Helseangst gir uførhet

Resultatene er hentet fra en norsk epidemiologisk undersøkelse blant over 6800 personer, som var i 40-årsalderen på midten av 1980-tallet.
– Vi ble overrasket over to ting: At helseangst på nivåer som fører til uføretrygd er langt mer utbredt enn vi antok, og at stor grad av helseangst er like stor risikofaktor som angst og depresjon, uttaler førsteforfatter Arnstein Mykletun til Dagens Medisin.
Én av ti
Epidemiologiske studier har vist at hypokondri som diagnose, rammer i underkant av én prosent av befolkningen. Forskerne bak studien fant betydelig økt risiko for uføretrygding blant de ti prosentene som hadde mest symptomer. Halvparten av disse hadde så høyt nivå av helseangst at risikoen var femdoblet.
– Vi trodde på forhånd at uførhet som følge av helseangst var forbeholdt en liten og eksklusiv gruppe. Helseangst er vanlig blant pasienter i allmennpraksis og i spesialisthelsetjenesten, sier dr. psychol. Mykletun, som er postdoc.stipendiat ved Universitetet i Bergen og forsker ved Folkehelseinstituttet.
Uavhengig risikofaktor
Den sterke sammenhengen mellom uførhet og helseangst er robust, også når det justeres for angst, depresjon, somatiske symptomer og somatiske diagnoser.
– Helseangst er faktisk en like sterk eller sterkere risikofaktor for uføretrygd som angst og depresjon. Likevel var det ingen i vårt materiale som ifølge trygdeerklæringen ble uføretrygdet for en hypokondridiagnose, bemerker Mykletun.
Hjelp å få
Trøsten for dem som lider av hypokondri er at god behandling hjelper. Ifølge Mykletun antyder et pågående forskningsarbeid at kognitiv atferdsterapi har god langtidseffekt hos dem som fikk behandling.
– Risikoen for å bli ufør er liten hos langtidsoppfulgte pasienter som får god behandling, også hos dem med svært høyt nivå av helseangst. Dette viser at prognosen i denne gruppen kan være god dersom riktig behandling anvendes, understreker Mykletun.