Studier av samfunnsnytte fokuserer ofte ensidig på det som enklest kan tallfestes
Fokusér mer på besutningsrelevante studier av nytte og kostnad, og ikke bare på de kategoriene som lettest kan tallfestes.
I HELSESEKTOREN har det de siste årene vært mange studier av samfunnskostnader. Eksempelvis er det rapportert at samfunnskostnader knyttet til illegale rusmidler på over 25 milliarder, fedme (132 milliarder), og psykiske lidelser (330 milliarder). Hva er verdien av slike undersøkelser?
For de som bestiller studiene - både offentlige og private institusjoner - ligger verdien i den oppmerksomheten det gir et felt, med påfølgende håp om økte bevilgninger. Før slike kostnadsstudier skulle utlyse økte bevilgninger, må man imidlertid stille to spørsmål: Er tallene korrekte? Og selv om de er korrekte, hvordan kan de brukes i en beslutning?
OBJEKTIVE TALL? Mange av beregningene samler en betydelig mengde informasjon om hvor mye man bruker på å behandle ulike sykdommer, kostnader knyttet til konsekvenser som uførhet og arbeidsledighet, og andelen av ulike utgifter som kan tilskrives den underliggende tilstanden - kriminalitet som følge av rusmidler og lignende.
I stedet for studier av kostnadene alene, burde man derfor fokusere på studier som sammenligner endringer i nytte og kostnad knyttet til konkrete tiltak.
Noe av problemet er at man blander overføringer og kostnader i en økonomisk forstand. Når du får penger fra staten, er det en overføring av penger fra noen andre til deg. Det representerer ikke en kostnad for samfunnet slik økonomer definerer det. En samfunnskostnad handler om hvor mye vi som samfunn taper - hvor mye mindre kaken alt i alt blir.
Det andre er at det i mange tilfeller er uenighet om hvilke kategorier som skal tas med. Når det gjelder illegale rusmidler, blir det sirkulært å bruke den høye samfunnskostnaden som begrunnelse for strenge straffer, når kostnadene til fengsel i seg selv utgjør en betydelig del av kostnadene. Kostnaden er ikke en unngåelig ekstern kostnad de påfører oss når det er samfunnet selv som har bestemt at man skal straffe.
Det største problemet for å si om tallet er korrekt, er kanskje den betydelige usikkerheten som er knyttet til beregningen. Små endringer i metoder, ekstrapolasjon, eller andelen som tilskrives ulike forhold, kan få konsekvenser i milliardklassen. Dessverre er det svært få av studiene som setter tall på denne usikkerheten ved å oppgi konfidensintervaller.
BESLUTNINGSRELEVANS. Selv om vi antar at beregningene av samfunnskostnad er nøyaktige og med liten grad av usikkerhet, gjenstår et problem: På hvilken måte skal et slikt tall inngå i en beslutning?
En beslutning om å sette i gang et tiltak, vil veie fordeler mot ulemper. Den logiske bristen består i å anta at en stor samfunnskostnad automatisk representerer et område der man vil få store fordeler ved å sette i gang tiltak. Det som er beslutningsrelevant er ikke størrelsen på samfunnskostnadene, men i hvor stor grad disse endres når man detter i gang et tiltak. Psykiske lidelser fører trolig til betydelige utgifter for samfunnet, men det betyr dessverre ikke at ethvert tiltak mot psykiske lidelser vil redusere kostnaden så mye at det rettferdiggjør tiltaket. I stedet for studier av kostnadene alene, burde man derfor fokusere på studier som sammenligner endringer i nytte og kostnad knyttet til konkrete tiltak. Det gir informasjon som er relevant for en beslutning om å innføre tiltaket eller ikke.
NYTTE. Etter en slik tirade, kunne man kanskje tro at undertegnede mener at studier av samfunnskostnader i seg selv representerer en samfunnskostnad med liten nytteverdi. Det er delvis, men bare delvis sant. Det er et par formildende argumenter. For det første kan man se på slike studier som et første skritt i en større analyse. De identifiserer og tallfester en del kategorier som er nyttige når man skal gjennomføre mer beslutningsrelevante nytte-kostnad studier. Problemet er mer at man sjelden kommer dit. Det er en tendens til å stoppe finansieringen når man har tallfestet kostnaden.
Det andre formildende argumentet er enkelte kostnadskategorier og tall i seg selv noen ganger faktisk er beslutningsrelevante. Det gjelder når man vurderer nivået på avgifter som pålegges for å dekke samfunnets eksterne kostnader knyttet til visse aktiviteter og varer. For eksempel vil kostnadene knyttet til behandling av kreft forårsaket av tobakk, være relevante når man bestemmer avgiften på tobakk.
BESLUTNINGSRELEVANS. For nesten femten år siden hadde Satriksredaksjonen i NRK et tulleinnslag om at kimsing kostet samfunnet 90 milliarder kroner årlig. Det antyder at problemet ikke er nytt, men de påfølgende studiene viser at det er nødvendig med jevnlige påminnelser. Ikke minst fordi fokuset i mange kostnadsstudier blir skjevt når de fokuserer på det som lettest kan tallfestes. En viktig grunn for at vi bryr oss om mange sykdommer - psykiske problemer, problemer knyttet til rusmidler og lignende - er den menneskelige lidelsen de representerer; Reduksjonen i livskvalitet både for personen selv og blant pårørende. Noen ganger er dette inkludert i studiene, men svært ofte har man ikke gode tall på slike konsekvenser og det utelates.
Oppfordringen blir derfor enkel: Fokusér mer på besutningsrelevante studier av nytte og kostnad, og ikke bare på de kategoriene som lettest kan tallfestes.
Ingen oppgitte bindinger
