Ikke avhengighet med små doser
Når narkotiske stoffer overdoseres, vil kroppen tilpasse seg og ta i bruk motmekanismer. Men det er individuelt hvor raskt man blir avhengig, forsiktig weekendbruk gir ikke nødvendigvis farlig avhengighet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
INDIVIDUELT - Det er veldig vanskelig å si hvor lang tid det tar å utvikle avhengighet. Opiater kan brukes i små doser mot smerter, uten at det oppstår avhengighet eller toleranseutvikling. Det tar lang tid å utvikle toleranse, sier professor Ivar Øye, Farmakologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Ufysiologisk bruk gir rus
Derimot - hvis man bruker stoffene ufysiologisk, i for høye doser for å få rusvirkning, vil sentralnervesystemet prøve å motvirke effekten av stoffene, og man utvikler avhengighet. Men det blir påstått at man kan bruke opiater en gang i uken uten å bli avhengig. Brukt hver dag vil nybegynnere utvikle avhengighet etter et par uker. Hvis man er «trenet», det vil si at man har brukt stoffene tidligere, for eksempel i helgene, eller man er tidligere misbruker, blir man raskere «hekta». Gamle misbrukere som gjenopptar misbruket, blir særlig raskt hekta. - Nikotin er også sterkt avhengighetsskapende og sammenlignes ofte med heroin. Noen kan være selskapsrøykere i årevis uten å bli avhengige. Er det også tilfelle for heroin? - Det er det samme, noen kan bruke stoffet i små mengder i årevis uten å bli avhengige. Det viser at man må både ha en genetisk disposisjon og et samspill med miljøet for å utvikle avhengighet. Den genetiske disposisjonen kan ha med hjernens dopaminsystem å gjøre, det kan være at stoffmisbrukere ikke får følelsen av tilfredshet og «belønning» som oss andre, og at de må ruse seg for å få slike følelser. Det er ikke avklart, sier Øye. Abstinens er motmekanismer
Avhengige som forsøker å slutte med heroin, oppdager raskt hvilke motmekanismer sentralnervesystemet har tatt i bruk for å balansere mot det dempende stoffet. Man blir våken og får ikke sove. Man kan bli urolig, få skjelvinger, høy puls og symptomer på angst - med andre ord typiske abstinenssymptomer. I verste fall kan man utvikle psykose. Sentral-nervesystemets «motkrefter» vil bestå i en overgangsperiode, før de etter hvert svekkes. - Men stimulerende stoffer som amfetamin og derivatet exstacy skal ikke gi abstinens? - Det er ikke riktig. Man får abstinenssymptomer, men de er ikke så plagsomme. Man faller sammen og sovner. - Kan man få hjerneskader av høye doser amfetamin og exstacy? - Høye doser er farlig fordi det stilles store krav til oksygenforsyningen når hjernen går på høygir. Man kan få skader på grunn av oksidativt stress eller andre mer direkte skader. Noen har fått psykose under høye doser. Temperaturregule-ringen kommer i ulage, og man kan dehydreres. Toleransen er svært individuell, noen tåler to tabletter, andre bare en halv. Sug vanskelig å forklare
I faglitteraturen brukes ofte uttrykket craving eller sug for å forklare trangen etter stoff også etter at den akutte abstinensperioden er over. - Hva skyldes dette suget som så ofte forårsaker tilbakefall? - Det er en slags innlæringsmekanisme som vi ennå ikke riktig har forstått. Man husker rusfølelsen og får en sterk trang etter å oppleve den igjen. Amerikanske soldater i Vietnam misbrukte stoffer, men etter at de kom hjem, var dette stort sett ikke noe problem. Hjernen forbandt ikke dagliglivet i USA med rus, og da fikk man heller ikke noe uimotståelig sug. I tillegg til det rent hjernefysiologiske spiller nok også sosiale faktorer inn, sier Øye. Opphav:
Derimot - hvis man bruker stoffene ufysiologisk, i for høye doser for å få rusvirkning, vil sentralnervesystemet prøve å motvirke effekten av stoffene, og man utvikler avhengighet. Men det blir påstått at man kan bruke opiater en gang i uken uten å bli avhengig. Brukt hver dag vil nybegynnere utvikle avhengighet etter et par uker. Hvis man er «trenet», det vil si at man har brukt stoffene tidligere, for eksempel i helgene, eller man er tidligere misbruker, blir man raskere «hekta». Gamle misbrukere som gjenopptar misbruket, blir særlig raskt hekta. - Nikotin er også sterkt avhengighetsskapende og sammenlignes ofte med heroin. Noen kan være selskapsrøykere i årevis uten å bli avhengige. Er det også tilfelle for heroin? - Det er det samme, noen kan bruke stoffet i små mengder i årevis uten å bli avhengige. Det viser at man må både ha en genetisk disposisjon og et samspill med miljøet for å utvikle avhengighet. Den genetiske disposisjonen kan ha med hjernens dopaminsystem å gjøre, det kan være at stoffmisbrukere ikke får følelsen av tilfredshet og «belønning» som oss andre, og at de må ruse seg for å få slike følelser. Det er ikke avklart, sier Øye. Abstinens er motmekanismer
Avhengige som forsøker å slutte med heroin, oppdager raskt hvilke motmekanismer sentralnervesystemet har tatt i bruk for å balansere mot det dempende stoffet. Man blir våken og får ikke sove. Man kan bli urolig, få skjelvinger, høy puls og symptomer på angst - med andre ord typiske abstinenssymptomer. I verste fall kan man utvikle psykose. Sentral-nervesystemets «motkrefter» vil bestå i en overgangsperiode, før de etter hvert svekkes. - Men stimulerende stoffer som amfetamin og derivatet exstacy skal ikke gi abstinens? - Det er ikke riktig. Man får abstinenssymptomer, men de er ikke så plagsomme. Man faller sammen og sovner. - Kan man få hjerneskader av høye doser amfetamin og exstacy? - Høye doser er farlig fordi det stilles store krav til oksygenforsyningen når hjernen går på høygir. Man kan få skader på grunn av oksidativt stress eller andre mer direkte skader. Noen har fått psykose under høye doser. Temperaturregule-ringen kommer i ulage, og man kan dehydreres. Toleransen er svært individuell, noen tåler to tabletter, andre bare en halv. Sug vanskelig å forklare
I faglitteraturen brukes ofte uttrykket craving eller sug for å forklare trangen etter stoff også etter at den akutte abstinensperioden er over. - Hva skyldes dette suget som så ofte forårsaker tilbakefall? - Det er en slags innlæringsmekanisme som vi ennå ikke riktig har forstått. Man husker rusfølelsen og får en sterk trang etter å oppleve den igjen. Amerikanske soldater i Vietnam misbrukte stoffer, men etter at de kom hjem, var dette stort sett ikke noe problem. Hjernen forbandt ikke dagliglivet i USA med rus, og da fikk man heller ikke noe uimotståelig sug. I tillegg til det rent hjernefysiologiske spiller nok også sosiale faktorer inn, sier Øye. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Tema: Avhengighet - Dagens Medisin 15/00
Hanna Hånes
