Hvor smart kan vi jobbe?

ELDREOMSORGEN HAR den siste tiden fått økt oppmerksomhet i mediene – og det med rette. Vi lever lenger, andelen av eldre blir flere, og tidenes største barnekull født i 1946 nærmer seg 80 år. I tillegg har vi sett flere eksempler på hvordan dårlig eldreomsorg praktiseres.

I Helsepersonellkommisjonens rapport «Tid for handling» heter det blant annet at Norge, til tross for langt flere eldre, ikke kommer til å ha flere helsearbeidere tilgjengelig i 2040 enn i dag.

FLERE HENDER! Jeg tror alle i utgangspunktet er enig i at eldre bør bli møtt med respekt og høy kompetanse, men uten flere hender kan jeg ikke se at det vil være mulig på kort sikt.

Helsetjenesten står allerede i spagat nå som vi ser en stor innstrøm av syke og eldre pasienter. Hvordan skal det gå, når vi vet at andelen av eldre vil øke år for år? Flere av de langsiktige tiltakene som er skissert av Helsepersonellkommisjonen frem mot 2040 virker fornuftige. Men det er 17 år frem til år 2040. Jeg savner en kortsiktig plan, og drister meg til å foreslå tre tiltak jeg tror nasjonale politikere og myndigheter bør sette i verk nå for at helsetjenesten skal klare økningen i andelen av eldre.

SMARTE TILTAK. Vi kan ikke vente lenger dersom eldreomsorgen skal ha god nok kvalitet i tiden fremover. Derfor bør vi:

• Øke bemanningen i helsetjenestene. Vi må først og fremst sørge for at våre dyktige medarbeidere blir værende, og ønsker å være med på å utvikle videre det flotte helsevesenet vi har. På kort sikt mener jeg det er behov for å øke bemanningen for å klare å møte den økte andelen av eldre med kompetanse og verdighet – selvsagt parallelt med å fortsette omstillingen de fleste av oss er i gang med.
• Satse på mer teknologi. En del av omstillingen omfatter økt bruk av teknologi, utviklet i tett samarbeid med tett samarbeid med pasienter, pårørende og medarbeidere. På Haraldsplass er vi opptatt av helhetlig pasientbehandling, og vi bruker teknologi som et verktøy for å understøtte dette arbeidet. Teknologi har vist å gjøre oss mer effektive, styrke pasientsikkerheten og bidra til bedre samhandling mellom ansatte. Vi har fortsatt en lang vei å gå for å ta i bruk mer teknologi og gjøre helsetjenesten mer digital. Samtidig finnes det grenser for hvor smart vi kan jobbe når vi behandler personer med demens og pleietrengende eldre som trenger behandling og omsorg.
• Få til en geriatrisk storsatsing. En annen, og kanskje viktigere del av omstillingen, er å sikre at vi har nok fagfolk med riktig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Vi kommer fortsatt til å ha behov for dyktige spesialister innen hvert fag, men et mer helhetlig perspektiv i pasientbehandling må få større plass nå dersom vi skal klare å gi de eldre en verdig alderdom.

GI GERIATRIEN PLASS! Nylig la Kvinnehelsekommisjonen frem sin rapport, og kommisjonen påpeker at de fleste eldre er kvinner. Kvinnehelse må prioriteres, og jeg er glad for at geriatri har fått så stor plass i den nye NOU-en. Geriatrien, som er en spesialitet på eldre med sammensatte sykdommer, er et godt eksempel på et fag jeg mener bør få større plass i alle ledd av helsevesenet. På Haraldsplass har vi én av de største kompetansemiljøene på geriatri i Norge, og det skjer mye forskning og behandling her som gjør at jeg ønsket å kaste meg inn i debatten om eldreomsorgen.

Mange eldre har ofte sykdommer i både lunger, hjerte, hud, nyrer, gjerne kombinert med kognitiv svikt, og står i tillegg til dette gjerne på mer enn ti ulike medikamenter. Dette krever en mer helhetlig tilnærming og økt bruk av tverrfaglig samarbeid for å forhindre overmedisinering, bivirkninger og motstridene behandling. Både norske og internasjonale forskningsstudier har vist at geriatrisk vurdering og behandling fører til at eldre kan bo lenger hjemme, lavere sykelighet og dermed bedre behandlingsresultat, kortere liggetid for pasient – og betydelig kostnadsreduksjon over tid.

Geriatri handler om å behandle hele mennesket, ikke bare enkeltsykdommer og organ for organ. Utstrakt geriatrisk kompetanse vil medføre at færre eldre blir en del av en rundreise mellom sykehjem, legevakt, sykehus og hjem frem til livets siste dager. En slik karusell er heller ikke en verdig alderdom. Det er potensial for forebyggende og riktig behandling til eldre. Dette bør vi ta oss råd til å prioritere, fordi det er langt billigere enn å behandle for seint eller overbehandle i siste fase.

TID FOR TRYGGHET. Det tar tid å bygge geriatrisk kompetanse. Jeg vil skryte av at Helse Vest i 2022 satte av noen ekstra midler til satsing på geratriutdanning ved Haraldsplass. Dette er en god start, men langt fra å dekke behovet. Jeg håper inderlig at alle deler av helsetjenesten, både sykehus og kommuner, satser på geriatri fremover. Det lønner seg økonomisk, men aller mest for den enkelte eldre og deres pårørende.

Vi er allerede i en krevende situasjon, og det vil bli mer krevende fremover dersom ikke hele helsevesenet tar grep. I det siste har det vært både helsebrøl, dokumentarer og debatter om hvordan helsevesenet skal være.

Mitt mål er at alle pasienter som trenger helsehjelp – uavhengig alder og om de er på sykehus eller i kommunen – skal være trygge. Men skal dette målet innfris, må vi alle iverksette tiltak nå – og handle. Gjennom å øke bemanningen på kort sikt, iverksette nødvendige omstillingstiltak, øke bruk av teknologiske løsninger og digitalisere tjenestene, samt å ha en storsatsing på geriatri, kan vi lykkes sammen for å møte den økende andelen av eldre.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 04-utgaven.