Helse Nord har seg selv å takke

Kronikk: Tirill Sten Ingebrigtsen, foretakstillitsvalgt, Nordlandssykehuset
Henrik Wang-Iversen, foretakstillitsvalgt, Universitetssykehuset i Nord-Norge
Mariann Smith-Novik, foretakstillitsvalgt, Finnmarkssykehuset
Nina Mørkved, foretakstillitsvalgt, Helgelandssykehuset

PROBLEMET ER IKKE desentraliserte organisasjonsstrukturer, men manglende handlingsvilje til å ta de grepene som trengs for å skaffe fagfolk i nødvendige stillinger.

Fagfolkene finnes, men Helse Nord må gjøre seg attraktiv og tilby konkurransedyktige arbeidsbetingelser.

UNDER PRESS. Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er under hardt press, og dette merkes særlig godt i Helse Nord, som beskriver en kritisk mangel på fagfolk. NRK Nordland meldte i distriktsnyhetssendingen 13.mars at foretakene i helseregion nord sliter med økt pågang og lange ventelister. Samtidig står 110 psykolog-/psykologspesialiststillinger og 60 psykiaterstillinger i landsdelens fire helseforetak vakante.

I Helse Nords virksomhetsrapport for januar 2023 fremgår det at regionen kommer vesentlig dårligere ut enn øvrige regioner innen psykisk helse. Mens gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter innen psykisk helsevern for voksne er på henholdsvis 48, 58 og 52 dager i Helse Vest, Helse Midt og Helse Sør-Øst, må pasienter i nord vente gjennomsnittlig i 73 dager før de får behandling.

UTE AV STYRING. Andelen av fristbrudd i Helse Nord ligger på svimlende 29 prosent, mot null, åtte, ti og tre prosent i de øvrige regionene. For pasienter som fortsatt venter, er gjennomsnittlig ventetid på 76 dager i nord, mot henholdsvis 37 og 38 dager i region Vest og Sør-Øst. Fristbrudd og ventetid er altså skyhøyt over tilsvarende tall fra de øvrige regionene, og rimer dårlig med regjeringens styringsmål nr. 1: «Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling».

I psykisk helsevern er fagfolkene den viktigste ressursen. Uten fagfolk kan man ikke levere forsvarlige tjenester. Da fortsetter ventelistene å vokse, og de som allerede har et tilbud, risikerer å få behandlingen sin avkortet for å gi plass til nye pasienter. Konsekvensen av underbemanning er at befolkningen i Nord-Norge får et dårligere psykisk helsetilbud enn i resten av landet.

PARADOKSET. Overfor NRK Nordland hevder fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli, at man har gjort det man kan for å rekruttere kvalifisert helsepersonell til disse stillingene. Denne påstanden kjenner ikke artikkelforfatterne, som er psykologtillitsvalgte, seg igjen i. Helse Nord har over mange år unnlatt å ta utfordringene innenfor psykisk helsevern på alvor.

Samtidig som det mangler fagfolk i Helse Nord, utdannes det flere psykologer i landsdelen enn noen gang tidligere. Tall fra psykologforeningen viser dertil en eksplosiv vekst i antall psykologer som de siste to årene har begynt å jobbe i privat sektor. Det er med andre ord ikke mangel på fagfolk som er problemet, men heller at Helse Nord ikke evner å rekruttere og beholde dem.

EKSTREM SITUASJON. Årsakene til dette er mange. Helseforetak over hele landet har utfordringer med å rekruttere helsepersonell. Regional rapport «Ekstern turnover» fra Helse Vest, publisert i 2022, oppsummerer de viktigste årsakene til at fagfolk slutter: Høy arbeidsbelastning, dårlig ledelse, ugunstige arbeidstider, lav bemanning, manglende faglig utvikling og karrieremuligheter, samt for dårlige lønns- og arbeidsvilkår.

Situasjonen i Helse Nord er ekstrem sammenlignet med resten av landet. Den økonomiske krisen har vært varslet i lang tid. I psykisk helsevern har fristbrudd og innleie fra vikarbyrå gjort dramatiske innhugg i budsjettene. Dette kunne sannsynligvis ha vært unngått dersom foretaksgruppen i Helse Nord hadde lyttet til tidligere advarsler og tatt grep for å sikre tilstrekkelig bemanning.

VIRKELIGHETSFORSTÅELSEN? Det er innenfor somatikken at de største budsjettavvikene i Helse Nord har fått lov til å vokse. Det hjelper imidlertid lite å peke på somatikken når psykisk helsevern må være med på å betale regningen. Det siste eksemplet på dette er beslutningen om å utsette byggestart av nytt psykisk helse- og rusbygg ved UNN/Åsgård på ubestemt tid. Også i Nordlandssykehuset utsettes byggeprosjekt innen psykisk helsevern. Begge steder er eksisterende bygningsmasse uegnet til forsvarlig og moderne behandling. Dette påvirker tjenestetilbudet til befolkningen i hele landsdelen.

Når fagdirektør Geir Tollåli forteller NRK at det ikke finnes fagfolk, snakker han ut ifra en virkelighetsforståelse som dessverre virker å være rådende i Helse Nord. Han kan støtte seg på rapporten fra Helsepersonellkommisjonen, som på bakgrunn av senere års utvikling konkluderer med at hele Helse-Norge må forberede seg på dårligere tilgang på helsepersonell i fremtiden.

FALITTERKLÆRINGEN. Vi mener at Helse Nord her følger Helsepersonellkommisjonen i å male fanden på veggen. Det er nærliggende å anta at de krevende arbeidsforholdene som har dominert i helse og omsorgstjenestene de senere år er en viktig forklaring på personellmangelen. Et reelt løft av helsesektoren kan gi positivt utslag på rekruttering og stabilisering, som også andre har tatt til orde for.

Denne virkelighetsforståelsen kommer også til uttrykk gjennom Helse Nords plan om å utrede strukturendringer fra små sårbare til større robuste fagmiljøer. Det fremstår nærmest som en fallitterklæring at Helse Nord forutsetter at det ikke er fagfolk nok å rekruttere når det planlegges for fremtidens helsevesen i Nord-Norge.

FINNES DET HANDLINGSVILJE? Denne marsjordren skaper bekymring for nye nedskjæringer i psykisk helsevern. Her er ikke problemet desentraliserte organisasjonsstrukturer. Problemet er manglende handlingsvilje til å ta de grepene som trengs for å skaffe fagfolk i nødvendige stillinger.

Fagfolkene finnes, men Helse Nord må gjøre seg attraktiv og tilby konkurransedyktige arbeidsbetingelser. Dette er nødvendig for å sikre likeverdig behandling for innbyggere i Nord-Norge, forsvarlige arbeidsforhold for helsepersonell og stanse utviklingen av et todelt helsevesen.

Psykisk helsevern i Nord-Norge er underdimensjonert og underbemannet. Løsningen er ikke å sentralisere tjenesten i håp om å spare noen ekstra kroner på omstillingen.

Ingen oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatterne oppgir ikke andre interessekonflikter enn de yrkesroller, profesjon og verv de besitter.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 05-utgavenReferanser: Se www.dagensmedisin.no/debatt.