Hijaber og turbaner inntar sykehusene
De religiøse og flerkulturelle hodeplaggene får innpass i det norske helsevesenet. - Jeg opplever ingen arbeidskonflikter i forbindelse med min religion, eller fordi jeg bruker hijab, sier turnuslege Aisha Akhtar ved Aker universitetssykehus.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Turnuslege Aisha Akhtar ved hjertemedisinsk avdeling på Aker universitetssykehus er annen generasjons pakistaner i Norge, født og oppvokst i Oslo. Hun er praktiserende muslim og opplever sin bruk av det religiøse hodeplagget hijab på jobben som problemfritt.
Ullevål universitetssykehus i Oslo har tatt konsekvensen av utviklingen og laget egne hijabs som står i stil med resten av arbeidsantrekket på sykehuset. Heller ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet har hørt om norske helsearbeidere som føler seg urettferdig behandlet på grunn av hijab, turbaner eller andre religiøse plagg.
Med støtte i loven
Diskusjonen rundt religionsforskjeller og religiøse plagg er blitt en gjenganger i mediene. Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) skapte furore da han erklærte sin støtte til skoler som ønsket å forby elever å gå med ansiktsslør (niqab). Raskt fulgte både hotellbransjen og restaurantbransjen opp med å argumentere at religiøse hodeplagg, som hijab og turban, kan virke distraherende på kundene deres. Ansatte med religiøse hodeplagg var rett og slett dårlig forretning. Diskrimineringsloven fra 1. januar 2006 slår klart fast at bruk av religiøse hodeplagg ikke er saklig grunn for oppsigelse: «Ansattes religions- og livssynsutfoldelse er direkte vernet i diskrimineringsloven, herunder at man også under arbeid kan vise sin religiøse tilknytning ved bruk av ytre kjennetegn eller særlige plagg», ifølge Arbeidstilsynets nettside. Problemfritt
For de ansatte i helsevesenet finnes en egen paragraf. Den klargjør at så lenge hodeplagget tåler kokevask og kan ivareta hensynet til hygiene, er det ikke saklig å forby bruken av religiøse hodeplagg. Informasjonsrådgiver Ingrid Dåsnes sier at Likestillings- og diskrimineringsombudet ikke har fått henvendelser fra norske helsearbeidere som føler seg urettferdig behandlet på grunn av hijab, turbaner eller andre religiøse plagg. Hun ser likevel ikke bort ifra at slike konflikter kan oppstå. Det viser seg at stadig flere flerkulturelle ønsker å jobbe i det norske helsevesenet. Legeyrket er status i mange innvandrermiljøer, og ved noen medisinske fakultet kan man støte på søskenflokker med bakgrunn fra Pakistan, Iran eller Irak. For denne gruppen er det også populært å reise til utlandet for å utdanne seg. Uskyldige reaksjoner
Turnuslege Aisha Akhtar på Aker universitetssykehus har ikke opplevd arbeidskonflikter i forbindelse med at hun bruker hijab. - Pasientene ser raskt at jeg er muslim, og noen kan ha uskyldige spørsmål eller søte kommentarer. Spørsmålene kan for eksempel være om jeg liker meg i Norge og om jeg har klart å innrette meg? Når jeg forklarer at jeg er født og oppvokst i Norge og at jeg er norsk, blir pasientene som regel litt flaue. Fra mine kolleger har jeg aldri fått noen reaksjoner. - Tror du at noen medisinske miljøer kan være mindre aksepterende overfor bruk av hijab? - Det tror jeg faktisk. Jeg ser ikke bort fra at en hijab kan fremprovosere en reaksjon hos for eksempel schizofrene pasienter, sier Aisha Akhtar, som ikke har bestemt seg for hvilket medisinsk felt hun vil arbeide videre med. Flerkulturell ressurs
