KJØTTKUTT: – Matproduksjon skal gjenspeile utfordringene i norsk kosthold og bidra til bedre folkehelse. Derfor må politikerne støtte opp om kutt i kjøttforbruket, mener artikkelforfatteren.

Helsepolitikerne må konfrontere landbrukspolitikken

Helsepolitikere må tørre å konfrontere dagens landbrukspolitikk. I 2023 må debatten handle om hvordan staten legger til rette for bedre kosthold inkludert kjøttkutt, og om hvordan omstilling i landbruket skal foregå.

Publisert Sist oppdatert
Tanja Kalchenko

DE NYE NORDISKE kostrådene oppfordrer til betydelig kjøttkutt, både for helsen og miljøet. Dette er verken nytt eller kontroversielt, og er anbefalt mange ganger før, av verdens største fagpanel – som blant annet EAT-Lancet 2019, WHOs oppsummering 2022, Danmarks kostråd 2021, USA kostråd 2020, Canadas kostråd 2018, og Belgias kostråd 2017.

SYKDOMSBYRDE. Nordmenn spiser over ett kilo kjøtt per uke. Det siste utkastet til de nye nordiske kostrådene, Nordic nutrition recommendations (NNR 2022), ved Nordisk ministerråd, anbefaler (s. 61) forbruk som er en del lavere enn 350 gram rødt kjøtt per uke. Det anbefales ikke å øke, men gjerne å redusere forbruket av hvitt kjøtt, som er på omtrent 230 gram per uke.

Anbefalingene kommer fordi inntak av mye kjøtt øker risiko for blant annet kreft, hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes. Dette er sykdommer som gir størst sykdomsbyrde, tidlig død – og påfører samfunnet store utgifter.

HELLIG KU? Kosthold er viktig. «Tobakksbruk og usunt kosthald er blant dei viktigaste årsakane til sjukdom og tidleg død», sa helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) under lanseringen av Folkehelsemeldingen 2023 den 31. mars. Til tross for dette uttalte landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) at det ikke er aktuelt å redusere norsk kjøttproduksjon.

Leger og andre i helsevesenet ser mange pasienter som er alvorlige syke og dør for unge. Jeg blir derfor provosert over dagens landbrukspolitikk som fremmer kjøttforbruk. Jeg blir provosert av landbrukspolitikere som ignorerer folkehelsen, og enda mer over helsepolitikere som til nå har vært tause.

Landbruket har vært «en hellig ku» i Norge, og er blitt sjelden konfrontert og kritisert av medier eller politikere. Bondeorganisasjoner og landbrukspolitikere har derfor hatt fritt spillerom.

Landbruket har vært «en hellig ku» i Norge, og har sjeldent blitt konfrontert eller kritisert av medier eller politikere. Bondeorganisasjoner og landbrukspolitikere har derfor hatt fritt spillerom

PRIORITER FOLKEHELSEN! NRK Debatten 27. april var et lyspunkt her. Programleder Fredrik Solvang stilte landbruks- og matministeren, samt regjeringen, til ansvar. Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er kanskje den første norske helsepolitikeren som sa klart og tydelig at folkehelsen skal prioriteres.

Debatten bør ikke handle om landbruk og vern av interesser. Helsepolitikere må tørre å konfrontere dagens landbrukspolitikk. Helsen er viktigst, og matproduksjon bør gjenspeiler utfordringene i norsk kosthold og bidrar til bedre folkehelse. I 2023 må debatten handle om hvordan staten legger til rette for bedre kosthold inkludert kjøttkutt, og om hvordan omstilling i landbruket vil foregå.


Oppgitte interessekonflikter:
Tanja Kalchenko er forfatter av boken «Plantebasert kosthold».

Powered by Labrador CMS