig at det tas skritt for å legge arbeidsforholdene til rette for det nye systemet, minner leverandøren av talgjenkjenningssystemet om.
- Det er viktig å avstemme forventningene til talegjenkjenningssystemet. Det kan alltid forekomme feil som må korrekturleses og korrigeres av bruker. Utfordringen for den enkelte lege er at dette er en ny type å lese korrektur på som går på gjenkjenningsfeil - innholdsfeil - og ikke skrivefeil, sier teknisk direktør Martin Elster i Max Manus AS, firmaet som leverer systemet til St. Olavs Hospital.
Diktér på tradisjonelt vis!
- Hvis det er knapt med tid til å rette teksten mellom pasienter i poliklinikken, kan det vurderes å diktere på tradisjonelt vis i de spesielt pressete situasjonene - som en slags nødventil. Dette har vært gjort ved andre foretak med hell, sier han.
Elster viser til at Max Manus jobber sammen leverandøren Nuance med forbedringer av talegjenkjenningsmodellene i systemet, men det ligger i talegjenkjenningens natur at teknologien aldri vil bli 100 prosent feilfri.

- Dette er fordi den bygger på sannsynlighetsberegninger ut fra et ordforråd som er begrenset innen somatikken. Men det understrekes at modellene i systemet vil forbedres dersom brukerne er flittige i rettingen og sender resultatene til læring i systemet. Systemet vil også opptre med færre feil om man sikrer at opptaksforholdene er gode gjennom kalibrering av mikrofon og at den enkelte lege dikterer tydelig under opptaket.
Tid å spare
- Når det gjelder tidsforbruk generelt, oppfordrer vi til gjenbruk av dokumentasjon for prosedyrer og lignende ved bruk av standardtekster. Her kan man diktere funn og lignende som varierer fra gang til gang, mens resten av prosedyren allerede er ferdig korrekturlest. Her kan det være betydelig tid å spare for legene, sier han til Dagens Medisin.
Max Manus har, ifølge Elster, klar en løsning for mellomlagring av talegjenkjenningsnotatet der man i den mest hektiske perioden kan legge bort notatet og lese korrektur på et senere tidspunkt.
Brukerundersøkelse
Max Manus samarbeider nå med St. Olav for å gjennomgå resultater i en brukerundersøkelse og avdekke forhold som kan forbedres i løsningen.
Resultatene av denne undersøkelsen vil foreligge om kort tid, opplyser prosjektlederen for innføring av systemet ved St. Olavs Hospital til Dagens Medisin.
Dagens Medisin 08/10