Ullevål universitetssykehus i Oslo har tatt konsekvensen av at andelen medarbeidere og pasienter med minoritetsspråklig bakgrunn har økt ved sykehuset. For et drøyt år siden ble det opprettet en spesialrådgiverstilling som er tilgjengelig for flerkulturelle ansatte og pasienter. Ifølge rådgiver Anita Walsøe regner man med at ut fra 8500 ansatte har hver sjette medarbeider en flerkulturell bakgrunn. - Jeg ser klart at ansatte med flerkulturell bakgrunn kan ha lettere for å nå frem til pasienter som deler deres oppvekstvilkår. For oss er flerkulturelle medarbeidere en stor ressurs som vi håper å benytte oss bedre av fremover, sier hun. Et annet mål fra sykehusets ledelse er å øke andelen med flerkulturell bakgrunn i lederstillinger. - Vi vil gjerne utvikle oss i takt med samfunnet. Derfor vil en slik økning bare være naturlig, sier Walsøe. Mer hygienisk
Walsøe ser ikke bruken av religiøse hodeplagg som et problem, men fastslår i stedet at det er mer hygienisk å bruke hodeplagg enn å gå med håret løst. - Jeg har aldri hørt om ansatte som har hatt konflikter i forbindelse med dette. Vi på Ullevål har laget egne hijaber som vi låner ut til våre ansatte - på lik linje med bukser og skjorter. Slik kan hijaben stå i stil med resten av arbeidsantrekket. Hun legger til at språk og kommunikasjon mellom de ulike kulturene i sykehusmiljøet er en utfordring på alle nivåer. - Språkproblemer kan føre til farlige misforståelser, og vi må bli flinkere og tydeligere når det gjelder å sette språkkrav. Enkelte flerkulturelle leger tar selv initiativ til språkkurs, og det er veldig positivt. Det tar tid å smelte sammen flere kulturer, og vi er midt i denne prosessen nå. Målet er å kvalitetssikre et tilbud og en behandling til alle våre pasienter - uansett hvilken kultur eller religion de måtte tilhøre, sier Walsøe. Pietistiske norske tradisjoner
Også lege og seniorrådgiver Berit Austveg i Statens helsetilsyn har meninger om temaet flerkulturelle helsearbeidere. Fra 1976 til 1988 ledet hun helsetjenesten for innvandrere i Oslo, og hun uttaler seg gjerne på bakgrunn av sin erfaring med innvandrere og helsespørsmål. - For helsepersonell er det først og fremst viktig å se det unike i hver enkelt pasient. Jeg tror at mer åpenbart mangfold blant helsepersonell, slik at både kulturelle forskjeller og individuelle forskjeller i større grad blir et tema, kan berike miljøet i norsk helsevesen og forbedre kvaliteten på arbeidet bedre. Hun retter en advarende finger mot dagens gammeldagse tenkemåte: - Dersom vi gikk helsestasjonene nærmere etter i sømmene, tror jeg vi vil finne at de i stor grad gjenspeiler tradisjonelle, norske verdier. Også i helseopplysning til befolkningen generelt syns jeg det i stor grad gjenspeiler norske, nesten pietistiske verdier. Kanskje kan særlig denne delen av helsearbeidet få en forfriskende fornyelse dersom innvandrerpersonell i større grad gjør seg gjeldende, og særlig i ledende posisjoner. Det vil kanskje bidra til å gjøre forebyggende helsearbeid blant innvandrere bedre, for eksempel når det gjelder presserende helseproblemer som diabetes og hjerte- og karsykdommer, sier Austveg.
Sluttet med hijab Den norske muslimen og sykepleieren Elisabeth Andersen (39) kjempet for sin rett til å bruke hijab og brukte deretter hijab på jobb i tolv år. Så endret hun standpunkt. - Jeg er aktiv muslim, men mener at religion og kulturmarkeringer ikke har noe på sykehus å gjøre. Det tar bort fokuset fra pasienten, sier sykepleieren Elisabeth Andersen fra Oslo. For tidlig ute?
