Nye metoder for kreftbehandling krever virkelighetsdata i særklasse

Overlevelsen av kreft i langtkommet stadium er blitt mye bedre de siste tiårene. En vesentlig årsak er at det stadig kommer nye og effektive legemidler.

Mange av disse medikamentene er så lovende at det er viktig å få dem raskt i bruk, uten unødvendig venting og byråkrati. Det er ikke alltid tid til å vente på utfallet av store randomiserte studier med mange deltakere for å være sikker på at effekten av de nye medikamentene er bedre enn de vi allerede har. Ny, dyr medikamentell kreftbehandling godkjennes derfor raskere enn før.

At pasienter med svært alvorlig kreftsykdom får raskere tilgang til de mest lovende legemidlene, gir håp og kan gi flere gode levedager for de som er rammet.

Ut i virkeligheten

Men noen kreftmedisiner som ser lovende ut på tegnebordet og i nøye kontrollerte studier, kan vise seg å ha mindre effekt og gi større bivirkninger enn ventet når de kommer ut i «den virkelige verden». Andre kreftlegemidler kan vise seg å ha effekt for flere pasienter og kreftsykdommer enn man opprinnelig så for seg.

Utfordringen er dermed at vi ikke vet hvor effektive medisinene faktisk er i «den virkelige verden».

Studiene forteller oss at behandlingen er sikker, og tilsynelatende effektiv, men vi vet ikke akkurat hvor godt den virker, og heller ikke alltid nøyaktig hvilke pasientgrupper som har effekt av et medikament. Personer som deltar i kliniske randomiserte studier er en nøye utvalgt gruppe av kreftpasienter, gjerne yngre, og uten andre sykdommer, i motsetning til mange «vanlige» kreftpasienter. Studiene utføres ofte av spesialtrenet personell, som er gode til raskt å plukke opp bivirkninger og behandle dem. Pasientene overvåkes hele veien ekstra nøye. Når medisinene «slippes løs» i samfunnet derimot, er det ikke sikkert at kreftmedisinene verken brukes likt eller at pasientene følges opp like tett.

Derfor er begrepet «virkelighetsdata» et nyord som det er verdt å gjøre seg kjent med for alle som er interessert i rask og avansert medisinsk nyvinning. Slike data fra den virkelige verden, eller «real world data» vekker interesse fra kreftforskere over hele verden. Ved å overvåke nye behandlinger enda tettere når de slippes løs fra laboratoriet og ut i den virkelige verden, er det nemlig mulig å få nye og lovende medisiner raskt ut til pasientene – samtidig som vi kan rigge et sikkerhetsnett som fanger opp medisiner som ikke virker like godt som antatt. Dermed kan vi justere bruken av dem – enten til andre grupper av pasienter – eller til og med trekke medisinen helt fra markedet.

Norsk fordel

Her til lands står vi i en særstilling for nettopp å beregne viktig skreddersydd statistikk som kan være grunnlaget for slike justeringer. Med det kan vi bidra til etterlengtet kunnskap for kreftpasienter over hele verden. Det kan vi fordi vi har så gode helseregistre, og så god oversikt over alle kreftforløp i landet.

For mange pasientgrupper har vi til og med uvurderlig informasjon om pasientenes egen opplevelse etter at de får en kreftdiagnose, og hvilke plager og bivirkninger både sykdommen og behandlingen eventuelt fører med seg. Slike rutinemessige, pasientrapporterte data er noe ganske nytt. Dette er svært viktig informasjon, hvor både pasienter med kreft og en del som ikke har kreft blir spurt hvordan de har det. Ved å sammenlikne de to gruppene kan vi skille mellom vanlige plager og hva som skyldes kreftsykdommen og behandling.

I Norge har vi altså en unik posisjon i verdenssammenheng for å kunne bidra raskt med virkelighetsdata og statistikk, og med det øke kunnskapen om ulike medisiner betraktelig.

Alle må bidra

For å få det til er vi avhengige av et tett og godt samarbeid mellom den offentlige helsetjenesten, helseregistre og den private legemiddelindustrien. Vi må ha en åpen og konstruktiv dialog om hvordan vi skal måle effekt av et medikament og hvilken statistikk vi skal beregne. Og vi må ha et system som legger til rette for smidige justeringer og endringer i bruk av medisiner etter hvert som vi etablerer ny kunnskap.

Hva trengs?

Vi trenger først og fremst forståelse for at arbeidet med å generere og tilgjengeliggjøre skreddersydd statistikk om kreftbehandling må prioriteres.

Videre trenger vi forståelse fra både industri, helsevesen, myndigheter og pasientgrupper for at når vi kommer med resultatene, så vil det vise seg at noen kreftlegemidler ikke virker like godt for alle. Noen kreftmedikamenter vil gjøre det temmelig dårlig. Da vil noen bli både skuffet og sinte.

I en tid der kreftbehandling blir stadig mer individuelt tilpasset og skreddersydd, er dette likevel en viktig og riktig utvikling. Hvordan vi analyserer og bruker slike virkelighetsdata, og får omsatt dette i raskt tilgjengelig statistikk, blir et viktig nybrottsarbeid.

Derfor er det nødvendig at alle gode krefter bidrar, og er med på å jobbe konstruktivt og kreativt. På den måten kan vi gjøre smidige justeringer og tilpasninger, slik at så mange pasienter som mulig får så effektiv og skånsom behandling som mulig. Det er jo det vi alle ønsker.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Forfattere: 

Giske Ursin

Direktør, Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet

Petter Brandal

Overlege og onkolog, Onkologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Styreleder Onkologisk Forum, Nestleder, Hjemesvulstregisteret

Arne Stenrud Berg

Overlege og onkolog, Onkologisk avdeling, Vestre Viken

Prostatakreftregisteret

Egil Støre Blix

Overlege og onkolog, Kreftavdelinga, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Brystkreftregisteret

Unn Merete Fagerli

Overlege og onkolog, Kreftklinikken, St.Olav

Fagrådsleder, Register for lymfoide maligniteter

Hanne Mari Hamre

Overlege, Onkologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus, Fagrådsleder, Pankreaskreftregisteret

Åslaug Helland

Overlege og onkolog, Kreftklinikken, Oslo Universitetssykehus, Lungekreftregisteret

Kari Dolven Jakobsen

Overlege og onkolog, Kreftklinikken, Oslo Universitetssykehus, Melanomregisteret

Magnar J. Johansen

Overlege og onkolog, Kreftavdelinga, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tykk- og endetarmsregisteret

Einar Stensvold

Overlege og onkolog, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, Barnekreftregisteret

Kjetil Boye 

Overlege, Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus, Sarkomregisteret

Kathrine Woie

Overlege, Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus, Fagrådsleder, Gynekologisk Kreft