Oppgavedeling: Mye kan gå galt hvis ufaglærte ikke får gode instruksjoner

Hensiktsmessig oppgavedeling er viktig for bærekraftig bemanning av helsesektoren. Dette handler ikke om at alle skal kunne gjøre alt, men at oppgavene er riktig fordelt ut fra kompetanse. I fremtidens helse- og omsorgstjenester vil sannsynligvis ufaglærte ha en større rolle. Det er derfor viktig å sikre at hensiktsmessig oppgavedeling, som avlaster helsepersonell, uten å gå på bekostning av pasientsikkerheten.

omsorgstjenestene ser etter nye måter å fordele arbeidsoppgavene på. Allerede utgjør personell uten helse- og sosialfagutdanning den største yrkesgruppen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ufaglærte assistenter utfører viktige oppgaver som tjenestene er helt avhengige av. Det er ledelsens ansvar å sørge for at ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å utføre de oppgavene de blir satt til å gjøre.

Farer og fallgruber ved oppgavedeling

I hjemmetjenestene jobber personellet som oftest alene hjemme hos pasientene, noe som innebærer høy grad av selvstendig arbeid. Helsetilsynet har gjort flere tilsyn etter uønskede hendelser i hjemmetjenestene. I noen av sakene har det gått galt i forbindelse med at assistenter har utført helsehjelp. For eksempel ble en pasient livstruende syk etter at en assistent dro til feil adresse og ga pasienten legemidler som tilhørte en annen pasient.

I en annen hendelse fikk en alvorlig syk pasient tilsyn av assistenter som ikke fanget opp at de umiddelbart burde tilkalle hjelp. Personell med helsefaglig utdanning ble først kontaktet etter at pårørende grep inn. Pasienten ble lagt inn på sykehus, hvor hen døde. Det kan være krevende å vite når det ikke holder å skrive opplysninger om forverring inn i journalen, men at det også haster å gi beskjed til personell med helsefaglig bakgrunn. Tjenestene må innarbeide rutiner for god kommunikasjon og samarbeid, slik at assistenter har tilgang på råd og veiledning fra helsefaglig personell når de trenger det.

Assistentene utfører oppgaver basert på opplæringen de har fått og rammebetingelsene de jobber under. Vi ser at ufaglærte kan bli satt i uforutsigbare og kompliserte situasjoner som de ikke har fått tilstrekkelig opplæring til å kunne håndtere. Eksempelvis å håndtere trygghetsalarmer, prioritere hastegrad over telefon og beslutte hva man skal foreta seg ved samtidighetskonflikter. Det bekymrer oss at assistenter blir tildelt slike oppgaver, uten å ha blitt satt i stand til å utføre dem på en trygg måte.

Gjennom tilsyn har vi sett at ufaglærte læres opp til å måle for eksempel oksygenmetning og blodtrykk på pasientene, og å bruke målingene inn i kartleggingsverktøy som NEWS. Samtidig er det ikke gitt tilstrekkelig opplæring til å vurdere når slike målinger bør gjøres, hva målingene kan bety, og når det er mistanke om en alvorlig tilstand med behov for bistand fra personell med helsefaglig utdanning.

Vi har i tilsyn sett at ufaglærte må dra hjem til pasienter uten å vite konkret hva de skal gjøre. Dette kan være nye pasienter som tjenesten har fått ansvar for, eller pasienter som nettopp har kommet hjem fra sykehus, og hvor det ikke har vært tid til å lage en plan som beskriver hva som skal gjøres. At ufaglærte må dra hjem til pasienter uten tilgang på en tydelig oppgavebeskrivelse, mener vi utgjør en fare for uønskede hendelser som svekker pasientsikkerheten og kvaliteten i tjenesten.

Hvordan sikre en trygg oppgavedeling?

Å ha ansatte uten helsefaglig utdannelse i helsevesenet krever tydelige beskrivelser av oppgavene som skal utføres, og hvilke observasjoner det er viktig å gjøre hos den enkelte pasienten. For å oppdage sykdom og forverring, trenger ansatte kompetanse i å gjenkjenne symptomer på alvorlige tilstander.

Det må tilrettelegges for at ansatte har arbeidsoppgaver og ansvar tilpasset sine kvalifikasjoner, og det må være tydelig hva de skal gjøre ved symptomer på at pasientens helsetilstand har endret seg. Ledelsen må sørge for at ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å identifisere situasjoner som krever kontakt med helsepersonell med relevant fagkompetanse. Det må også være rutiner og en kultur som bidrar til lav terskel for at assistenter kontakter personell med helsefaglig utdanning når de er usikre, har spørsmål eller trenger bistand.

Vi mener det er nødvendig med målrettet og tilpasset opplæring og trening for de ufaglærte, hvor innholdet er tilpasset de som ikke har en helsefaglig utdanning fra før. Vurdering av behov for oppfølging må gjøres fortløpende. Dette kan skape trygghet for de ansatte, og samtidig bidra til økt pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenestene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:

NOU 2023: 4. Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Bemanningsutfordringene i helse- og omsorgssektoren – Utfordringsbildet og løsningsdimensjoner. Rapport: Rambøll Management Consulting og Menon Economics, 01.07.2022