Hun konverterte til islam som 20-åring, og som følge av sin tro brukte hun hijab i tolv år før hun kom frem til at sykehus ikke er et velegnet sted for å utfolde seg religiøst, uansett religion. - Jeg valgte å legge bort hijaben på jobb. I private sammenhenger er det selvfølgelig noe annet, og jeg bruker skautet fortsatt når jeg ber. Men alt til sin tid. Jeg tror ikke Norge er klar for radikale forandringer innen helsevesenet, sier Elisabeth Andersen, som nå har tatt seg en pause fra sykepleierjobben for å studere. Ute av fokus
Som sykepleierstudent kjempet Elisabeth Andersen for sin rett til å bruke hijab. Hun hadde på seg det spesielle hodeplagget når hun var ute i praksis på sykehusene, og pasientene reagerte ulikt: - Selv om ikke alle bemerket noe direkte, ante jeg en uro. Nordmenn er gjerne slik at hvis de er usikre, så er de tause. Ikledd hijab følte jeg i hvert fall at jeg måtte jobbe med tilliten fra pasientene. Det kjentes ut som om jeg startet på feil side. Hovedfokuset var på meg. Sendt fra himmelen?
Andersen understreker at hun aldri følte seg trakassert når hun bar hijab på jobb. Mange pasienter stilte spørsmål og bemerket hvor søt og feminin hun var med skaut. - Problemet var kanskje at det ble så mye oppstyr. Jeg husker godt en eldre, kvinnelig pasient som tok meg for å være sendt fra himmelen. Hun stirret på meg og hijaben - og plutselig lyste hun opp i et stort smil. Hun konkluderte med at jeg var Jesus som hadde kommet ned på jorden for å hente henne. Der og da var det bare morsomt, men det får en til å tenke. Opphav:
Diskusjonen rundt religionsforskjeller og religiøse plagg er blitt en gjenganger i mediene. Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) skapte furore da han erklærte sin støtte til skoler som ønsket å forby elever å gå med ansiktsslør (niqab). Raskt fulgte både hotellbransjen og restaurantbransjen opp med å argumentere at religiøse hodeplagg, som hijab og turban, kan virke distraherende på kundene deres. Ansatte med religiøse hodeplagg var rett og slett dårlig forretning. Diskrimineringsloven fra 1. januar 2006 slår klart fast at bruk av religiøse hodeplagg ikke er saklig grunn for oppsigelse: «Ansattes religions- og livssynsutfoldelse er direkte vernet i diskrimineringsloven, herunder at man også under arbeid kan vise sin religiøse tilknytning ved bruk av ytre kjennetegn eller særlige plagg», ifølge Arbeidstilsynets nettside. Problemfritt
For de ansatte i helsevesenet finnes en egen paragraf. Den klargjør at så lenge hodeplagget tåler kokevask og kan ivareta hensynet til hygiene, er det ikke saklig å forby bruken av religiøse hodeplagg. Informasjonsrådgiver Ingrid Dåsnes sier at Likestillings- og diskrimineringsombudet ikke har fått henvendelser fra norske helsearbeidere som føler seg urettferdig behandlet på grunn av hijab, turbaner eller andre religiøse plagg. Hun ser likevel ikke bort ifra at slike konflikter kan oppstå. Det viser seg at stadig flere flerkulturelle ønsker å jobbe i det norske helsevesenet. Legeyrket er status i mange innvandrermiljøer, og ved noen medisinske fakultet kan man støte på søskenflokker med bakgrunn fra Pakistan, Iran eller Irak. For denne gruppen er det også populært å reise til utlandet for å utdanne seg. Uskyldige reaksjoner
Turnuslege Aisha Akhtar på Aker universitetssykehus har ikke opplevd arbeidskonflikter i forbindelse med at hun bruker hijab. - Pasientene ser raskt at jeg er muslim, og noen kan ha uskyldige spørsmål eller søte kommentarer. Spørsmålene kan for eksempel være om jeg liker meg i Norge og om jeg har klart å innrette meg? Når jeg forklarer at jeg er født og oppvokst i Norge og at jeg er norsk, blir pasientene som regel litt flaue. Fra mine kolleger har jeg aldri fått noen reaksjoner. - Tror du at noen medisinske miljøer kan være mindre aksepterende overfor bruk av hijab? - Det tror jeg faktisk. Jeg ser ikke bort fra at en hijab kan fremprovosere en reaksjon hos for eksempel schizofrene pasienter, sier Aisha Akhtar, som ikke har bestemt seg for hvilket medisinsk felt hun vil arbeide videre med. Flerkulturell ressurs
