Hvor sikker er den digitale hjemmeoppfølgingen?
Digital hjemmoppfølging og laboratorieanalyser i nærheten av pasientene blir en større del av fremtidens helsetjeneste. Men hvordan vet vi at prøvesvarene fra det håndholdte apparatet gir et riktig resultat?
I DISSE DAGER anker gründeren Elizabeth Holmes den 11 år lange dommen hun fikk i november 2022 for milliardsvindel av investorer og kunder igjennom biotek- selskapet Theranos.
Firmaet hun grunnla i 2003, skulle revolusjonere blodprøveindustrien og medisinsk testing. Med analyseinstrumentet «Edison» skulle pasienten å gå til nærmeste apotek, få et lite stikk i fingeren og motta analyseresultatene innen få timer.
Det var bare ett problem. Edison-teknologien fungerte ikke. Vendepunktet kom i 2015 da flere medisinske professorer satte spørsmålstegn ved instrumentets validitet.
KVALITETSSIKRING. Bioingeniørfaget er en profesjon med statlig autorisasjon innen helse og teknologi. Det betyr at bioingeniøren er skolert i både teoritunge emner og praktiske ferdigheter for å gi prøvesvar en kan stole på. Kvalitetssikring av prøvesvar er helt avgjørende for at øvrig helsepersonell, som leger og sykepleiere, skal være i stand til å stille riktig diagnose, gi korrekt behandling og yte den helsehjelpen pasienten er i behov av.
I lys av helseminister Ingvild Kjerkols sykehustale og Helsepersonellkommisjonens utredning blir det stadig tydeligere at digital hjemmoppfølging og laboratorieanalyser i nærheten av pasientene blir en større del av fremtidens helsetjeneste. Men hvordan vet vi at prøvesvarene vi får fra pasientens håndholdte apparat gir riktig resultat?
DYREKJØPT ERFARING. Laboratorieutstyr kan man få kjøpt like lett som klær. Men som for andre produkter er det stor variasjon i kvaliteten. Det fikk man dyrekjøpt erfare under pandemien da det ble lansert en rekke covid-19-hurtigtester som ikke holdt mål, og som ga negative prøvesvar selv om pasienten hadde covid.
I Norge er det krav om at utstyr som skal benyttes i pasientbehandling, har en statlig godkjenning på kvalitet og at utstyret kan levere på det leverandøren hevder. Usertifisert utstyr som er ikke utfordringen her i Norge, men hva skjer med akkurat din prøve i denne maskinen når du går på ulike medisiner eller tar kosttilskudd? Eller om kanskje din prøve ble tatt litt annerledes enn vanlig? Hvordan kan du da vite at analysesvaret du får, faktisk er riktig?
Det burde ha vært et krav om å ha bioingeniørfaglig kompetanse tilknyttet legekontor og aktører i primærhelsetjenesten
KJERNEKOMPETANSE. Det er her bioingeniørenes kjernekompetanse kommer inn. Du kan jo selv tenke på viktigheten av at prøvene du tok på legekontoret sist er til å stole på. Bioingeniørenes kjernekunnskap ligger nettopp i dette med å forstå hva som kan påvirke dine prøver. Basert på dine diagnoser, hormonsykluser, døgnvariasjoner, reisemønster, hvordan prøven tas, oppbevares, analyseres og tolkes i maskinen. Det er i såkalte variabler som leverandørene ikke trenger tenke på. De skal sikre at analyseinstrumentet gjør det den skal med det materialet den er laget for å analysere.
Laboratorieutstyr kan man få kjøpt like lett som klær.
Allerede i dag kan man lese på Helsedirektoratets hjemmesider at kronisk syke pasienter, eldre og pasienter med langvarig oppfølging bør tilbys digital hjemmeoppfølging.
Nye sykehus bygges også med dette i tankene. Flere selskaper er aktivt med i anbudsrunder og prosjekter i kommunene for å tilby mer digital oppfølging hjemme. Det kreves ikke at bioingeniørfaglig kompetanse skal være med i disse prosjektene, og med få unntak uteblir da slik kompetanse i disse prosjektene. På sikt kan dette bli mer økonomisk ressurskrevende og gi dårligere kvalitet på analysesvarene – og i verste fall feil diagnose.
Det er på tide å ta i bruk riktig kompetanse på riktig sted
INN MED KOMPETANSEKRAV! Allerede i dag er den bioingeniørfaglige kompetansen tilgjengelig, samtidig som det er frivillig for legekontor og aktører i primærhelsetjenesten å benytte den. Vi mener det burde ha vært ett krav. Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) og Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for pasient nær analysering (SKUP) er etablerte instanser som tester og lærer opp helsepersonell i analysering, kvalitetssikring og standardiserende arbeid.
• Bioingeniørene ønsker å bidra med sin kunnskap.
• Bioingeniører vil være støttespillere som styrker kvaliteten, brukerkompetansen og sikrer at fremtidens helsetjenester gir god og tilstrekkelig behandling til tross for færre helsepersonell.
Elisabeth Holmes-skandalen viser at det er på tide å ta i bruk riktig kompetanse på riktig sted.
Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at synspunktene i artikkelen er deres egne, og ikke et uttrykk for arbeidsgivers standpunkter.
Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 07-utgaven.
