Mer faglighet innenfor demokratiske rammer

Befolkningen er opptatt av helse- og omsorgstjenesten vår. Derfor er helse også blant de viktigste sakene i forkant av et valg. 

Gjennom valg setter demokratiet noen rammer for store samfunnsområder – som helse, skole, forsvar, samferdsel og energi. I Norge har alle disse samfunnsområdene sterke fagmiljøer som bidrar til god fagutøvelse. Dette er avgjørende for gode velferdstilbud. 

Fag, folk og penger

Alle samfunnssektorer kan til enhver tid ønske seg både flere folk og mer penger. Men ingen av oss som arbeider i tjenestene kan bestemme de rammene som stilles til vår rådighet. Det er det kun demokratiet som kan gjøre. 

Leder i Overlegeforeningen Ståle Clementsen tar opp viktige temaer og har flere gode poenger i kronikken Faget først – det er slik vi berger sykehusene. 

Han skriver imidlertid også at «Faglig ledelse handler ikke bare om å ta beslutninger i enkeltsaker, men om å forme rammene for hvordan pasientbehandlingen organiseres». 

Ledelse handler alltid om å få til mest mulig innenfor de rammene og ressursene du har til rådighet. Det betyr at du ikke kan være leder uten å ha et helhetlig ansvar for fag, folk og penger. 

Våre felles ressurser

Det å være leder hvor man har en uklar ressursramme – hvor «faget» til slutt skal bestemme hva utgiftsrammen skal bli – er en helt umulig situasjon. Derfor er vår påstand at trangere rammer stiller større krav til faglighet – og derav prioritering. 

De fleste behandlere i helsetjenesten legger til grunn at «faget» er den medisinske behandlingen som tilbys den enkelte pasient. Men det er både mange fagdisipliner innen medisinen, og ytterligere mange andre fagdisipliner i hele helse- og omsorgstjenesten. Det er summen av alles kompetanse og innsats som ivaretar behandling, forskning, utdanning og opplæring.

Politikkens utfordring – vårt ansvar

Tilgangen på personell vil være en begrensende faktor i tiden som kommer. Vi er helt nødt til å løse oppdraget vårt på nye måter. 

Dette understreker det helhetlige lederansvaret for fag, folk og penger. Det å ta vare på de ansatte – rekruttere og bevare tjenestens viktige ressurs – vil være like viktig som å forholde seg til rammene. 

Det vil til enhver tid være sterke interesser som utfordrer fordelingen mellom de ulike samfunnssektorene. Sterke fagmiljøer i vår sektor vil hevde at det vil kreve økte ressurser for å oppebære helse- og omsorgstjenesten på dagens høye nivå. 

På samme måte vil forsvarssektoren si at det krever betydelige ressurser for å bedre forsvarsevnen. Norsk skole krever økt ressursbruk og flere folk for at oppvoksende generasjoner blir best mulige samfunnsborgere. Og sånn kan man selvsagt fortsette. 

Det handler om å finne den fornuftige balansen mellom sektorene. Når det er gjort, er det opp til oss innenfor helse- og omsorgstjenesten å tilstrebe en riktigst mulig fordeling mellom institusjoner, fag, infrastruktur og bemanning. Ledelsen og fagets ansvar blir dermed å skape mest mulig god behandling med tilgjengelige ressurser. 

Effektivisering av offentlig sektor

Forfatter André Mundal har i boken «De flinkeste slutter» vist hvordan det norske samfunnet har lagt på seg kontrollerende funksjoner og sikkerhetsnett – uten at effektiviteten og tjenesteproduksjonen har gått opp. 

Politisk virker det svært krevende å ta opp behovet for effektivisering av offentlig sektor. Som Mundal påpeker: Den enkeltes rett til å gjøre det samme som før er bedre beskyttet enn samfunnets rett til å bevege seg fremover. 

Forsøker man seg på radikal omorganisering i det offentlige medfører det veldig ofte bråk; ledelsen blir angrepet, varslingsinstituttet blir aktivert og negativ presseomtale må påregnes. 

Både helsetjenesten, NAV, Forsvaret og skolen hadde sannsynligvis sett helt annerledes ut dersom man hadde begynt på nytt med å utforme tjenesten. Vi skal ikke skrote dagens tjeneste, men i dette ligger at det å endre eller radikalt omorganisere eksisterende tjeneste er svært krevende. 

Vi tror at ikke bare helsetjenesten – men også andre områder innenfor offentlig sektor – vil ha behov for betydelig omorganisering de neste årene. Dette må ha bred samfunnsmessig forankring – både politisk, blant fagforeningene, brukerorganisasjonene og hos de ansatte.

Dagens ressursbruk ikke god nok

Det er godt dokumentert at vi ikke bruker alle helseressursene våre optimalt. Utfordringen 60-30-10 illustrerer nettopp dette: 60 prosent av medisinske tiltak har god dokumentasjon. 30 prosent har usikker evidens, 10 prosent er i verste fall skadelig. 

Vi har med andre ord fortsatt en stor utfordring med å bruke de ressursene som allerede kommer helsetjenesten til del på best mulig måte. 

Dette er en fagoppgave å løse og vil frigjøre ressurser til andre viktige områder. Ledelse vil derfor alltid handle om fag, folk og penger – og den riktige balansen mellom de tre områdene.