Her er de fornøyde med Helseplattformen:
– Jeg har snakket mye trøndersk for viderekommende
Plunder og heft til tross – ikke alle er misfornøyde med Helseplattformen.
Trondheim kommune var først ute med å koble seg på Helseplattformen. Ved Øya Helsehus opplever de nå at de har bedre tilgang på relevant informasjon, etter at også St. Olavs hospital i november gikk i gang med Helseplattformen, forteller Leif Anders Stuevold.
Stuevold har tidligere jobbet for Helseplattformen som systemarkitekt, før han for to år siden startet ved Øya Helsehus. I begynnelsen av innføringen var det imidlertid ikke helt friksjonsfritt:
– Jeg har snakket mye trøndersk for viderekommende underveis etter at vi startet, og jeg husker også at jeg har blitt frustrert og forbannet og ikke kommet noen vei. Men nå begynner det å bli lenge siden at jeg har stått fast og ikke kommet videre, sier han.
Ved helsehuset tar de ofte imot pasienter som har fått behandling ved St. Olav – i hovedsak eldre pasienter som har varig eller midlertidig funksjonssvikt.
Oppdatert 14. februar: Dagens Medisin har i etterkant av publiseringen av denne saken blitt gjort oppmerksom på at Stuevold i løpet av våren vil jobbe som innleid konsulent for Helseplattformen AS, etter at han avslutter sitt arbeidsforhold med Trondheim kommune. Til Dagens Medisin oppgir han ingen andre bindinger.
Felles journal
Nå, som tidligere, følger det med en epikrise fra behandlende lege på sykehuset når pasienter kommer til helsehuset. Forskjellen er at nå er epikrisen strukturert i stedet for i fritekst. Og kanskje viktigere: Sykehuset, helsehuset, andre kommunale enheter som sykehjem og legevakt, har tilgang til det samme journalsystemet.
– Nå kan vi gå inn og se på alle blodprøvene som finnes i systemet – i hvert fall 30 år tilbake i tid. For pasienter med kroniske organsykdommer så er det av en viss betydning, for eksempel.
Denne tilgangen til journalinformasjon er hele cluet, ifølge Stuevold – det som veier opp for de ulempene med at ikke alt er like intuitivt ennå.
–Vi bruker veldig mye mindre tid på å ringe til sykehuset for å høre hva som er funnet på et eller annet røntgenbilde og slike ting, som vi måtte gjøre før.
Og selv om det er flere klikk, og litt mer arbeid å føre inn i journalen nå enn før, mener Stuevold at det fører til et bedre system.
–Poenget er at hvis vi dokumenterer strukturert i journalsystemet, så står det der for alltid. Før måtte vi skrive det samme hver gang vi skrev journal, selv om tidligere sykdommer ikke hadde endret seg siden sist. Og i stedet for å lete i en lang fritekst om hvordan blodtrykket var sist gang pasienten var inne, står det i den rubrikken der blodtrykket skal stå, sier han.
Har sympati
Stuevold er en av fire leger på hans avdeling på Øya Helsehus – og han har inntrykk av at hans kolleger ser fordelen ved det nye systemet. Men han har likevel sympati med de som opplever problemer med Helseplattformen.
– Det er litt sårbart, dette faget. Det er en jobb som handler om liv og død, og så finner vi i løpet av årene ut en måte å gjøre ting på. Da kan det være vanskelig å begynne å gjøre ting på en annen måte. Denne innføringen er en tilleggsbelastning i en situasjon som er hardere enn den var før. Vi har mye å gjøre og har stor arbeidsbelastning, sier han.
Gikk i fakkeltog – har snudd
En av dem som har vært uttalt motstander mot innføringen av Helseplattformen, men som nå har snudd, er Jørgen Jebens Nordskar. Han er kirurg ved klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer ved St. Olav.
Deres avdeling er dermed en av dem som typisk sender pasienter til Øya Helsehus.
– Det er viktig at de får god informasjon fra oss, men det er nok ikke noe vi merker så godt på kroppen. Det fører kanskje til mindre misforståelser, så jeg skjønner at de har glede av dét, sier han.
I fjor var Nordskar blant dem som gikk i fakkeltog mot innføringen av det nye systemet.
Denne uken la han ut en innrømmelse på en intern facebookgruppe for leger ved St. Olav. Han skrev at det nå går ganske bra i hverdagen, og at det meste fungerer OK for ham.
Til Dagens Medisin sier Nordskar at han nå bruker litt kortere tid på hans oppgaver, og at det er mindre risiko for feil.
– Jeg la det ut som et lite motivasjonskick, og for å høre om det er flere som merker at det går litt bedre, sier han.
– Er det du som har blitt bedre til å bruke systemet, eller systemet som har blitt bedre?
– Det er begge deler. Det er en god del feil som har blitt fikset. Og jeg har blitt flinkere til å lage, og bruke, snarveier, sier han.
Måtte ha hjelp
Frem til 5. januar kunne ikke Nordskar skrive ut sykemeldinger selv i Helseplattformen. Dermed måtte han få leger på andre avdelinger til å ordne det for ham. Det er imidlertid i orden nå.
