Trombolyse nyttig ved venetrombose

SKRYT I THE LANCET: Dette kommer fram i en artikkel som er nettpublisert i The Lancet, der en gruppe hematologer og radiologer ved Oslo universitetssykehus og Sykehuset Østfold i dag, 13. desember, legger fram resultatene av en randomisert kontrollert studie blant 209 pasienter med dyp venetrombose – blodpropp i beina.

Først ute med dette
Rundt halvparten av dem som rammes av alvorlig blodpropp i beina, får store senskader. Norske forskere er med den nye artikkelen først ute med å vise at en lite brukt tilleggsbehandling kan hindre disse skadene.

– Dette er første gang at noen har vist at man kan redusere senkomplikasjonene ved dyp venetrombose ved å ta i bruk en tilleggsbehandling, sier prosjektleder for studien, professor Per Morten Sandset ved Avdeling for blodsykdommer, Oslo universitetssykehus, til Dagens Medisin.

I en kommentar i det verdensledende tidsskriftet beskrives den norske studien som suksessfull og som et svært viktig kunnskapsbidrag på feltet. Kommentaren konkluderer med at resultatene bør føre til at trombolyse blir tatt i bruk på pasienter med blodpropp i beina.

Postdoktorstipendiat Tone Enden presenterer i dag disse resultatene på en konferanse i USA i regi av American Society of Hematology. Der gjør hun et poeng av at behandlingen som løser opp blodproppen hindret slike senskader – altså posttrombotisk syndrom (PTS) – hos rundt 15 prosent av pasientene i studien, som ble gjennomført ved alle sykehusene i Helse Sør-Øst.

Løser opp proppen hos hver sjette
Rundt halvparten av de vel 200 pasientene i studien ble tilfeldig utvalgt til å få standard behandling med blodfortynnende medisin. Den andre halvparten fikk i tillegg trombolysebehandling, for å løse opp blodproppen. Effekten av behandlingen ble målt etter seks måneder og etter to år. Den skal også måles etter fem år.

Etter to år hadde 55 prosent av pasientene som fikk vanlig behandling utviklet posttrombotisk syndrom sammenlignet med 41 prosent av dem som fikk trombolyse i tillegg.

Slike senskader er smerte, hevelse, kløe, eksem og sårdannelse – typiske kjennetegn på posttrombotisk syndrom (PTS). Det rammer rundt halvparten av personer med alvorlig dyp venetrombose.

Innser behovet for justeringer
Kommentaren i Lancet peker på, til tross for de lovende resultatene, at antallet som får PTS er for høyt i trombolysegruppen. Sandset er enig i at det ikke er snakk om en dramatisk reduksjon, men han tror enkelte justeringer vil kunne føre til at betydelig flere pasienter unngår senplager.

Sandset trekker blant annet fram at prosedyren ble utført på fire steder og at helsepersonellet i studien derfor hadde begrenset erfaring med behandlingen, både selve prosedyren og oppfølgingen i sengepostene. I studien ble også bare ett behandlingsregime testet ut.

– Dersom legene og sykepleierne hadde utført trombolyse mange ganger tidligere og kjent godt til prosedyrene, ville nok resultatet blitt bedre. Sannsynligvis finnes det også mer effektive måter å utføre behandlingen på, og det blir det viktig å forske videre på, sier Sandset.

Han tror at forskjellene mellom de to behandlingsgruppene vil bli enda større ved oppfølgingen etter fem år.

Blødningsfare
Forskerne så en klar sammenheng mellom trombolysebehandling, åpnere vener og lavere risiko for å utvikle PTS.

– De som hadde åpne vener, hadde mye mindre risiko for å utvikle PTS, så det er tydelig at det er viktig å få åpnet venene og få igjen blodstrømmen, påpeker Sandset.

Ved trombolysebehandling får pasientene medikamentet gjennom et kateter i den tette blodåren og dermed rett i blodproppen. Det fører til at en mye lavere dose kan brukes enn om medikamentet ble gitt intravenøst, slik standarden er.

Likevel viser resultatene at trombolysebehandling øker faren for blødning.

– Vi fraråder derfor at metoden brukes på personer med høy blødningsrisiko, sier Sandset.

Ikke lenger eksperimentelt
Trombolyse til behandling av dyp venetrombose har så langt vært ansett som eksperimentell.  Effekten av den kostbare behandlingen har aldri vært dokumentert, og bruken har derfor vært svært begrenset på verdensbasis.

– Vi har for første gang vist at en behandling kan redusere langtidskonsekvensene av blodpropp i beinet. Dette innebærer at behandlingen ikke lenger regnes som eksperimentell og sannsynligvis vil den bli tilbudt i langt større grad, mener Per Morten Sandset.

Prosjektlederen understreker behovet for flere og større lignende studier. I USA har forskere satt i gang rekruttering av 700 pasienter til en lignende trombolysestudie. Når resultatene er klare om noen år, skal de sammenlignes med resultatene i studien til Sandset og kollegene.

Sandset forteller at studien er finansiert av Helse Sør-Øst, Forskningsrådet, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Studien har vært et samarbeidsprosjekt som har involvert alle sykehusene i Helse Sør-Øst.