Høy prostatakreft-risiko ved genfeil

- PSA-screening hos menn i risikogruppen kan forsvares, og menn bør kjenne til tilbudet om gentesting, sier overlege Lovise Mæhle ved Radiumhospitalet.
Lovise Mæhle er medforfatter av en ny studie, som er den første i sitt slag rettet mot menn med kjent arvelig disposisjon for prostatakreft. Den viser at årlig PSA-screening er effektivt for menn som har påvist feil i brystkreftgenet BRCA2.
PSA på over 3 ng/ml viser seg ved biopsi å være tegn på kreft i nær 48 prosent av tilfellene. Blant 300 menn ble det påvist prostatakreft hos 11. Åtte av tilfellene var klinisk signifikante. Ni av de elleve krefttilfellene ble funnet hos mutasjonsbærere.
- Det har vært stor bekymring for at mange som følges opp etter påvist genmutasjon, gjennomgår unødig screening. Denne studien viser at dette ikke er tilfelle, ettersom nesten annenhver som får gjennomført biopsi, viser seg å ha kreft, uttaler overlege dr.med. Lovise Mæhle ved Seksjon for klinisk genetikk, Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet og styremedlem i Norsk gruppe for arvelig kreft.
Høy risiko
Mens det er BRCA1 som gir høyest risiko og mest aggressiv brystkreft, er BRCA2 en klar risikofaktor ved prostatakreft - med cirka 20 ganger økt risiko før 60 års alder. Tidligere studier har vist at BRCA2-mutasjon også gir mer aggressiv prostatakreft, påvist i første rekke ved høyere Gleason-skår.
- Risikoen er såpass høy at det er god grunn til å fortelle menn om dette.
- Hvor stor andel av prostatakrefttilfellene skyldes BRCA-mutasjoner?
- Det er veldig usikre tall. En engelsk studie viste BRCA2-mutasjon hos to prosent av menn med prostatakreft før 60 år uten familiehistorie. Dette er en like stor andel som ved brystkreft som skyldes BRCA-mutasjon, svarer Mæhle.
Hun understreker betydningen av at menn er klar over risikoen for arvelig kreft og mulighetene for å genteste seg hvis man tilhører en risikogruppe. - Menn har ikke bare en rolle som friske genbærere av BRCA2, og vår erfaring tilsier at menn er interessert i å genteste seg.
Utvidet gruppe
Arvelig genfeil kan også være forbundet med økt risiko for andre kreftformer. Trolig finnes det flere såkalte multikreftsyndromer, hvor samme genmutasjon er risikofaktor for flere kreftformer.
Mæhle mener at også menn i familier med generelt mye kreft kan være aktuelle for gentesting - noe som omfatter en utvidet gruppe i forhold til anbefaling om gentesting nedfelt i nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk og behandling av prostatakreft, som kom for ett år siden (se faktaboks).
- Vi har for eksempel sett en del tilfeller av aggressiv prostatakreft også hos menn med genfeil i tarmkreftgenene (MMR-gener). Jeg mener at opphoping av kreft i familier, uavhengig av kreftform, kan være grunnlag for å henvise til gentesting, sier Mæhle.
Flest henvises av lege
Radiumhospitalet har etablert et tilbud om genetisk veiledning og testing samt oppfølging til familier hvor det er påvist genfeil.
-Vi er nøye på å informere pasientene før gentesting om at vi ikke er sikre på at eventuell kreftsykdom i prostata kan helbredes, men at sjansen er tilstede. Nyere kunnskap gir holdepunkter for at tidlig oppdagelse og behandling bedrer overlevelsen, kommenterer Mæhle.
Flertallet av menn som ønsker gentesting er henvist fra behandlende lege ved sykehus eller fra fastlegen. - Det er positivt å se at legene er oppmerksomme på mulig arvelig økt risiko og henviser menn som er aktuelle for gentesting, bemerker Mæhle.
Norge er med
Norske pasienter er med i IMPACT-studien, som evaluerer oppfølging av menn med BRCA2-mutasjon over fem år. Den første rapporten fra studien omfatter 205 mutasjonsbærere av BRCA1 og BRCA2 og 95 kontroller. Det blir tatt PSA årlig og henvisning til eventuell biopsi skjer ved PSA over 3 ng/ml, eller ved rask PSA-økning. Oppfølging starter ved 40 år.
Resultatene fra oppfølging i 33 måneder er nylig forhåndspublisert på nett i BJU International (Mitra et al). Nå er over 1000 menn inkludert i studien.

Få menn spør

Et stort mindretall av menn spør om mulighetene for gentesting.

Praktiserende urolog Sissel Overn ved Overnklinikken i Hokksund sier at gentesting knapt er tema for pasientene hennes.
- I løpet av det halvannet året jeg har jobbet her, har jeg avdekket omkring 200 krefttilfeller, men jeg kan ikke huske at noen menn har spurt om mulighetene for gentesting, sier Overn til Dagens Medisin.
Få henvisninger
Selv har hun også i liten grad henvist pasienter til gentesting.
- Jeg er imidlertid ekstra oppmerksom hos pasienter med prostatakreft i nær familie. Når menn med prostatakreft spør om risiko for sønnene sine, gir jeg råd om PSA-testing og eksplorasjon, forteller Overn og legger til: - Generelt har gentesting vært gjenstand for liten diskusjon og oppmerksomhet i fagmiljøet, kanskje i for liten grad. Det har vært mest fokus på PSA.
Liten interesse
Prostatakreftforeningen (Profo) har samme erfaring som Overn.
- Jeg har kanskje bare fått spørsmålet ved et par anledninger. Det ser ut som om menn er lite opptatt av problemstillingen. Flere av operatørene på kontakttelefonen vår forteller at de heller ikke har hatt spørsmål om gentesting i løpet av den siste tiden, sier leder Ulf Lunde i Profo.

Arvelig prostatakreft

- Omkring fem prosent av alle tilfeller av prostatakreft og 10-20 prosent av tilfellene før 60-årsalderen skyldes arv.
- Genfeil i BRCA2 (brystkreftgen 2) gir klart økt risiko for prostatakreft, cirka 20 ganger økt risiko før 60-årsalder.
- Gentesting/-veiledning er aktuelt for:
- Menn med tre eller flere i nær familie med prostatakreft eller to nære slektninger med prostatakreft der begge er under 60 år.
- Menn med kjent forekomst av BRCA-2 mutasjon i familien, eller med påfallende opphoping av brystkreft og/eller eggstokkreft hos yngre kvinnelige slektninger.
- Mange familier vil være i nærheten av de faste kriteriene og skal vurderes individuelt for risiko.
Kilde: Helsedirektoratet/Nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft

Dagens Medisin 16/10