I Helseplattformen kan brukerne lage seg egne snarveier i systemet, som for eksempel maler på resepter og andre tekster.
– Jeg har blitt flinkere til å lage og bruke disse, sier Nordskar.
Han trekker også frem telefonintegreringen som en bra opplevelse, som lar ham kommunisere med andre ansatte på sykehuset, og sjekke vitale data uten å måtte logge inn på en PC.
Nordskar var i innføringen av Helseplattformen en såkalt «superbruker», noe som betyr at han har hatt lengre tid til å sette seg inn i programvaren enn mange av kollegene hans.
– De fleste jeg er i kontakt med, har en litt tyngre jobb i dag enn de hadde før. Men noen av dem som også har vært superbrukere, har jeg inntrykk av har det jevnt over bedre enn før.
Han påpeker også at Helseplattformen for mange erstattet systemer som var gode fra før av, og trekker spesielt frem det gamle verktøyet som operasjonsplanlegging som han opplevde som bedre enn det som er i Helseplattformen.
– De fleste opplevde nok at det gamle systemet var lettere å bruke, selv om vi får mer informasjon ut av Epics system, sier han.
– Kan oppleves som tregere
Laboratoriemedisinsk klinikk «tjuvstartet» på innføringen av Helseplattformen ved St. Olav. De skrudde på applikasjonen Epic Beaker 7. mars 2020, rett før pandemien gjorde seg gjeldene i Norge.
Klinikksjef Gilda Opland ved klinikken har tidligere sagt til Dagens Medisin at de «ville ha druknet uten nytt system».
I dag, nesten tre år etter at de gikk over til nytt system, sier hun at hun er imponert over egne folk og de rundt som svingte seg rundt, ryddet og strukturerte systemet slik at de hadde full kontroll.
– Men det er fortsatt ting vi ønsker å utvikle og endre, ting som ikke ble ferdig i dette prosjektet, sier hun.
Før de skiftet system, var mye manuelt arbeid – og en hel del av arbeidet var analogt.
– Innen for eksempel mikrobiologi var det mange manuelle rutiner, og mye lå i fysiske i mapper. I dag beskrives alt direkte i systemet.
Hun forteller at det kan bli mye klikking som resultat, som kan oppleves som tregere enn å gjøre det manuelt.
– Kvaliteten, strukturen og tryggheten i digitale løsninger er det store paradigmeskiftet. Det gamle systemet hadde vi ikke klart oss med under pandemien, slår Opland fast.
Ser utfordringene
Men selv om de er fornøyde med Helseplattformen som helhet på laboratoriet, ser Opland at andre avdelinger har utfordringer med den nye programvaren.
– Det er en endringsprosess som utfordrer oss, og jeg har stor forståelse for klinikerne, som kan være stresset og har en mening om Helseplattformen. Vi kan ikke bagatellisere denne opplevelsen.
Innkjøpet av Epic Beaker ble startet før Helseplattformen ble vedtatt innkjøpt, og har dermed vært tidligere ute i prosessen. Beaker er et felles system for farmakologi, medisinsk mikrobiologi, medisinsk biokjemi, medisinsk genetikk og immunologi og transfusjonsmedisin, som nå er fullt integrert i Helseplattformen.
– Vi sto i en annen situasjon da vi innførte det nye systemet. Vi hadde en sterk motivasjon fra før av, og vi var sammen om det. Det blir noe annet med det store sykehuset, som er mer komplekst, med ulike måter å anvende systemer på, sier Opland.
Forsvarte prosjektet – innrømmer problemer
Styreleder Helge Garåsen og administrerende direktør Torbjørg Vanvik i Helseplattformen, har nylig vært ute og forsvart prosjektet. Den 3. februar skrev de en felles kronikk i Adresseavisen, hvor de etterlyste nyanser i dekningen og debatten rundt Helseplattformen.
De skriver: «Kommunene som bruker løsningen, melder om bedre oversikt på flere områder. Hjemmetjenesten bruker mindre tid til dokumentasjon og leting etter opplysninger, og bedre tilgang til opplysninger fra sykehuset gir mer helhetlig forståelse for pasienten.»
De erkjenner også at innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital har vært krevende, og at det trengs mer tid før videre innføring i helseforetakene:
«Det er ikke lett å være første brukere av et system og en arbeidsform ingen i Norge har erfaring med fra før. Det oppleves tungvint og fremmed av noen, og tar tid å mestre. Systemet skal hjelpe oss å oppfylle nye lovkrav, og behovet for gjenbruk av data for bedre styring, forskning og forbedring krever mer strukturert dokumentasjon. Legemiddelsamstemming er blant de nasjonale kravene som fører til ekstra «klikk» for legene. Det er et viktig tiltak for å styrke pasientsikkerheten.»
De tar også opp de tidligere omtalte problemene med e-meldinger, der epikriser, røtgnensvar og så videre ikke har kommet frem til mottakeren.
«St. Olav, Hemit og Helseplattformen har etter omfattende feilsøking og retting sikret at St. Olav nå utveksler data også med systemer som ikke er oppgradert til gjeldende nasjonal standard. Meldingstrafikken overvåkes som før», skriver de.
