UTREDE OG FORANKRE: HOD viser til trepartssamarbeidet og ekspertutvalget som skal levere rapport i desember, som forklaring på at forslaget om endringer i og styrking av basisfinansieringen først skal gjelde fra 1. mai 2023. Foto: Vidar Sandnes Foto: Vidar Sandnes

UTREDE OG FORANKRE: HOD viser til trepartssamarbeidet og ekspertutvalget som skal levere rapport i desember, som forklaring på at forslaget om endringer i og styrking av basisfinansieringen først skal gjelde fra 1. mai 2023. Foto: Vidar Sandnes

Foto: Vidar Sandnes

Vil endre fastlegefinansiering – men ikke før mai: – Må utredes

Regjeringen vil styrke og endre fastlegenes basisfinansiering, men først fra 1. mai neste år, fordi det er behov for å utrede, forankre og forberede, ifølge HOD. I Legeforeningen tas budsjettlekkasjene imot med forsiktig optimisme.

Publisert

Problemene i fastlegeordningen har utviklet seg gjennom mange år. Og krisen eskalerer nå raskt. Det er bred enighet om at det haster å gjøre noe for å redde fastlegeordningen.

Skuffelsen var stor da det ikke kom ferske midler til fastlegeordningen i revidert nasjonalbudsjett i mai. Kjerkol har siden den gang pekt på statsbudsjettet for 2023, Støre-regjeringens første helhetlige budsjett, som viktig for fastlegeordningen.

Nå har Kjerkol gitt fasiten, eller i hvert fall deler av den, for hva som kommer av friske midler til fastlegeordningen i regjeringens forslag statsbudsjett for neste år, til VG.

Her kommer det frem at: 

  • 480 millioner skal brukes til å styrke fastlegenes basisfinansiering fra 1. mai neste år. Samtidig skal basisfinansieringen endres slik at pasienter med store og langvarige behov skal få bedre oppfølging.
  • 200 millioner kroner skal sikre ALIS-ordningen, altså utdanning for nye leger som skal bli spesialister i allmennmedisin.
  • 10 millioner kroner skal brukes til infrastruktur for forskning på allmennmedisin.

Budsjettforslagene om ALIS-ordningen og forskningsinfrastruktur skal være gjeldende fra 1. januar 2023.

Det betyr at regjeringen neste år vil bruke 690 millioner kroner på å styrke fastlegeordningen, mens den såkalte helårskostnaden – altså den totale prislappen på forslaget for et helt år – vil være 920 millioner kroner.

HOD: Behov for å utrede og forankre

Dagens Medisin har stilt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en rekke spørsmål for å klarhet i detaljene i forslaget som legges frem i statsbudsjettet torsdag.

– Hvorfor venter man til 1. mai med å styrke basisfinansieringen – er ikke behovet  tilstrekkelig til stede allerede i dag?

– Det er behov for tid til å utrede, forankre og forberede endringen. Vi ønsker en god prosess og foreslår derfor innføring fra 1. mai. Blant annet skal ekspertutvalget levere en rapport i desember, og vi må gjennomføre møter med trepartssamarbeidet, skriver HOD i en epost.

– Hvor mange flere fastlegestillinger tror dere disse endringene vil skape?

– Det er ikke mulig å anslå. Det er blant annet avhengig av valg fastlegene gjør med hensyn til egen listelengde.

– I VG siteres statsråden på «Vi bruker såpass mye penger på basis at nesten ingen leger skal tape på omleggingen». Hvor mange leger har man beregnet kommer til å tape på omleggingen?

– Det er lagt til grunn at maksimalt en prosent skal tape på dette, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en epost til Dagens Medisin.

Med i underkant av 5000 fastleger i Norge, vil det innebære at i underkant av 50 leger vil tape på endringene. 

– Positive signaler

I Legeforeningen tas budsjettlekkasjene imot med forsiktig optimisme.

– Dette er positive signaler, men vi må se på helheten i budsjettet før vi kommer med vår vurdering, sier legepresident Anne-Karin Rime i en SMS til Dagens Medisin.

– Jeg har fortsatt mange spørsmål da flere ting er uklare. Jeg ønsker derfor å få sett hele budsjettet før jeg kommenterer det, sier leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen, som organiserer landets fastleger, i en SMS.

Per 1. august sto 175.000 nordmenn uten en fast lege, en økning fra rundt 120.000 ved regjeringsskiftet i fjor. Ifølge beregninger fra Allmennlegeforeningen kan det reelle tallet være godt over 200.000

Flere sentrale aktører har ropt varsku, deriblant Statens helsetilsynHelsedirektoratet og topplederne ved landets regionale helseforetak.

Powered by Labrador CMS