Døgn eller dag?

I 2026 stoppet Stortinget anbudsprosessen mellom HSØ og de private tilbyderne av rehabilitering. Stikk i strid med fagplanen i fysikalsk medisin og rehabilitering, ønsket politikerne å øke antallet døgnplasser. Nå er rehabiliteringsavtalene i Helse Sør-Øst (HSØ) signert, til en årlig verdi på 1,2 milliarder kroner En stor del, trolig opp mot eller over 50%, av behandlingen gis til pasienter med funksjonelle lidelser.

Døgnbasert, spesialisert rehabilitering varer over uker og er kostbart. Ved funksjonelle lidelser er effekten i tillegg sparsomt dokumentert. En studie vi publisert i Jama Network Open i desember 2024, viste gode resultater for poliklinisk oppfølging av pasienter med long covid. Behandlingen var basert på kognitive og atferdsterapeutiske prinsipper og innebar kun 4 konsultasjoner pr pasient i snitt. Denne behandlingen viste seg å være både trygg og effektiv. Nå har vi også publisert en helseøkonomisk kost-effektanalyse basert på den samme studien. Analysen vurderer behandlingen i et helsetjenesteperspektiv. Funnene burde være interessante og nyttige både for helsepersonell, ledere, beslutningstakere og politikere.

Relevant studie

I en kost-effektanalyse estimeres ressursbruken (kostnader) og helseeffekten (kvalitetsjusterte leveår, QALY) av både den nye behandlingen (intervensjon) og det som er vanlig oppfølging (kontroll). Målet er å beregne en inkrementell kost-effekt brøk (ICER) som tolkes som kostnaden per ekstra effekt. Hovedfunnet i analysen er tydelig: Den polikliniske oppfølgingen var både billigere og mer effektiv enn vanlig behandling. I helseøkonomien kalles dette en dominerende strategi. Et annet funn var redusert bruk av helsetjenester i intervensjonsgruppen etter endt behandling, noe som bidrar til videre økte kostnadsforskjeller over tid.

Studien er høyst relevant for anbudet innen rehabilitering og for diskusjonen om døgn- eller dagbehandling. Årsaken er at privat, døgnbasert rehabilitering var den desidert største kostnadsdriveren for pasientene som fikk vanlig oppfølging (kontrollgruppen) i studien. I kontrollgruppen ble det registrert 42 døgnopphold hos private tilbydere i HSØ, med en snittlengde på tre uker. Selv med et svært forsiktig estimat på 16 000 kroner i uken, er disse 42 oppholdene alene dyrere enn hele den polikliniske oppfølgingen. Hva et døgnopphold i privat institusjon faktisk koster, er dog skjermet av strengt hemmelighold. En norsk studie fra 2022 viste at den faktiske totalkostnaden for et privat opphold på 3,5 uker ligger på rundt 150 000 kroner per pasient.

Behov for begge deler

Hele 1 432 pasienter mottok døgnbasert rehabilitering for long covid i HSØ mens studien pågikk (2022–2023, tall fra RKE). Som vurderingslege ved Regional koordinerende enhet (RKE), er det min klare oppfatning at pasiententgruppene er helt sammenlignbare når det gjelder alvorlighet, varighet og symptomtrykk. Selv med det forsiktige estimatet til de 1 432 pasientene, utgjør tre ukers døgnopphold nesten 69 millioner kroner. Sannsynligvis er summen langt høyere.

Jeg vil ikke bastant hevde at dag er bedre enn døgn. Det er åpenbart behov for begge deler, avhengig av tilstand, funksjonstap mm. Men jeg har ingen tro på at mer døgnbehandling er det rette. Selv WHO peker på utfordringer med tverrfaglig rehabilitering. Det er ikke alltid lett å få et stort team med ulike yrkesgrupper til å trekke i samme retning. Behandlingen kan bli for generell, uten en rød tråd. Kanskje langvarig oppfølging bare fører til at det tar lengre tid før man kommer i gang med det som faktisk virker?

Helse Sør-Øst RHF har et «sørge for ansvar» for gode og likeverdige helsetjenester. Et lett tilgjengelig, kortvarig poliklinisk tilbud vil være den beste løsningen på det. Vi har klart å vise at det er effektivt ved long covid og tenker at samme metodikk og opplegg med fordel kan benyttes for andre pasientgrupper med beslektet klinikk. Dette er et viktig innspill i en tid hvor det er mangel på ressurser. 

Interessekonflikter: Tom Farmen nerli er førsteforfatter av de to artiklene som er utgangspunktet for diskusjonen og jobber også i en bistilling som vurderingslege ved RKE i HSØ.