Ett steg videre for kommunal it-helse

HARSTAD/TROMSØ: Kommunale pleie- og omsorgstjenester, legekontorer og legevakter utgjør det neste, store trinnet i den lange it-helsetrappen. I år avsluttes ti pilotprosjekter for it-helse i kommunene, og nå skal den gode lærdommen fra pilotene formaliseres og brukes videre.
 
Et it-helseseminar i Harstad nylig viser imidlertid at mange sitter igjen med følelsen av ikke å bli hørt.
- Det er klart at ting tar tid, men jeg føler at disse prosjektene fortsatt er der vi var da vi startet opp. Det kan virke som om myndighetene har lite oversikt over hva som allerede har blitt gjort, sier Anne Hensrud, fastlege og kommunelege II i Bardu.

Motvilje 
Harstad-seminaret var en del av en seminarserien Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) i Tromsø arrangerer i høst. Her har NST, Sosialog Helsedirektoratet (SHdir) og det offentlig eide Kompetansesenter for IT i Helse- og Sosialsektoren (KITH) forklarer hvordan pilotprosjektene har gått og planene fremover.
 
Flere av pilotprosjektene viste hvor lite informasjonsteknologi og helse henger sammen i dag. Et prosjekt i Tromsø skulle gi mobil tilgang til pleie- og omsorgstjenesten. Det strandet på grunn av uforutsette tekniske begrensninger. Fra dette prosjektet, og også i Stavanger, har det vært stor intern motstand mot å bruke de elektroniske systemene.
 
«Tilsynslegene på sykehjemmene [i Stavanger ønsket ikke] å bruke pleie- og omsorgstjenestens pasientjournalsystem fordi de mente det ikke var tilpasset legenes behov. Medarbeiderne i prosjektet har brukt mye tid på å overtale dem til å bruke det og det brukes nå, om enn motvillig», skrev NST i en rapport underveis i pilotprogrammene.
 
Trenger diskusjon 
Anne Hensrud mener det er for lite debatt om hvilke typer prosjekter som utføres, og hvordan de praktisk skal gjennomføres.
 
- Det er fint at de reiser rundt og forteller hva de gjør, men dette skulle det ha vært mer debatt rundt. For eksempel hvilke prosjekter som får støtte, og hva vi vil med å innføre elektroniske løsninger i helsevesenet. Det er også veldig synd at Norsk Helsenett ikke er her på seminaret når mye av utviklingen avhenger av dem, sier hun.
 
Norsk Helsenett, som eier nettverket som hele Helse-Norge etter hvert vil være tilkoblet, kunne ikke stille på seminaret i Harstad fordi de hadde planleggingsmøte denne dagen.
 
Kunnskapen skjult 
Flere av talerne poengterte at prosjekter går galt på grunn av uforutsette hindringer. Til dette bemerket flere at det finnes kommuner rundt om i landet som har gått over disse steinete stiene allerede, og som kunne ha sagt på forhånd hva som ville ha fungert eller ikke: — For eksempel «fyrtårnsprosjektet» til Vågan (en kommune i Troms, red. anm.), som går veldig bra, sier Hensrud og viser til denne kommunens mangeårige bruk av PDA i hjemmetjenesten uten å ha fått verken støtte eller fyrtårnsstatus.
 
Hensruds egen kommune har brukt elektroniske postjournaler (EPJ) i over tyve år, og hjemmetjenesten ønsket å være med som fyrtårnsprosjekt. Det fikk de ikke, selv om EPJ i hjemmetjenesten fortsatt er en teknologi mange kommuner ikke får til å ta i bruk.
 
- Men jeg ser også at vi kunne ha vært flinkere til å gi tilbakemeldinger til prosjektplanleggerne om at vi ønsket å bli med på dette, sier hun.
 
Egenrådige kommuner 
En del av vanskelighetene med å innføre landsdekkende it-systemer skyldes at kommunene er selvstyrte og egenrådige, og at de har ulike rutiner, ønsker og it-systemer. — Det er ikke lett, og jeg har ikke oppskriften på hva som må gjøres, men nå er det på et nivå som er uforsvarlig. Vi har ikke råd eller tid til å bruke fem nye år på å rydde opp i dette, sier Hensrud.  

E-helse i kommunene

■ 10 pilotprosjekter har blitt gjennomført siden 2004
■ I fase 2, frem til 2008, skal programmene «spres langsomt» til 20 nye kommuner
■ I tillegg skal 20 flere kommuner inn i fase 3, «breddefasen», frem til 2009.

Fra it & helse 26/07
Ansvarlige redaktører Henning Meese og Lottelise Folge

Les flere artikler fra it & helse her