Gir blåresept-ja til de fleste
Bare hver 25. blåresept-søknad blir avslått av helsemyndighetene, men for enkelte selskaper kan det ta flere år før legemiddelet blir godkjent.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Dette går fram av tall som Dagens Medisin har fått fra Statens legemiddelverk (Legemiddelverket).
I perioden 1. januar 2007 til 28. november 2011 behandlet Legemiddelverket 539 søknader fra ulike legemiddelselskaper. Av disse var det bare 22 - fire prosent - som fikk nei.
Har hatt personellutfordringer
Ifølge oversikten behandles de fleste søknadene i god tid innenfor den forskriftssatte fristen på 180 dager. Likevel bryter Legemiddelverket fristen i en del saker, tolv saker i 2010 og 2008, noen færre de andre aktuelle årene. Den gjennomsnittlige behandlingstiden var på 65 dager i 2010, mens den lengste behandlingstiden var på 262 dager.
Også i 2011 har Legemiddelverket brukt lengre tid i en del saker enn forskriften krever.
- Hva er årsaken til at dere bryter forskriften på denne måten?
- I 2010 hadde vi en del utfordringer på personellsiden, og etterslepet blir dessverre ikke noe bedre i år, beklager avdelingsdirektør Elisabeth Bryn i Avdeling for legemiddeløkonomi.
- Hvor lang tid bruker departementet gjennomsnittlig på å behandle de sakene som dere videresender?
- Det har vi ikke oversikt over, svarer Bryn.
Ekstra tid tar det når Legemiddelverket må videresende blåreseptsøknader til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I løpet av de nesten fem årene som tallene omhandler, ble 17 legemidler, tre prosent, oversendt til politisk prioritering fordi det var ventet at legemiddelet ville påføre staten en merutgift på fem millioner kroner det femte året etter innvilget refusjon - bagatellgrensen.
Etter at Stortinget den 6. desember vedtok neste års helse- og omsorgsbudsjett, er det nå bare fire legemidler som departementet ennå ikke har avgjort blåresept-spørsmålet for.
På vent
Ett av disse legemidlene har imidlertid vært til behandling i departementet i over fire år. Siden november 2007 har legemiddelfirmaet Boehringer Ingelheim ventet på departementets svar på hvorvidt legemiddelet Sifrol (pramipexol) kommer på blå resept ved alvorlig «restless legs»-syndrom.
- Det er beklagelig for pasientene at dette har tatt så lang tid, ikke minst fordi Legemiddelverket har bedømt dette legemiddelet som refusjonsverdig, sier selskapets viseadministrerende direktør Jan Anders Istad.
Også Alzheimer-middelet Ebixa (memantin) fra Lundbeck og antiarytmikumet Multaq (dronedaron) fra Sanofi-Aventis er til departemental behandling - siden henholdsvis desember 2010 og mars 2011.
På eget initiativ foreslo dessuten Legemiddelverket i 2008 for departementet at acetylsalisylsyre bør komme på blå resept ved forebygging av kardiovaskulære hendelser ved aterosklerotisk sykdom.
Heller ikke denne saken er ferdigbehandlet fra departementets side.
Ekspressfart
Da Stortinget behandlet neste års statsbudsjett i plenum tirsdag, ble det klart at to nye medikamenter kommer på blå resept - osteoporosemiddelet alendronat og blodplatehemmeren Briligue (ticagrelor). Det første ble anbefalt av Legemiddelverket i februar 2010, mens ticagrelor ble behandlet i ekspressfart av departementet etter at søknaden ble anbefalt så sent som i høst.
- Det er viktig at pasienter og leger får tilgang til ny og innovativ medisin så raskt som mulig. Dette er første gang at et legemiddel over bagatellgrensen har blitt behandlet så raskt av departementet og Stortinget, sier daglig leder Bjarne Johnson i AstraZeneca.
- Aldri før har en søknad om blåresept blitt behandlet så raskt som denne gangen, konstaterer også Elisabeth Bryn.
- Hvorfor gikk det så raskt?
- Vi har sjelden hatt en sak med så gode data, svarer avdelingsdirektøren.
Så langt i år har Legemiddelverket behandlet 103 søknader og avslått to - Toctino mot håndeksem og Votrient mot nyrekreft.
Ender ikke alltid med søknad
- Hvorfor sier dere ja til de fleste søknadene?
- Vi har ofte møter med firmaene i forkant, og noen ganger sender de ikke søknad fordi de forstår at legemiddelet ikke innfrir de faglige kravene til opptak på blåresept. De store firmaene vet hva som kreves av dokumentasjon og søker dersom det er grunn til å anta at de fyller kriteriene, svarer avdelingsdirektøren.
Dagens Medisin 21/2011