Ullevål universitetssykehus i Oslo har tatt konsekvensen av at andelen medarbeidere og pasienter med minoritetsspråklig bakgrunn har økt ved sykehuset. For et drøyt år siden ble det opprettet en spesialrådgiverstilling som er tilgjengelig for flerkulturelle ansatte og pasienter. Ifølge rådgiver Anita Walsøe regner man med at ut fra 8500 ansatte har hver sjette medarbeider en flerkulturell bakgrunn. - Jeg ser klart at ansatte med flerkulturell bakgrunn kan ha lettere for å nå frem til pasienter som deler deres oppvekstvilkår. For oss er flerkulturelle medarbeidere en stor ressurs som vi håper å benytte oss bedre av fremover, sier hun. Et annet mål fra sykehusets ledelse er å øke andelen med flerkulturell bakgrunn i lederstillinger. - Vi vil gjerne utvikle oss i takt med samfunnet. Derfor vil en slik økning bare være naturlig, sier Walsøe. Mer hygienisk
Walsøe ser ikke bruken av religiøse hodeplagg som et problem, men fastslår i stedet at det er mer hygienisk å bruke hodeplagg enn å gå med håret løst. - Jeg har aldri hørt om ansatte som har hatt konflikter i forbindelse med dette. Vi på Ullevål har laget egne hijaber som vi låner ut til våre ansatte - på lik linje med bukser og skjorter. Slik kan hijaben stå i stil med resten av arbeidsantrekket. Hun legger til at språk og kommunikasjon mellom de ulike kulturene i sykehusmiljøet er en utfordring på alle nivåer. - Språkproblemer kan føre til farlige misforståelser, og vi må bli flinkere og tydeligere når det gjelder å sette språkkrav. Enkelte flerkulturelle leger tar selv initiativ til språkkurs, og det er veldig positivt. Det tar tid å smelte sammen flere kulturer, og vi er midt i denne prosessen nå. Målet er å kvalitetssikre et tilbud og en behandling til alle våre pasienter - uansett hvilken kultur eller religion de måtte tilhøre, sier Walsøe. Pietistiske norske tradisjoner
Også lege og seniorrådgiver Berit Austveg i Statens helsetilsyn har meninger om temaet flerkulturelle helsearbeidere. Fra 1976 til 1988 ledet hun helsetjenesten for innvandrere i Oslo, og hun uttaler seg gjerne på bakgrunn av sin erfaring med innvandrere og helsespørsmål. - For helsepersonell er det først og fremst viktig å se det unike i hver enkelt pasient. Jeg tror at mer åpenbart mangfold blant helsepersonell, slik at både kulturelle forskjeller og individuelle forskjeller i større grad blir et tema, kan berike miljøet i norsk helsevesen og forbedre kvaliteten på arbeidet bedre. Hun retter en advarende finger mot dagens gammeldagse tenkemåte: - Dersom vi gikk helsestasjonene nærmere etter i sømmene, tror jeg vi vil finne at de i stor grad gjenspeiler tradisjonelle, norske verdier. Også i helseopplysning til befolkningen generelt syns jeg det i stor grad gjenspeiler norske, nesten pietistiske verdier. Kanskje kan særlig denne delen av helsearbeidet få en forfriskende fornyelse dersom innvandrerpersonell i større grad gjør seg gjeldende, og særlig i ledende posisjoner. Det vil kanskje bidra til å gjøre forebyggende helsearbeid blant innvandrere bedre, for eksempel når det gjelder presserende helseproblemer som diabetes og hjerte- og karsykdommer, sier Austveg.
Sluttet med hijab Den norske muslimen og sykepleieren Elisabeth Andersen (39) kjempet for sin rett til å bruke hijab og brukte deretter hijab på jobb i tolv år. Så endret hun standpunkt. - Jeg er aktiv muslim, men mener at religion og kulturmarkeringer ikke har noe på sykehus å gjøre. Det tar bort fokuset fra pasienten, sier sykepleieren Elisabeth Andersen fra Oslo. For tidlig ute?
