Ikke reduser kravene i spesialistutdanningen!

Kronikk: Hans Høvik, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin
Gisle Roksund, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin
Ingvild Vatten Alsnes, spesialist i allmennmedisin, ph.d.

I DESEMBER 2022 kom første foreløpige rapport fra ekspertutvalget for allmennlegetjenesten, som regjeringen oppnevnte i august i fjor.

Utvalget mener at regelverket for spesialistutdanning i allmennmedisin motvirker rekruttering av unge leger til kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen: «For å bedre kapasiteten i tjenesten, anbefaler utvalget flere endringer i spesialistforskriften. Endringene omfatter oppmyking av kravene til to års uselektert praksis, institusjonstjeneste, og at veileder må være spesialist i allmennmedisin.»

ET MODNINGSFAG. Norge har hatt en god spesialistutdanning i allmennmedisin fra 1984, og den er ytterligere forbedret fra 2019, da nytt regelverk ble innført med styrket veiledning og tydelig ansvarliggjøring av kommunene som utdanningsvirksomheter. I tillegg ser vi at tilskuddene til allmennlege i spesialisering (ALIS) har bidratt til at finansieringen av spesialistutdanningen har blitt mye bedre for den enkelte lege i spesialisering.

Den strukturerte spesialistutdanningen for ALIS består av klinisk tjeneste, mange kurs, deltakelse i veiledningsgrupper og en rekke andre utdanningsaktiviteter. Det er et krav at legen har minst to årsverk i åpen uselektert allmennpraksis – fastlegepraksis – og at legen har minst seks måneders institusjonstjeneste. Allmennmedisin er et modningsfag som krever mange år i klinisk praksis. I likhet med de fleste spesialistutdanninger i Norge varer spesialiseringen i minimum fem år etter LIS 1-tjenesten (turnustjenesten).

RISIKO FOR MER PRESS. Ekspertutvalget ser ut til å mene at mange av disse kravene bør fjernes, og at kommunen skal vurdere om læringsmålene i spesialistutdanningen er oppfylt uten slik tjeneste. Internasjonalt er klinisk praksis med kyndig veiledning – allmennpraksis og sykehustjeneste – de viktigste læringsaktivitetene, og vi har allerede mindre sykehustjeneste i utdanningen enn i land som Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia. Utviklingen i helsetjenesten, blant annet ved samhandlingsreformen, har medført at kommunehelsetjenesten og fastlegene har fått økt ansvar for å håndtere omfattende og komplekse sykdommer som tidligere ble behandlet og fulgt opp ved sykehusene.

Dette har medført behov for økt kompetanse i kommunehelsetjenesten. En reduksjon av kravene til tjeneste i uselektert praksis vil medføre dårligere helsetjeneste i kommunene og økt press på spesialisthelsetjenesten.

PRINSIPPBRUDD. Ekspertutvalget argumenterer også for at det ikke er nødvendig at veileder for ALIS er spesialist i allmennmedisin. De vil overlate til kommunene å vurdere hvilke allmennleger som har kompetanse til å veilede ALIS. Dette bryter med et vesentlig prinsipp for utdanning av leger i alle spesialiteter: Veileder skal være spesialist i faget.

Kommunene har svært ulik kompetanse som utdanningsvirksomhet for leger. Å overlate ansvaret for å vurdere om læringsmålene er oppnådd uten to års obligatorisk tjeneste i åpen uselektert praksis og uten veileder som er spesialist, vil være å spille hasard med kvaliteten i fastlegeordningen. Dersom forslaget fra ekspertutvalget blir gjennomført, vil kompetansekravene for å bli spesialist i allmennmedisin svekkes. Befolkningen vil ikke lengre kunne stole på at allmennlegene har tilstrekkelig kompetanse.

TA ANSVAR! Vi står midt i en meget alvorlig nasjonal krise i fastlegeordningen. Dette skyldes ikke at kravene til kvalitet er for høye, men en langvarig underfinansiering av ordningen. ALIS-ordningen er god, og den har ført til en viss rekruttering til ALIS-stillinger rundt om i landet. Men det gjenstår å se om allmennleger i spesialisering vil inngå avtaler om listeansvar når de er ferdige spesialister.

Slik det ser ut nå, kvier unge leger seg for å inngå varige avtaler fordi de er grunnleggende usikre på framtiden for fastlegeordningen, og om det blir levelige vilkår som fastlege. Myndighetenes katastrofale håndtering av fastlegekrisen har skapt en usikkerhet for fremtiden som det vil ta lang tid å lege.

Myndighetene må vise at de er til å stole på, og ikke bare holde oss med fagre løfter. De må ikke svekke kvaliteten i spesialistutdanningen.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at de er tidligere og nåværende medlemmer av spesialitetskomiteen i allmennmedisin.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 02-utgaven