Hun konverterte til islam som 20-åring, og som følge av sin tro brukte hun hijab i tolv år før hun kom frem til at sykehus ikke er et velegnet sted for å utfolde seg religiøst, uansett religion. - Jeg valgte å legge bort hijaben på jobb. I private sammenhenger er det selvfølgelig noe annet, og jeg bruker skautet fortsatt når jeg ber. Men alt til sin tid. Jeg tror ikke Norge er klar for radikale forandringer innen helsevesenet, sier Elisabeth Andersen, som nå har tatt seg en pause fra sykepleierjobben for å studere. Ute av fokus
Som sykepleierstudent kjempet Elisabeth Andersen for sin rett til å bruke hijab. Hun hadde på seg det spesielle hodeplagget når hun var ute i praksis på sykehusene, og pasientene reagerte ulikt: - Selv om ikke alle bemerket noe direkte, ante jeg en uro. Nordmenn er gjerne slik at hvis de er usikre, så er de tause. Ikledd hijab følte jeg i hvert fall at jeg måtte jobbe med tilliten fra pasientene. Det kjentes ut som om jeg startet på feil side. Hovedfokuset var på meg. Sendt fra himmelen?
Andersen understreker at hun aldri følte seg trakassert når hun bar hijab på jobb. Mange pasienter stilte spørsmål og bemerket hvor søt og feminin hun var med skaut. - Problemet var kanskje at det ble så mye oppstyr. Jeg husker godt en eldre, kvinnelig pasient som tok meg for å være sendt fra himmelen. Hun stirret på meg og hijaben - og plutselig lyste hun opp i et stort smil. Hun konkluderte med at jeg var Jesus som hadde kommet ned på jorden for å hente henne. Der og da var det bare morsomt, men det får en til å tenke. Opphav:
|
Hodesjal med logo på?
Temaet er lite diskutert, men holdningene til bruk av religiøse hodeplagg i arbeidssituasjon på sykehusene er positive. Sykehusdirektøren i Stavanger foreslår til og med å lage egne hijaber med sykehusets logo på.
Dette er svarene Dagens Medisin fikk da vi kontaktet de største sykehusene i Norge - og spurte om hvordan de stiller seg til ansatte som vil bruke religiøse sjal eller andre typer hodeplagg på jobben.
Positivt i Stavanger Administrerende direktør Gunnar Hall Skavoll ved universitetssykehuset i Rogaland sier at ledelsen ikke har diskutert hvorvidt ansatte kan bruke religiøse hodeplagg på jobben eller ei. - Vi har løselig vært innom temaet, men noen politiske standpunkt er ikke blitt tatt. Dette har egentlig ikke vært et presserende spørsmål hos oss. Men det er klart at om situasjonen krever det, så vil vi se nøyere på dette. Vi ser ikke bort ifra at vi i fremtiden kan lage egne skaut med sykehusets logo på, sier han. Ukjent tema i Tromsø - Vi har medarbeidere fra en rekke kulturer, men ansatte som ønsker å bruke religiøse hodeplagg har jeg aldri hørt tale om, sier sjef for kliniske avdelinger, Trine Magnus, ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). - Derfor har heller ikke dette spørsmålet vært diskutert hos oss. Turban-ja i Buskerud Sykehuset Buskerud har regler for bruk av private hodeplagg. Ifølge informasjonsrådgiver Sissel Hauff kommer hygieniske hensyn alltid først. - Vi har enkelte leger som er sikher og vil bruke turban på jobb. Vårt standpunkt er at om situasjonen tilsier at dette er hygienisk forsvarlig, er det greit fra ledelsens side. Men krever situasjonen at turbanen må fjernes, så må legene følge dette opp. Under en operasjon sier det seg selv at man ikke kan bruke turban eller andre private hodeplagg. Spørsmål om bruk av hijab har vi ikke fått, men her gjelder selvfølgelig lignende retningslinjer, sier hun. Trondheim får kodeks Ved St. Olavs Hospital i Trondheim opplyser studentkoordinator Vigdis Nesgård at spørsmålet har vært oppe flere ganger, spesielt fra studenter som tar praksis ved sykehuset. - Så langt har vi sagt at studenter som har sterke, personlige grunner for å bruke et hodeplagg på jobb, kan gjøre det så fremt plagget er lyst og rent. Vi understreker også at hodeplagget kun må brukes på jobben, sier Nesgård. Hun legger til at St. Olavs i disse dager er i ferd med å utarbeide en ny kodeks for arbeidsantrekk. |
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 14/06
Lindy Vatne
